Felix Mendelssohn-Bartholdy

Felix Mendelssohn Bartholdy av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Felix Mendelssohn-Bartholdy, tysk komponist; sønnesønn av M. Mendelssohn, bror av F. Mendelssohn-Bartholdy.

Mendelssohn tilhørte en velstående jødisk familie, og vokste opp i et rikt kulturelt miljø. Familien konverterte til kristendommen i 1816, og tok da navnet Bartholdy i tillegg til slektsnavnet Mendelssohn. Han studerte hos L. Berger (klaver), E. Rietz (fiolin) og C. F. Zelter (teori). Han opptrådte offentlig som pianist allerede 9 år gammel, og fikk sine første verker fremført 1820; 17 år gammel hadde han ferdig ouverturen til En midtsommernattsdrøm. Etter omfattende konsertreiser til Storbritannia, Italia og Frankrike ble Mendelssohn 1833 musikkdirektør i Düsseldorf, 1835 leder for Gewandhausorkesteret i Leipzig, hvor hans konserter ble høydepunkter i datidens europeiske musikkliv. Sammen med Robert Schumann, Ferdinand David og Moritz Hauptmann grunnla han 1843 konservatoriet i Leipzig, og underviste der i perioder.

Mendelssohn etterlot seg en meget stor produksjon: symfonier, flere orkesterouverturer, en fiolinkonsert, klaverkonserter og tallrike andre verker for klaver (bl.a. Lieder ohne Worte, Sanger uten ord), kammermusikk, oratorier, scenemusikk, kvartettsanger, duetter og en rekke romanser, bl.a. til tekst av Heinrich Heine (Auf Flügeln des Gesanges, På sangens vinger).

I siste halvdel av 1800-tallet vokste det frem en sterk reaksjon mot Mendelssohns musikk, særlig anført av Richard Wagner. I det nazistiske Tyskland ble han, fordi han var jøde, forsøkt utradert av musikkhistorien. Disse forhold medvirket til at det tradisjonelle synet på Mendelssohn som komponist lenge var preget av feil- og undervurdering: Han ble oppfattet som en sosialt privilegert person, og som komponist en wienerklassisk epigon.

Fornyet interesse for Mendelssohn i de senere år har imidlertid gitt utgangspunkt for en nyvurdering. Gjenoppdagelse av en lang rekke komposisjoner (en ny utgave av hans samlede verker ble påbegynt 1960) har gitt et bilde av et utrolig omfangsrikt og mangslungent livsverk, som viser at komponisten tok alt annet enn lett på komposisjonsarbeidet. Analyse av hans verker viser at det, selv om det ikke er tale om noen radikal utvikling, skjer en utvikling fra en kontrastrik, eksperimenterende og optimistisk ungdomsproduksjon, mot en mer innadvendt og kontrastfattig stil i de senere verkene. Dette bildet utfylles av en ny innsikt i Mendelssohns forhold til samfunnet (ny utgave av hans brever påbegynt 1968), som viser en person i spenningsfeltet mellom det borgerlig konvensjonelle og ønsker om reformer og fremskritt, der elementet av resignasjon blir sterkere med årene.

Opus År
Orkesterverker og konserter
12 symfonier for (hovedsakelig) strykere 1820–24
Symfonier:
Nr. 1, c-moll 11 1824
Nr. 5, d-moll, Reformasjonssymfonien 107 1830
Nr. 4, A-dur, den italienske 90 1833
Nr. 2, B-dur, Lobgesang symfonikantate 52 1840
Nr. 3, a-moll, den skotske 56 1842
Ouverturer:
En midtsommernattsdrøm 21 1826
Hebridene (Fingalshulen) 26 1830
Meeresstille und glückliche Fahrt 27 1828
Ruy Blas 95 1839
Fiolinkonsert, e-moll 64 1844
2 klaverkonserter:
g-moll 25 1831
d-moll
En midtsommernattsdrøm 61 1843
Athalie 74 1845
Oedipus in Kolonos 93 1845
3 preludier og fuger 37 1836–37
6 sonater 65 1839–45
Paulus 36 1836
Elias 70 1846
3 klaverkvintetter
7 strykekvartetter
Strykekvintetter
A-dur 18 1826-32
B-dur 87 1845
Oktett for strykere, Ess-dur 20 1825
Cellosonater:
B-dur 45 1838
D-dur 58 1843
Lieder ohne Worte (8 saml.) 1830–45
Sonater:
E-dur 6 1826
g-moll 105 1821
B-dur 106 1827
Variations sérieuses, d-moll 54 1841
Rondo capriccioso, E-dur 14 1827
6 preludier og fuger 35 1832–37
Etyder, capricer, fantasier m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.