Maria Stuart (skotsk dronning)

Faktaboks

Maria Stuart
Maria Stewart, engelsk Mary Stuart, kalt Mary, Queen of Scots
Født
8. desember 1542, Linlithgow, Skottland
Død
8. februar 1587, Fotheringhay Castle, England
Maria Stuart
Maria Stuart var dronning i Skottland fra 1542 til 1567. Malt rundt 1560.
Av .

Artikkelstart

Maria Stuart var dronning i Skottland fra 1542 til 1567. Hun var datter av Jakob 5 og Maria av Guise, og vokste opp ved det franske hoffet. Hun kom tilbake til Skottland i 1561, men ble som katolikk upopulær blant de protestantiske skotske aristokratene. Hun tvunget til å abdisere i 1567 og ble etterfulgt av sønnen Jakob 1.

Maria søkte tilflukt hos kusinen Elizabeth 1, som var dronning av England. Det ble starten på 20 års fangenskap. I 1586 ble det til slutt avslørt at Maria hadde tatt del i en sammensvergelse mot Elizabeth (Babington-sammensvergelsen), og hun ble stilt for en domstol og dømt til døden året etter.

Tidlige år

Frans II
Maria Stuart og ektemannen Frans, kongen av Frankrike. De to giftet seg da de var henholdsvis 16 og 14 år gamle.
Av /Bibliothèque Nationale de France.

Maria var Jakob 5s eneste ektefødte barn, og bare seks dager gammel da faren døde. Hennes rett til den skotske tronen ble umiddelbart anerkjent og hun ble kronet i september 1543. Før hun fylte ett år var Maria allerede blitt en brikke i maktspillet mellom Skottland, England og Frankrike.

Henrik 8 av England ville gjerne sikre herredømme over Skottland, og tvang skottene til å gå med på en forlovelse mellom Maria og Henriks sønn Edvard. Skottene fortsatte imidlertid å motsette seg ekteskapet, og med sin franske mors hjelp ble Maria i 1548 forlovet med kronprins Frans av Frankrike. For å sikre Marias trygghet mot engelskmennenes «rough wooing» (brutale frieri), ble hun samme år sendt til Frankrike og bestefaren Claud de Guise. Moren Maria av Guise var deretter tidvis i Frankrike med datteren, og tidvis i Skottland hvor hun i en periode (1554–1560) tjente som regent for Maria.

Eksil i Frankrike

Maria ble oppdratt og utdannet som Frankrikes framtidige dronning og i tråd med datidens høviske idealer. Hun lærte håndarbeid, dans, og sang, og behersket dessuten fransk og latin. Kilder forteller imidlertid at det sto dårlig til med morsmålet skotsk, og at Maria som dronning av Skottland foretrakk å snakke fransk.

Oppdragelsen i Frankrike førte dessuten til en religiøs splittelse mellom Maria, som forble katolikk, og det skotske aristokratiet som gradvis omfavnet den protestantiske reformasjonen. I 1558 ble Maria Stuart gift med Frans, og underskrev da en avtale om at Skottland skulle arves av den franske kongen hvis Maria døde uten arvinger. Med John Knox som fører gjorde de skotske protestantene opprør mot denne ordningen. De fikk hjelp fra den engelske dronningen Elizabeth 1, som fryktet at Maria skulle gjøre krav på England.

Protestantene seiret i 1560, og i Edinburghtraktaten ble det fastslått at alle franske soldater skulle forlate Skottland. Maria måtte samtidig si gi opp kravet på den engelske tronen. Samme år døde dessuten både moren Maria av Guise og mannen Frans 2. Da det i 1561 dessuten oppsto konflikt mellom Maria og svigermoren Katarina av Medici dro den nå 18 år gamle dronningen tilbake til Skottland for å ta over regjeringsmakten på egne vegne.

Dronning

Maria ankom Skottland i august 1561, i spissen for en delegasjon av franske aristokrater og hoffdamer. Hun ble hjertelig mottatt av skotske katolikker som ønsket å gjøre Maria til gallionsfigur for en katolsk restaurasjon i Skottland. Men dronningen søkte i stedet kompromiss med protestantene, og hennes ankomst til Skottland ble derfor fulgt av en noen års fredelig sameksistens mellom protestanter og katolikker. Handlingsrommet til Maria ble imidlertid begrenset av et aktivt regjeringsråd ledet av hennes protestantiske halvbror James Stewart, jarlen av Moray.

Forholdet til England sto øverst på den utenrikspolitiske dagsordenen. Den protestantiske Elizabeth 1 var blitt dronning av England i 1558, og Maria, som aldri hadde ratifisert Edinburghtraktaten, ønsket formell anerkjennelse som Elizabeths arving. Dette nektet Elizabeth å gå med på, men tonen er likevel hjertelig i de tidlige brevene som er bevart mellom dronningene. Begge uttrykte et sterkt ønske om å treffes, men på grunn av de franske hugenottkrigene ble et lenge planlagt møte mellom Maria og Elizabeth avlyst i siste liten.

I 1565 giftet Maria seg med Henry Stuart, lord Darnley. Darnley var etterkommer av Henrik 7 av England, og ekteskapet styrket dermed Marias krav på den engelske tronen. Sønnen Jakob ble født i 1566. Ekteskapet forverret imidlertid forholdet til England betraktelig, og fra nå av forsøkte Elizabeth aktivt å stikke kjepper i hjulene for Marias regime.

Mordet på Rizzio

Mordet på David Rizzio
I 1566 ble David Rizzio, Marias katolske privatsekretær og nære rådgiver, myrdet foran øynene på henne.

Darnley viste seg dessuten som en smålig og lettkrenket mann, med en hang til drukkenskap og voldelige utbrudd. Til Darnleys store forsmedelse nektet Maria ham kongetittelen og ekteskapet surnet raskt. Ektefellene så hverandre sjelden. I 1566 stormet Darnley og en mobb av oppviglerske aristokrater inn i den gravide dronningens spisesal i Holyroodhouse og myrdet David Rizzio, Marias katolske privatsekretær og nære rådgiver, foran øynene på henne. Etter å ha kommet seg fra sjokket fikk Maria imidlertid overtalt sin mann til å tro at han selv snart ville bli offer for sine medsammensvornes planer. De flyktet derfor i sikkerhet til Dunbar, men returnerte snart til Edinburgh i spissen for en stor gruppe støttespillere. Aristokratene som hadde stått bak mordet på Rizzio ble nødt til å flykte landet.

Mordet på Darnley

Darnley var likevel blitt en plage for dronningen, som nå ga tydelig uttrykk for at hun ønsket å bli kvitt ham. Natt til 10. februar 1567 ble en bygning ved Kirk O'Fields, der Darnley oppholdt seg, sprengt i luften. Darnley, som ble funnet død på plenen utenfor den ødelagte bygningen, hadde imidlertid kvelningsskader. Om Maria var innblandet i mordet på ektemannen er omstridt, men James Hepburn, jarlen av Bothwell ble snart anklaget for mordet. Han ble likevel frifunnet, sannsynligvis under påvirkning av dronningen. Straks etter bortførte han Maria, og bare få måneder etter giftet hun seg med ham. Det brøt da ut ny oppstand blant det skotske aristokratiet, som hadde fått nok av Marias usannsynlige innfall. Hun ble slått av en opprørshær i slaget ved Carberry Hill og tvunget til å si fra seg tronen til fordel for sin sønn med Darnley, Jakob 6. Bothwell rømte via Shetland til Norge og døde senere i dansk fangenskap.

Eksil i England

Maria Stuart

Maria Stuart. Bildet er av ukjent kunstner mens hun satt i fangenskap i England («Anglicæ captivit» øverst til venstre på bildet). Maleriet er nå utstilt ved National Gallery, London.

Maria Stuart
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Henrettelsen av Maria Stuart
Henrettelsen av Maria Stuart, tegnet av statssekretæren Robert Beale (1541–1601), som var øyenvitne og skrev referatet fra henrettelsen.

I 1568 prøvde Maria å ta makten igjen, men ble slått i slaget ved Langside. Hun rømte deretter til England for å få hjelp av kusinen Elizabeth. For å kompromittere Maria i katolikkenes øyne ble det satt i gang en undersøkelse av hennes rolle i mordet på Darnley. De åtte såkalte kassettbrevene inkriminerer dronningen, men spørsmålet om brevenes ekthet har vært omstridt helt siden 1500-tallet.

I England ble Maria holdt i varetekt av dronning Elizabeth. Flere brev er bevart fra Maria hvor hun trygler sin slektning om et møte og om hjelp til å gjenvinne den skotske tronen. Marias rykte og frykten for de religiøse motsetningenes sprengkraft gjorde det imidlertid vanskelig for Elizabeth å støtte kusinen, selv om hun ofte ga uttrykk for et ønske om det til et mer motvillig riksråd. Maria ble derfor værende i fangenskap, og hun traff heller aldri Elizabeth.

Det langvarige oppholdet i England gjorde Maria til samlingspunkt for en rekke katolske sammensvergelser mot Elizabeth. Alle komplottene ble imidlertid ble avverget av Elizabeths spionsjef Walsingham. I 1586 avslørte han at Maria selv hadde sluttet seg til målet om å drepe Elizabeth i det såkalte Babington-komplottet. Hun ble stilt for domstol og dømt til døden. Av frykt for de utenrikspolitiske konsekvensene av drapet på en monark nølte imidlertid Elizabeth med å iverksette dødsstraffen. Ifølge datidens juridiske praksis hadde hun heller ingen rett til å henrette et annet kongedømmes overhode etter sitt eget kongedømmes lover. På initiativ fra riksrådet ble Maria likevel halshugget på slottet Fotheringay 8. februar 1587.

Henrettelsen av Maria vakte voldsom oppsikt i Europa, og førte til en storm av protester fra de katolske landene. For dem framsto Maria som en martyr for katolisismen, og det ble foreslått å kanonisere henne. For Filip 2 av Spania bidro henrettelsen til å rettferdiggjøre det senere invasjonsforsøket mot England med Den spanske armada.

Personlighet og ettermæle

I sin samtid var Maria beryktet for sin skjønnhet. Hun var høy etter datidens standarder og ble dessuten beskrevet som sjarmerende, vittig og elegant. Moderne historikere har vært delt i synet på den skotske dronningen, men flere slutter seg likevel til det tragiske bildet av en romantisk heltinne som stadig trådte feil i den vanskelige balansegangen mellom undersåttenes forventninger og kongelig verdighet. Tidens restriktive kvinnesyn tatt i betraktning ble denne oppgaven spesielt vanskelig for Maria.

Maria blir ofte sammenlignet med sin engelske kusine Elizabeth 1, som i motsetning til den skotske dronningen motsatte seg tidens krav om ekteskap og barn. Begge var svært intelligente, men ble som kvinner sterkt undervurdert av klassen av mannlige aristokrater som omga dem. Deres personligheter var også ulike. Der Elizabeth var makelig og forutseende, var Maria både impulsiv og vilkårlig i sin gjerning som dronning. Fordi Elizabeth nektet å gifte seg lyktes hun i å holde mektige interesser ved hoffet i sjakk. Maria derimot, fikk sine planer og anseelse stadig sabotert av lunefulle og ærgjerrige ektemenn.

Marias liv, og da særlig konflikten mellom de to dronningene, har inspirert en lang rekke dramatikere og filmskapere. Friedrich Schiller skildrer maktkampen mellom Maria og Elizabeth i dramaet Maria Stuart (1800), som senere dannet grunnlaget for Donizettis opera Maria Stuarda (1835). I Norge fikk Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Maria Stuart i Skottland fikk sin premiere ved Christiania theater i 1865. Blant de aller nyeste bidragene kan spillefilmen Mary Queen of Scots (2018) nevnes som ble regissert av Josie Rourke.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg