Symfoni,

orkesterkomposisjon med flere satser (vanligvis fire), førstesatsen vanligvis i sonateform.

Symfonien utviklet seg i begynnelsen av 1700-tallet fra den napolitanske operasinfonia. En viktig rolle i den historiske utvikling av den symfoniske form spiller Mannheimerskolen. Under wienerklassisismen ble symfonien den viktigste form i orkesterverker og nådde sin klassiske firsatsige form med Haydn, Mozart og Beethoven. Den siste fikk avgjørende innflytelse på den symfoniske produksjon på 1800-tallet med komponister som Schubert, Schumann, Mendelssohn, Bruckner, Brahms, Tsjajkovskij, Dvořák og Mahler. Blant de betydeligste symfonikere på 1900-tallet kan nevnes Stravinskij, Prokofjev, Hindemith, Sjostakovitsj, Sibelius og Carl Nielsen.

Betydelige norske symfonier er skrevet av Johan Svendsen, Christian Sinding, Johan Halvorsen, Fartein Valen, Harald Sæverud og Klaus Egge.

Se også symfoniorkester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.