Arie er et sangstykke for én stemme, enten til strofiske vers eller til friere lyriske former, med eller uten instrumentalt akkompagnement av et instrument eller et orkester. Arien finnes vanligvis i en opera, men også i oratorier og kantater. Det finnes også konsertarier.
Arieformen utviklet seg på 1600-tallet innenfor fransk og italiensk opera fra et taleliknende resitativ til en mer melodisk form. Mens resitativet skal drive handlingen framover, fikk arien funksjon av å formidle det følelsesmessige innholdet og samtidig gi sangeren en mulighet til å vise fra sine vokale ferdigheter.
Formmessig finner vi arier med en binær form, det vil si delt i to seksjoner (AB). Den såkalte da capo-arien er tredelt (ABA) og hvor man repeterer åpningsdelen, gjerne i en utbrodert versjon. Andre varianter finnes for eksempel fra fransk opera (Jean-Baptiste Lully) som utvidet den binære formen til ABB’, eller skapte en rondoform (ABACA).
Innen italiensk opera utviklet man da capo-formen i retning av ritornell, det vil si «en liten gjentakelse». Dette ble etablert innen opera seria hos en komponist som Alessandro Scarlatti. Innenfor fransk opera utviklet man også den enklere formen arietta, i en enkel tredelt form.
Andre betegnelser for arie finner vi med aria parlante (tale-stil), aria da bravura (gjerne heltinnens arie) og aria buffa (komisk arie, gjerne gitt til bass- eller baritonsangere).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.