Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk betegner den norske regjeringens tiltak for å forsvare Norges befolkning, Norges territorielle integritet og norske interesser og verdier.

Sikkerhetspolitikken er den delen av norsk utenrikspolitikk som befatter seg med norske sikkerhetsinteresser og setter opp mål og prioriteringer for norsk sikkerhet. Med utgangspunkt i de sikkerhetspolitiske mål og prioriteringer utformer forsvarspolitikken mål og prioriteringer for Forsvaret og fastlegger Forsvarets organisering og innretting.

Norges overordnede sikkerhetspolitiske mål er å forhindre krig i vår del av verden. For dette formål fører Regjeringen en forsvars- og sikkerhetspolitikk som har til hensikt å sikre at våre nærområder, nordområdene, forblir et område preget av lavspenning og stabilitet. Mer spesifikt er Norges sikkerhetspolitiske mål:

  • å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet
  • å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden
  • å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press
  • sammen med våre allierte å forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep
  • å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører

FN og NATO er hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk. Som småstat er Norges sikkerhet avhengig av respekt for FN-paktens forbud mot krig, annet enn i selvforsvar.

Alliansen med USA i NATO, med sikkerhetsgarantien nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel 5, skal bidra til å trygge norsk sikkerhet. Artikkel 5 uttaler at et væpnet angrep mot en, eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle, og øker sannsynligheten for at Norge vil få militær bistand dersom landet skulle bli truet med angrep eller bli angrepet.

Med sin innsats for å håndtere og bilegge internasjonale konflikter kan FN og NATO bidra til å trygge norsk sikkerhet ved å hindre at de sprer seg inn i vårt område.

Norsk sikkerhetspolitikk er preget av Norges naboskap til atommakten Russland, og russernes omfattende militære base- og øvingsområder på Kolahalvøya. For å hindre at nærværet av store russiske styrker skal utfordre lavspenning og stabilitet i nordområdene, bygger er norsk sikkerhetspolitikk på de to konseptene: sikring og beroligelse. Sikring består av Det norske forsvaret og Norges medlemskap i NATO, som skal bidra til at kostnadene ved å utsette Norge for militært press eller å angripe Norge vil framstå som større enn gevinsten.

Beroligelse består av norsk basepolitikk og atompolitikk, som skal bidra til at Norge ikke framstår som oppmarsjområde for fremmede militære styrker, som det ville vært behov for å avbalansere. 

Forsvaret er den viktigste innsatsfaktoren i norsk sikkerhetspolitikk. Forsvaret skal bidra til målsettingen om å forhindre krig i vår del av verden på tre forskjellige måter:

  1. Ved å håndheve suverenitet på norsk område til sjøs, til lands og i luftrommet, og norske suverene rettigheter på kontinentalsokkelen og i havområdene underlagt norsk jurisdiksjon (norsk økonomisk sone, vernesonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen). Med det skal Forsvaret forebygge spenningsskapende misforståelser eller uklarheter om regler og retningslinjer, og om norske myndigheters evne og vilje til å håndheve dem.
  2. Ved å utgjøre en troverdig forsvarsterskel, i den forstand at en angriper må regne med å bli møtt med effektiv motstand og bli påført omkostninger og tap, og at allierte styrker kan regne med at mottakshavner, flyplasser og utplasseringsområder vil være beskyttet. Med det bidrar Forsvaret for det første til å påvirke en potensiell motstanders kost-nytte-kalkyle i forhold til å legge Norge under militært press eller angripe Norge. For det andre påvirkes allierte kost-nytte-kalkyle i forhold til å komme Norge til unnsetning militært.
  3. Ved å bidra til å styrke FNs og NATOs relevans og handlekraft gjennom å kunne bidra med militære styrker når disse organisasjonene ber om det.

Norges forsvarspolitiske mål er dermed at Norge:

  • alene og sammen med allierte kan sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press
  • sammen med allierte, gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarsamarbeid, kan bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, og forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO
  • sammen med allierte kan bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i forhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet
  • kan bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører

I forsvarspolitikken skilles det mellom oppgaver Forsvaret må kunne utføre nasjonalt, oppgaver det bare kan utføre i samarbeid med allierte, og andre oppgaver.

  • å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning
  • å håndheve norsk suverenitet
  • å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder
  • å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder
  • å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep
  • å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner
  • å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen
  • å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.