Emosjon, sinnsbevegelse, følelse, affekt, er en persons reaksjon på opplevelser.

Emosjonen er nær forbundet med personens motiv og drifter, idet den gjerne oppstår når behov enten blir tilfredsstilt eller tilfredsstillelsen blir hindret, samtidig som emosjonen selv kan virke som en drivkraft for atferden. Også kognitive (tankemessige) forhold er viktige for emosjoner, idet personens fortolkning av situasjonen er avgjørende for hvilken emosjon som utløses. Emosjon kan studeres fra en opplevelsesmessig side, fra en fysiologisk side, og gjennom uttrykk og annen følelsesmessig atferd.

Opplevelsesmessig kan man skjelne mellom lystbetonte og ulystbetonte emosjoner. Forskere antar noen emosjoner som grunnleggende, for eksempel sinne, frykt, glede, avsky, overraskelse; andre emosjoner antas å være avledet fra disse. Av betydning for hvordan vi opplever og beskriver en emosjonell tilstand, for eksempel glede, sinne, sjalusi og så videre, er blant annet vår oppfatning av den situasjonen vi befinner oss i, personlighetsmessige forhold og lignende. For eksempel vil glede være et resultat av at noe ønsket inntreffer; tristhet eller skuffelse er et resultat av at noe ønsket ikke inntreffer.

Atferdsmessig uttrykkes de ulike emosjonene ved typiske atferdstendenser; sinne uttrykkes ved aggressiv atferd, frykt ved flukt, glede ved omfavnelse og så videre. Slike typiske atferdsformer har også spesifikke funksjoner; flukt ved redsel gir beskyttelse, angrep på et truende objekt nøytraliserer trussel og så videre. Ansiktsuttrykk ved ulike emosjoner viser liten variasjon i forskjellige kulturer.

Fysiologisk beskrives en emosjon ved en kroppslig aktiveringstilstand, hvor særlig det autonome nervesystemet, endokrine kjertler og enkelte lavere hjernesentra, blant annet hypothalamus og det limbiske system, er virksomme. Dette gir opphav til flere kroppslige forandringer, blant annet i respirasjon, blodtrykk, puls, hudtemperatur, svetteutskillelse, muskelspenning og fordøyelse. Selv nokså forskjellige emosjonelle opplevelser kan ha samme fysiologiske aktiveringstilstand. Ved ekstreme og/eller langvarige påkjenninger kan dette føre til stressreaksjoner, se stress og psykosomatiske sykdommer.

Moderne emosjonsforskning er påvirket av Charles Darwins The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872). Emosjoner antas å ha en viktig tilpasningsfunksjon, hvor emosjonelle uttrykk blir signaler av betydning i sosial interaksjon. Det faktum at slike uttrykk viser likhetstrekk over forskjellige arter og inntreffer uavhengig av læring innen en art (barn som er født blinde, viser emosjonelle uttrykk tilsvarende seende barn), tilsier at de er sterkt biologisk betinget. Emosjoner berører mange aspekter ved måten mennesker og dyr fungerer på. Dette sees ikke minst ved fysiologiske endringer ved emosjoner, hvor organismen stilles i beredskap til å tåle og yte mer enn vanlig. Følelsesmessig opplevelse og uttrykk er viktige holdepunkter for vurdering av en persons personlighet og psykiske tilstand. Tilpasningsproblemer og psykiske lidelser kjennetegnes ofte ved emosjonelle vansker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.