forsvarsgren

Forsvarsgrener er normalt domenespesifikke deler av et lands militære forsvar. Tradisjonelt og oftest brukes det om henholdsvis landområdet (hær), havområdet (marine) og luftområdet (luftforsvar). Dette er da hovedgrener innen den militære strukturen, som med tiden i tillegg har fått andre spesialiserte deler, så vel som felles fagfunksjoner.

De fleste land organiserer sin militærmakt i forsvarsgrener, mens andre har etablert en overordnet, integrert struktur, men fortsatt med spesialiserte komponenter (components) for land, sjø og luft. Et eksempel på dette er det kanadiske forsvaret, Canadian Armed Forces (CAF), synliggjort gjennom slagordet «Three environments, One force», med komponenter for henholdsvis land (Canadian Army) , sjø (Royal Canadian Navy) og luft (Royal Canadian Air Force).

Historisk utvikling

Militærhistorisk vokste landstyrker naturlig nok først fram, til dels (som for norske vikinghøvdinger og kongedømmer) med evne til å føre strid til sjøs. I nyere tid ble en moderne armé organisert som det militære forsvaret, før sjømakter etablert en marine. Med utviklingen av fly kom også luftforsvar, som i utgangspunktet oftest tilhørte hæren eller marinen (som i Norge, til andre verdenskrig).

Særlig som følge av teknologisk utvikling har inndelingen i de tradisjonelle forsvarsgrenene blitt utfordret, eksempelvis med etablering av egne stukturer (og til dels styrker) i cyberdomenet. Norge har opprettet et eget cyberforsvar, som imidlertid ikke regnes som en egen forsvarsgren. USA har derimot gjort det, med sitt romforsvar.

USA har organisert sitt militære forsvar (United States Armed Forces) i seks grener (service branches), som i tillegg til hær, marine og luftforsvar består kystvakten (U.S. Coast Guard) og den nye romstyrken (U.S. Space Force), og U.S. Marine Corps.

Norsk organisering

Forsvarsgrenene som struktur er ikke presist definert i Forsvarets egne doktriner, men forstås normalt som å være Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret (og i den rekkefølge, etter historisk tilblivelse, med Hæren som eldste gren).

Med tiden er det blitt vanligere å omtale også Heimevernet (HV) som en forsvarsgren. Tidligere besto HV av komponenter som støttet de egentlige forsvarsgrenene, men på 2000-tallet er Sjøheimevernet og Luftheimevernet avvikler, og bare den alltid dominerende landkomponenten er igjen.

I tråd med den digitale utviklingen og den økende cybertrusselen ble Cyberforsvaret (Cyfor) opprettet som egen komponent i Forsvaret i 2012, med ansvar for cyberdomenet. I mangt ligner det på en forsvarsgren, uten å være definert som sådan. Det samme gjelder Forsvarets spesialstyrker (FS), etablert som egen struktur i 2014.

Forsvarets tradisjonelle kampkraft ligger fortsatt i forsvarsgrene, men mens det tidligere var vanlig med grenspesifikke operasjoner, er i praksis alle fellesoperative. Det innebærer at alle deler av Forsvaret opererer sammen, eller at én gren i noen grad blir støttet av en annen.

Forsvaret er administrativt organisert i såkalte driftsenheter, herunder de tre forsvarsgrenene. For øvrig består driftsenhetene av fagspesialiserte, fellesoperative funksjoner som også inkluderer E-tjenesten, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets sanitet (FSAN). Disse samarbeider med, og støtter, forsvarsgrenene.

Forsvarsgrenene ledes av respektive sjefer, lenge benevnt generalinspektør, men nå (henholdsvis) Sjef Hæren, Sjef Sjøforsvaret og Sjef Luftforsvaret.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg