Maria Stuart. Maleri av ukjent kunstner. National Gallery, London.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Maria Stuart var dronning i Skottland 1542–1567. Hun var datter av Jakob 5 og Maria av Guise, vokste opp ved det franske hoffet.

I 1558 ble Maria Stuart gift med den senere Frans 2, og underskrev da en avtale om at Skottland skulle gå til den franske kongen hvis hun døde uten arvinger. Med John Knox som fører gjorde de skotske protestantene opprør. De fikk hjelp fra Elizabeth 1, som var redd Marias krav på England. Protestantene seiret i 1560, og Maria måtte si fra seg tittelen som dronning av England. Samme år døde Frans 2, og da hans mor Katarina av Medici satte seg imot at Maria ble dronning av Frankrike, dro hun i 1561 til Skottland. Her ble hun som katolikk og franskvennlig sett på med mistro.

I 1565 giftet hun seg med sin fetter Henry, lord Darnley, og mente at hun kunne gå inn for en katolskvennlig politikk. Her ble hun støttet av sin italienske sekretær, Rizzio, men de protestantiske lorder gjorde opprør. De ble slått, men Darnley var krenket fordi han ikke ble medregent; i 1566 fikk han drept Rizzio ved en sammensvergelse, og utropte seg selv til konge. Han var nå blitt en plage for Maria, og i 1567 ble han drept. Om Maria var innblandet i sammensvergelsen, er omstridt, men den ledende var jarlen av Bothwell. Han ble anklaget for mordet, men frifunnet. Straks etter bortførte han Maria, og bare få måneder etter giftet hun seg med ham. Det brøt da ut oppstand, og Bothwell rømte. Maria måtte overgi seg og sa fra seg tronen til fordel for sin sønn med Darnley, Jakob.

I 1568 prøvde Maria å ta makten igjen, men ble slått og rømte til England. For å kompromittere Maria i katolikkenes øyne ble det satt i gang en undersøkelse av hennes forhold til mordet på Darnley. Her spilte kassettbrevene en viktig rolle. I England ble Maria sentrum for en rekke katolske sammensvergelser mot Elizabeth. I 1586 ble det bevist at Maria hadde tatt del i en sammensvergelse mot Elizabeth sammen med den spanske sendemann (Babington-sammensvergelsen), og hun ble stilt for domstol og dømt til døden. Elizabeth nølte med å sette dommen i verk. Maria ble henrettet på slottet Fotheringay 8. februar 1587. Det vakte voldsom oppsikt i Europa og førte til krigsutbruddet mellom Spania og England (den store armada).

Mange diktere har behandlet Marias skjebne (blant andre Schiller i dramaet Maria Stuart, og Bjørnson i Maria Stuart i Skotland).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.