En norskbygd minesveiper av katamarantypen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Minesveiper av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Norsk kystminesveiper - KNM "Alta".

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Minesveiper,

marinefartøy spesielt utstyrt for å rydde bort eller ødelegge sjøminer. Sveipere for indre farvann er på 30–200 tonn, kystminesveipere på 300–600 tonn og havgående flåteminesveipere på 700–1000 tonn. Noen fartøyer bruker sonar for lokalisering av miner og betegnes da minejaktfartøy. Når minen er lokalisert, kan den bli sprengt av en minedykker eller ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost. Mineryddingsfartøyer brukes som fellesbetegnelse for minesveipere og minejaktfartøyer. Minesveipere er utstyrt med mekanisk sveip mot forankrede miner, og magnetisk og akustisk sveip mot influensminer. Det er vanlig å kombinere mekanisk og akustisk sveip, og magnetisk og akustisk sveip.

Mekanisk sveip er et wiresveip hvor wiren er utstyrt med mekaniske kniver og eksplosive kuttere. Selve wiren er ofte slått av spesielt hardt materiale slik at den filer over minens forankringswire.

Magnetisk sveip består av flytende elektrisk kabel. En generator om bord i minesveiperen sender elektriske pulser gjennom kabelen. Det magnetfelt som dannes, bringer minen til detonasjon. Minesveiperen er avmagnetisert og også ofte bygd av tre eller glassfiberarmert plast.

Akustisk sveip anvender en undervannshammer som enten er montert i sveiperens skrog, eller som slepes. Lyden fra undervannshammeren ligner propellstøy og får minen til å detonere.

Sveiping av trykkminer er vanskelig fordi man ikke kan simulere den trykkforandring i vannet som bringer minen til å detonere.

For alle de sveip som er nevnt ovenfor er det også laget sveipeinnretninger som blir tauet av helikopter. I Tyskland har man tatt i bruk et sveipesystem kalt Troika for sveiping av trykkminer, magnetiske og akustiske miner. Systemet anvender tre ubemannede minesveipere som fjernstyres fra et kontrollskip.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.