Johannes Brahms

Johannes Brahms av Bundesbildstelle Bonn/※. Gjengitt med tillatelse

Johannes Brahms, tysk komponist, var en av de betydeligste komponistene innenfor romantikken på slutten av 1800-tallet. Han var både en begavet håndverker med respekt for tradisjon og de klassiske formene, og en dypt personlig kunstner med evne til å formidle sterke følelser gjennom musikken. Hans fire symfonier, to klaverkonserter, fiolinkonserten og dobbelkonserten for fiolin, cello og orkester regnes som hovedverker i orkesterlitteraturen.  Hans kammerverk og sanger fremføres ofte, og hans messe Ein deutsches Requiem regnes som et av epokens betydeligste kirkemusikkverk.

Johannes Brahms var født i Hamburg, hvor han vokste opp i et fattigkvarter. Han viste tidlig musikalsk begavelse og måtte spille til dans og arrangere underholdningsmusikk for å tjene penger til familiens underhold. Han fikk undervisning i klaverspill, og fra 12-årsalderen i komposisjon av pianisten Eduard Marxen og debuterte som pianist 15 år gammel.

I 1853 drog han på turné sammen med den ungarske fiolinist Ede  Reményi og lærte Josef Joachim, Franz Liszt, Hans von Bülow, og Clara og Robert Schumann å kjenne. Schumann skrev en oppsiktsvekkende artikkel om «den unge ørn», hilste Brahms som en musikkens Messias og hjalp ham til å få trykt de første komposisjoner. Vennskapet med Schumann, og særlig vennskapet med og kjærligheten til Clara, fikk inngripende betydning for Brahms.

Fra 1857 til 1859 var han ansatt som pianist og kapellmester ved hoffet i Detmold. I 1860 skrev han under på et manifest som gikk mot den musikalske retningen som "nytyskerne" sto for. Det vil si den programmusikk man finner hos Hector Berlioz og Franz Liszt, samt de musikalske ideer utviklet av Richard Wagner. Med sin holdning ble Brahms en motpol til disse og må sies å stå på den absolutte musikks grunn. Musikk der et ”program” i en eller annen form – et dikt eller en uttrykksmettet tittel – bestemmer innholdet, stod Brahms meget fjernt. Hans musikk faller stort sett innenfor de overleverte former og i og med det kan han regnes som konservativ. Det betyr imidlertid ikke at han ikke maktet å gi de overleverte former nytt liv med en forfinet gjennomarbeidelse ned til de minste detaljer. 

Da han i 1862 ble forbigått ved ansettelse av dirigent for det filharmoniske orkester i Hamburg, reiste han til Wien, hvor han hadde sin faste bopel de siste 25 år av sitt liv.

I 1863–64 var han dirigent for Sing-Akademie i Wien og fra 1872 til 1874 for Gesellschaft der Musikfreunde. Han fikk tilbud om flere stillinger, bl.a. stillingen som kantor ved Thomaskirken, men han foretrakk å leve som fri kunstner. Han foretok stadig konsertreiser, dirigerte egne verker og spilte bl.a. sine klaverkonserter. Om somrene oppholdt han seg gjerne i Sveits.

Brahms' produksjon viser en organisk utvikling mot stadig større enkelhet og konsentrasjon. Han sluttet seg tidlig til den schumannske romantikk og Beethovens siste verker: - «La andre gjøre hva de vil. Min mester er Beethoven.» I sine senere år studerte han flittig Bach og eldre tyske vokalkomponister. En stadig inspirasjonskilde for ham var den tyske folkemusikk. Han var til det ytterste selvkritisk og gjorde mange forsøk i de større former før han gav seg i kast med det verk han hadde satt seg som mål. Sin første symfoni fullførte han 43 år gammel. Brahms komponerte 23 strykekvartetter, men bare tre av dem er utgitt.

Formalt var han konservativ, særlig fremtredende i hans produksjon er sonate-, lied- og variasjonsformene. Harmonisk og modulatorisk gikk han ikke stort lenger enn wienerklassisismen. Det kontrapunktiske arbeid spiller en stor rolle, hans temabehandling var suveren, melodikken uttrykksfull. Han hadde en forkjærlighet for mørke farger. Storparten av hans over 200 sanger, for det meste kjærlighetslyrikk, har f.eks. et elegisk og ofte patetisk preg.

Brahms, som er blitt karakterisert som den siste store klassiker, vant stor anerkjennelse av sin samtid. von Bülows slagord, «de 3 store B'er: Bach, Beethoven og Brahms», har kanskje ikke gyldighet i dag, men han er fremdeles stadig å finne på konsertprogrammene over hele verden.

Opusnr. År
Serenade i D-dur 11 1857–60
Serenade i A-dur 16 1858-60
Variasjoner over et tema av J. Haydn 56a 1873
Symfoni nr. 1 i c-moll 68 1855–76
Symfoni nr. 2 i D-dur 73 1877
Akademisk festouverture 80 1880
Tragisk ouverture 81 1880
Symfoni nr. 3 i F-dur 90 1883
Symfoni nr. 4 i e-moll 98 1884–85
Klaverkonsert nr. 1 i d-moll 15 1854–59
Fiolinkonsert i D-dur 77 1878–79
Klaverkonsert nr. 2 i B-dur 83 1878–81
Konsert for fiolin og cello i a-moll 102 1887
Klavertrio i H-dur 8 1853–54, rev. 1889
Klavertrio i C-dur 87 1880–82
Klavertrio i c-moll 101 1886
Horntrio i Ess-dur 40 1865
Klarinettrio i a-moll 114 1891
Klaverkvartett i g-moll 25 1861
Klaverkvartett i A-dur 26 1861–62
Klaverkvartett i c-moll 60 1875
Strykekvartetter i c-moll og a-moll 51 1865–73
Strykekvartett i B-dur 67 1876
Klaverkvintett i f-moll 34 1861–64
Strykekvintett i F-dur 88 1882
Strykekvintett i G-dur 111 1890
Klarinettkvintett i h-moll 115 1891
Strykesekstett i B-dur 18 1858–60
Strykesekstett i G-dur 36 1864–65
Fiolinsonate i G-dur 78 1879
Fiolinsonate i A-dur 100 1886
Fiolinsonate i d-moll 108 1888
Cellosonate i e-moll 38 1865
Cellosonate i F-dur 99 1886
2 klarinettsonater, f-moll og Ess-dur 120 1894
Sonate i C-dur 1 1853
Sonate i fiss-moll 2 1852
Sonate i f-moll 5 1853
Variasjoner og fuge over et tema av Händel 24 1861
Variasjoner over et tema av Paganini 35 1863
Klaverstykker 76 1878
To rapsodier, h-moll og g-moll 79 1879
Fantasier 116 1892
Tre intermezzi 117 1892
Klaverstykker 118 1892
Klaverstykker 119 1892
To preludier og fuger, a-moll og g-moll 1856–57
Elleve koralforspill 122 1896
Ein deutsches Requiem 45 1860–68
Rinaldo (kantate) 50 1863–68
Rapsodi for alt, mannskor og orkester 53 1869
Schicksalslied 54 1871
Triumphlied 55 1871
Nänie 82 1881
Gesang der Parzen 89 1882
Liebeslieder (for vokalkvartett) 52 1869
Neue Liebeslieder (for vokalkvartett) 65 1874
Romanzen aus L. Tiecks Magelone 33 1861–68
Vier ernste Gesänge 121 1896
Totalt over 260 sanger med klaver

Brahms laget også tre store samlinger med folkevisebearbeidelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.