Korvett, opprinnelig betegnelse på fullrigget eller barkrigget orlogsskip mindre enn fregatt. De førte 20–26 kanoner på øvre dekk, mens enkelte av de siste seilende korvetter hadde kanonene på et batteridekk under manøverdekket. Korvetter var bygd for stor fart og ble brukt i bevoktnings-, oppklarings- og etterretningstjeneste, og til operasjoner i kystfarvann. Med innføringen av dampmaskinen fikk nye korvetter hjelpemaskin (dampkorvetter).

Under den annen verdenskrig ble betegnelsen korvett tatt opp og brukt om en ny type fartøyer, mindre enn fregatt, med hovedoppgave å eskortere konvoier og å jage undervannsbåter. Mest kjent var de britiske av Flower-klassen (925 tonn, 16 knop) som det ble bygd 288 av, og Castle-klassen (1010 tonn, 18,5 knop). Den norske marine overtok seks Flower-korvetter og én Castle-korvett under krigen. Skillet mellom korvett og fregatt er etter hvert blitt upresist, og i enkelte mariner blir korvetter kalt (lette) fregatter. Normalt er korvetten utstyrt med antiubåtvåpen; den kan også ha missiler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.