Felix Mendelssohn-Bartholdy

Felix Mendelssohn Bartholdy av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Felix Mendelssohn-Bartholdy var en tysk komponist, pianist og dirigent. Hans musikk tilhører tidlig-romantikken. Samtidig var hans musikalske ideal de wienerklassiske mestere. Han var påvirket av og gjorde meget for øke forståelsen for Bachs og Händels musikk. Bare 20 år gammel, i Berlin i 1829, dirigerte han en oppførelse av Bachs «Matteuspasjon», den første utenfor Leipzig etter Bachs død. Oppførelsen fikk stor betydning for Bach-renessansen.

Mendelssohns musikk synes formfullendt. Skjønnhetskravet var absolutt for ham, overdrivelser av ethvert slag var noe han unnvek. En innvending man har møtt på bakgrunn av dette, er at hans musikk kan ha noe utvendig og overfladisk over seg. Men dette har måttet vike i lys av nyere forskning som karakteriserer ham som «den klassisistiske romantikeren». Hans musikk viser ingen radikal og gjennomgripende utvikling. Derimot finner man en utvikling fra ungdomsårenes musikalske uttrykk preget av påfallende kontrastrikdom, delvis eksperimenterende, men i en lys og optimistisk grunntone mot et mer innesluttet og et ikke så kontrastrikt musikalsk uttrykk i hans senere verk.

Mendelssohn har skrevet musikk i de aller fleste sjangere, men langt fra alle hans verk er utgitt, en viktig årsak til at ikke alle sider ved hans musikk er like kjent.

På Mendelssohns initiativ ble musikkonservatoriet i Leipzig – «Hochschule für Musik und Theater ’Felix Mendelssohn Bartholdy’» – grunnlagt i 1843, en institusjon som hurtig utviklet seg til en av de mest velrenommerte i Europa og som fikk svært stor betydning for europeisk musikk. En rekke av våre norske komponister og instrumentalister har studert ved dette konservatoriet – mest kjent er Edvard Grieg og Johan Svendsen.

Mendelssohn ble i sin barndom og tidlige ungdom influert av Johann Sebastian Bach, Carl Philip Emanuel Bach, Händel, Haydn, Mozart og Beethoven. De 12 strykersymfoniene komponert mellom 1821 og 1823 da Mendelssohn var mellom 12 og 14 år, viser dette. Symfoni nr. 1 i c-moll, som kom et år senere, viser at i tillegg til Beethoven var Carl Maria von Weber et viktig forbilde.

Som Mendelssohns første modne verk regnes oktetten i Ess-dur for strykere op. 20 fra 1825, ouverturen til «En midtsommernattsdrøm» fra 1826 samt de to strykekvartettene op. 12 (1829) og 13 (1827). Oktetten i Ess-dur er kjent for sin utstrakte bruk av kontrapunktiske virkemidler. Siste sats begynner med en åttestemt fugato-del i tillegg til sitat fra et utsnitt av Halleluja-koret fra Händels «Messias». Med ouverturen til «En midtsommernattsdrøm» viser Mendelssohn en side han skulle bli spesielt kjent for – den utsøkte evnen til å skrive lette og elegante scherzosatser for orkester. De to strykekvartettene op. 12 og 13 viser at han har gjort et inngående studium av Beethovens siste strykekvartetter. Med de nevnte fire ungdomsverkene viser Mendelssohn innen fylte 20 år en grunnleggende forståelse av komposisjonsteknikker som form, harmonikk og kontrapunkt i tillegg til å beherske orkesterinstrumentene til fulle.

Mellom symfoni nr. 1 i c-moll fra 1824 og hans siste symfoni – i a-moll med tilnavnet «Den skotske» – skjer der en tydelig utvikling av Mendelssohns musikalske uttrykk. C-moll-symfonien ble påbegynt i 1824 og viser en utadrettet delvis dramatisk, men likefullt glad og positiv kontrastrikdom. A-moll-symfonien ble avsluttet etter revisjoner i 1842 og viser en utvikling mot en sterkere innadvendt og fortettet stemning. Samtidig viser han i flere av sine orkesterverk en påfallende varhet for naturopplevelser. Det begynner med ouverturen til «En midtsommernattsdrøm» fra 1826. Som kontrast til avsnitt med lyrisk-dramatisk uttrykk skaper han avsnitt med et alvedansliknende scherzopreg. Orkesterouverturene «Hebridene» op. 26 komponert 1829–1832 og «Meeresstille und glückliche Fahrt» op. 27 komponert 1828–1834 er naturpoemer, men ikke av ’sturm und drang’-typen, men poemer med et kultivert og tilbakeholdt uttrykk der dramatiske partier kontrasteres med lettere scherzopregede deler. Det samme er tydelig også i fjerde symfoni, «Den italienske» fra 1833, og «Den skotske» fra 1842. Reise- og naturopplevelser er lett å lese inn i begge symfoniene, men her sprenges ingen grenser eller overdrives ikke klassisismens emosjonelle uttrykk. Det patetiske og eksalterte var fremmed for ham.

Blant Mendelssohns konserter finnes to klaverkonserter – nr. 1 i g-moll op. 25 fra 1831 og nr. 2 i d-moll op. 40 fra 1837 – som ikke spilles så ofte lenger. Begge er typiske for Mendelssohn ved sin scherzoaktige karakter i yttersatsene med en vakker melodisk mellomsats som kontrast. Heller ikke her overdriver han det musikalske uttrykk. Derimot er tempoet i yttersatsen svært oppdrevet og viser at han var en fremragende pianist som behersket klaveret til fulle. Langt oftere enn klaverkonsertene spilles derimot hans berømte fiolinkonsert i e-moll op. 64, den er blitt til et av hovedverkene i sin sjanger. Konserten forener lyriske og virtuose elementer på en utsøkt måte. Man legger dessuten merke til at Mendelssohn søker enhet og sammenheng i verket ved at det mellom første og andre sats ikke er opphold. Den langsomme innledningen til konsertens tredje sats blir i tillegg en bro mellom andre og tredje sats. Samme forsøk på å skape enhet finner man også i symfonien i a-moll , «Den skotske». Mendelssohn har angitt at symfonien skal spilles uten opphold mellom satsene.

Mendelssohn skrev sitt første kammermusikkverk 10 år gammel, mens oktetten op. 20 ble komponert 16 år gammel. Han skrev i tillegg syv strykekvartetter, men de er blitt stående i skyggen av Beethovens kvartetter. Derimot regnes hans to klavertrioer – nr. 1 i d-moll op. 49 fra 1839 og nr. 2 i c-moll fra 1845 – for å høre med blant hans fineste verk.

1800-tallet var klaverets århundre og perioden oversvømmes av karakterstykker for klaver. Blant de aller mest kjente er Mendelssohns åtte hefter med «Sanger uten ord». Stykkene har sangens lengde og har som regel en sangs melodiske kvalitet – begge deler gjorde disse stykkene til svært populære klaverstykker blant det musikkelskende publikum på 1800-tallet. I tillegg har han skrevet en rekke andre og lengre klaverstykker, så som sonater og variasjoner – alt musikk som viser Mendelssohns store pianistiske evner.

Blant Mendelssohns mest kjente musikk er hans scenemusikk til Shakespeares «En midtsommernattsdrøm», første gang fremført i 1843, med ouverturen fra 1826 og bryllupsmarsjen som de mest kjente. I scenemusikken fanger Mendelssohn den romantiske eventyrstemningen på en uforlignelig innsmigrende måte. I tillegg har han komponert scenemusikk også til andre skuespill, men uten at de har oppnådd samme berømmelse som «En midtsommernattsdrøm». Det handler om musikk til Sofokles' skuespill «Antigone» og «Ødipus i Kolonos» samt Racins «Athalie».

To verk står frem bland Mendelssohns korverk – oratoriene «Paulus» fra 1836 og «Elias» fra 1846/47. «Paulus» oppnådde stor popularitet mens han levde. Imidlertid klarte ikke oratoriet konkurransen med Händels «Messias», Bachs «Juleoratorium» og «Matheuspasjonen» eller hans eget oratorium «Elias».

Annerledes da med oratoriet «Elias» som hadde stor suksess ved premieren i 1846 med Mendelssohn selv som dirigent. Det har senere beholdt sin store popularitet, spesielt i den engelsktalende verden – «Elias» innehar andreplassen etter Händels «Messias» i popularitet i England. Det er et bestillingsverk fra Birmingham-festivalen og hadde opprinnelig tysk tekst, men ble oversatt til engelsk like før uroppførelsen. Som modell anvendte Mendelssohn Bachs og Händels oratorier. Begge oratoriene viser at hans musikalske uttrykk er tidlig-romantikkens – anvendelsen av orkester og kor viser hans forfinede lyrisk-romantiske uttrykk.

Mendelssohn var født i Hamburg, men familien flyttet etter kort tid, i 1811, til Berlin. Han hadde tre søsken hvorav den ene, Fanny, viste betydelige musikalske evner. Familien var jødisk og meget velstående og der kultur ble høyt verdsatt. Kunstnere, musikere og vitenskapsmenn var ofte gjester i hjemmet. I 1816 konverterte familien til kristendommen og tok navnet Mendelssohn Bartholdy.

Bare seks år gammel fikk Mendelssohn klaverundervisning av sin mor, og i Berlin fikk han klaverundervisning av Ludwig Berger (1777–1839). Ti år gammel begynte han å studere kontrapunkt og komposisjon med Carl Friedrich Zelter (1758–­1832) i ved Berlin Sing-Akademie. Zelter var leder for akademiet og en stor beundrer av Johann Sebastian Bach hvilket han overførte til sin elev. Bare 20 år gammel, i 1829, framførte Mendelssohn Bachs «Matteuspasjon» ved akademiet, den første fremførelse av dette verket utenfor Leipzig etter Bachs død. Bach var på denne tiden nesten gått i glemmeboken, og oppførelsen regnes som begynnelsen på Bach-renessansen.

Tidlig på 1830-tallet foretok Mendelssohn flere studiereiser til Italia, England, Wales og Skottland. Da Zelter døde i 1832, hadde Mendelssohn håpet å få ta over som leder av Sing-Akademiet, men lyktes ikke med det. I stedet kom han de nærmeste årene til å arbeide delvis i England, delvis i Düsseldorf der han ble ansatt som musikkdirektør i 1833. Noe av det første han gjorde var å oppføre Händels oratorium «Israel i Egypt» etter å ha funnet originalmanuskriptet til oratoriet i London. Dette ble starten på en Händel-renessanse i Tyskland, motsvarende Bach-renessansen fra 1829.

På denne tiden fikk Mendelssohn tilbud om flere viktige stillinger i Tyskland. Blant disse valgte han i 1835 å bli dirigent for Gewandhaus-orkesteret i Leipzig. I Leipzig kastet han seg med full tyngde inn i arbeidet på de fleste områder av byens musikkliv – han arbeidet med orkestret, operaen, Thomanerkoret samt flere andre kor- og musikkinstitusjoner i byen. I tillegg viet han tid også til å arbeide i Berlin. Her komponerte han en del kirkemusikk samt skuespillmusikk. Arbeidet med Gewandhaus-orkestret hevet orkestret til et nivå det ikke tidligere hadde hatt.

I 1843 grunnla han «Hochschule für Musik und Theater ’Felix Mendelssohn Bartholdy’» sammen med Ignaz Moscheles og Robert Schumann. Høyskolen ble kjent som Leipzig-konservatoriet, det eldste i Tyskland og ble etter hvert et av de mest fremragende musikalske læresteder i Europa.

En ny utgave av Mendelssohns samtlige verk ble påbegynt i 1960, et arbeid som har brakt for dagen en mengde verk man ikke kjente til. Antallet verk er meget omfangsrikt. I tillegg begynte man på en ny utgave av Mendelssohns brev i 1968, noe som har gitt dypere innsikt i personen Mendelssohn.

Bortsett fra for symfoniene er verkene i oversikten nedenfor ordnet kronologisk etter sjangere:

  • 12 symfonier for i all hovedsak strykere, 1820–1824
  • Symfoni nr. 1 i c-moll op. 11, 1824
  • Symfoni nr. 2 i B-dur op. 52, «Lobgesang», 1840
  • Symfoni nr. 3 i a-moll op. 56, «Den skotske», 1842
  • Symfoni nr. 4 i A-dur op. 90, «Den italienske», 1833
  • Symfoni nr. 5 i d-moll op. 107, «Reformasjonssymfonien», 1830
  • Ouverture til «En midtsommernattsdrøm» op. 21, 1826
  • Ouverture til «Hebridene» op. 26, 1829–1832
  • Ouverture til «Meerestille und glückliche Fahrt» op. 32, 1833
  • Ouverture til «Ruy Blas» op. 95, 1839
  • «Antigone» (Sofokles) op. 55, 1841
  • «En midtsommernattsdrøm» (Shakespeare) op. 61, 1843
  • «Athalie» (Racine) op. 74, 1843–1845
  • «Ødipus i Kolonos» (Sofokles) op. 93, 1844–1845
  • Konsert for klaver og strykeorkester i a-moll, 1822
  • Konsert for klaver og orkester i g-moll op. 25, 1830–1831
  • Konsert for klaver og orkester i d-moll op. 40, 1837
  • Konsert for 2 klaver og orkester i E-dur, 1823
  • Konsert for 2 klaver og orkester i Ass-dur, 1824
  • Konsert for fiolin og strykeorkester i d-moll, 1822
  • Konsert for fiolin, klaver og strykeorkester i d-moll, 1823
  • Konsert for fiolin og orkester i e-moll op. 64, 1838–1844
  • Rondo brilliant for klaver og orkester i Ess-dur op. 29, 1834.
  • Sonate for fiolin og klaver i f-moll op. 4, 1823
  • Sonate for fiolin og klaver i F-dur, 1838
  • Sonate for bratsj og klaver i c-moll, 1823–1824
  • Sonate for cello og klaver i B-dur op. 45, 1838
  • Sonate for cello og klaver i D-dur op. 58, 1842–1843
  • Strykekvartett i Ess-dur, 1823
  • Strykekvartett i a-moll op. 13, 1827
  • Strykekvartett i Ess-dur op. 12, 1829
  • Strykekvartett i D-dur op. 44 nr. 1, 1837–1838
  • Strykekvartett i e-moll op. 44 nr. 2, 1837–1838
  • Strykekvartett i Ess-dur op. 44 nr. 3, 1837–1838
  • Strykekvartett i f-moll op. 80, 1847
  • Strykekvintett i A-dur op. 18, 1826, 1832
  • Strykekvintett i B-dur op. 87, 1845
  • Oktett for strykere i Ess-dur op. 20, 1825
  • «Lieder ohne Worte», åtte samlinger, 1830–1845
  • Rondo capriccioso i E-dur op. 14, 1827
  • Sonate i g-moll op. 105, 1820-1821
  • Sonate i E-dur op. 6, 1825
  • Sonate i B-dur op. 106, 1827
  • Variations sérieuses i d-moll op. 54, 1841
  • Tre preludier og fuger op. 37, 1836–1837
  • Tre fuger, 1839
  • Preludium i c-moll, 1841
  • «Paulus» op. 36, 1836
  • «Elias» op. 70, 1846–­1847
  • Magnificat for soli, kor og orkester, 1822
  • «Vom Himmel hoch», kantate, 1831
  • «Wir glauben all», kantate, 1831
  • «Ach Gott, vom Himmel sieh darein», kantate, 1832
  • Tre motetter op. 39, 1837
  • Salme 42 op. 42, 1837–1838
  • Salme 114 op. 51, 1839
  • Salme 95 op. 46, 1841
  • Salme 98 op. 91, 1843
  • Tre motetter op. 69, 1847
  • «Die erste Walpurgisnacht» (Goethe) for soli, kor og orkester op. 60, 1830–1832

Hertil kommer en rekke korsanger, duetter og solosanger med klaver.

  • Cooper, John Michael & Julie D. Prandi, red.: The Mendelssohns : their music in history, 2002, isbn 0-19-816723-7, Finn boken
  • Mercer-Taylor, Peter: The life of Mendelssohn, 2000, isbn 0-521-63972-7, Finn boken
  • Radcliffe, Philip: Mendelssohn, 3rd ed., 1990, isbn 0-460-86029-1, Finn boken
  • Richter, Arnd: Mendelssohn : Leben, Werke, Dokumente, 1994, isbn 3-7957-8202-3, Finn boken
  • Todd, R. Larry: Mendelssohn : a life in music, 2003, isbn 0-19-511043-9, Finn boken
  • Todd, R. Larry, red.: Mendelssohn and his world, 1991, isbn 0-691-02715-3, Finn boken
  • Werner, Eric: Mendelssohn : a new image of the composer and his age, 1963, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.