Programmusikk, musikk (i motsetning til absolutt musikk) der komponisten søker å skildre utenommusikalske fenomener, for eksempel en sjelstilstand, gjenstand eller handling. Slike verker er gjerne ledsaget av en særskilt tekst, et program, hvor komponisten forklarer for tilhørerne verkets bærende tanker. Ideen er gammel; den finnes allerede i antikkens Hellas. Særlig i romantikken hadde den mange dyrkere (Liszt, Berlioz, Smetana, Richard Strauss med flere, i Norge Johan Selmer og senere Hjalmar Borgstrøm), med former som «symfonisk dikt» og «sanger uten ord».