I sin samtid var Maria beryktet for sin skjønnhet. Hun var høy etter datidens standarder og ble dessuten beskrevet som sjarmerende, vittig og elegant. Moderne historikere har vært delt i synet på den skotske dronningen, men flere slutter seg likevel til det tragiske bildet av en romantisk heltinne som stadig trådte feil i den vanskelige balansegangen mellom undersåttenes forventninger og kongelig verdighet. Tidens restriktive kvinnesyn tatt i betraktning ble denne oppgaven spesielt vanskelig for Maria.
Maria blir ofte sammenlignet med sin engelske kusine Elizabeth 1., som i motsetning til den skotske dronningen motsatte seg tidens krav om ekteskap og barn. Begge var svært intelligente, men ble som kvinner sterkt undervurdert av klassen av mannlige aristokrater som omga dem. Deres personligheter var også ulike. Der Elizabeth var makelig og forutseende, var Maria både impulsiv og vilkårlig i sin gjerning som dronning. Fordi Elizabeth nektet å gifte seg, lyktes hun i å holde mektige interesser ved hoffet i sjakk. Maria derimot, fikk sine planer og anseelse stadig sabotert av lunefulle og ærgjerrige ektemenn.
Marias liv, og da særlig konflikten mellom de to dronningene, har inspirert en lang rekke dramatikere og filmskapere. Friedrich Schiller skildrer maktkampen mellom Maria og Elizabeth i dramaet Maria Stuart (1800), som senere dannet grunnlaget for Donizettis opera Maria Stuarda (1835). I Norge fikk Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Maria Stuart i Skottland fikk sin premiere ved Christiania theater i 1865. Blant de aller nyeste bidragene kan spillefilmen Mary Queen of Scots (2018) nevnes. Filmen ble regissert av Josie Rourke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.