Rondo er en musikalsk instrumental form hvor et stadig gjentatt hovedtema kontrasterer med vekslende mellompartier.

Faktaboks

Etymologi
via italiensk rondò, fra fransk rondeau, grunnbetydning 'runddans'

En rondo har et hovedtema (A) som gjentas, og flere vekslende mellompartier (B, C osv.). En rondo består ofte av fem deler, og får denne formen: ABACA. Det finnes også rondoer med syv deler, ABACABA. Disse blir symmetriske i formen, siden de to delene ABA er atskilt av en midtdel, C, som kan være kontrasterende og utvidet. I den såkalte sonaterondoen kan A-delen utvikle seg, modulere og smelte sammen med C-delen. Når AB delen gjentas skjer dette som en rekapitulering, slik det er vanlig i sonatesatsformen.

Rondoen utviklet seg fra italiensk og fransk barokkopera og ble særlig populær i den klassiske musikken i siste halvdel av 1700-tallet. Her finnes den ofte som siste sats i sonater. Et kjent eksempel er Mozarts Rondo alla turca i Klaversonaten nr 11, K 331. Andre eksempler finnes i Haydns symfonier og i Schuberts niende symfoni. Rondoer ble også skrevet som egne komposisjoner, for eksempel Mozarts Rondo i a-moll for piano K511.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg