Korvett er et lite og hurtiggående marinefartøy, normalt utrustet med sjømålsmissiler eller antiubåtvåpen. Korvetter brukes hovedsakelig for kystforsvar, men ble tidligere, spesielt under andre verdenskrig, mye brukt som eskortefartøy.
Korvett av Flower-klassen. Bildet viser den norske korvetten Rose, som sank under eskortetjeneste i Atlanterhavet i oktober 1944, etter at den var blitt rammet av en britisk jager. Tre mann omkom.
Korvett var opprinnelig en betegnelse på et fullrigget eller barkrigget orlogsskip som var mindre enn en fregatt. De førte 20–26 kanoner på øvre dekk, mens enkelte av de siste seilende korvetter hadde kanonene på et batteridekk under manøverdekket. Korvetter var bygd for stor fart og ble brukt i bevoktnings-, oppklarings- og etterretningstjeneste, og til operasjoner i kystfarvann. Med innføringen av dampmaskinen fikk nye korvetter hjelpemaskin (dampkorvetter).
Under andre verdenskrig ble betegnelsen korvett tatt opp igjen av den britiske marinen og brukt om en ny type fartøyer, mindre enn fregatt, med hovedoppgave å eskortere konvoier og å jage undervannsbåter. Mest kjent av disse var de britiske korvettene av Flower-klassen på 925 bruttotonn, og Castle-klassen på 1010 bruttotonn.
Skillet mellom korvett og fregatt er etter hvert blitt upresist, og i enkelte mariner blir korvetter kalt (lette) fregatter. Normalt er moderne korvetter utrustet med antiubåtvåpen eller sjømålsmissiler.
Etter 1814 fikk den norske marinen sine første korvett da briggen Alsen ble bygget om til korvett i 1820, fulgt av seilkorvettene Ørnen (540 tonn), sjøsatt i 1829, Nordstjernen (840 tonn), sjøsatt i 1841, Ellida (436 tonn), sjøsatt i 1848, Ørnen (591 tonn), sjøsatt i 1849, og Alfen (355 tonn), bygget om til seilkorvett i 1877. Marinen tok i bruk sin første dampkorvett i 1852, med dampkorvetten Nidaros (949 tonn), sjøsatt i 1851, fulgt av dampkorvettene Nornen (958 tonn), sjøsatt i 1855, Nordstjernen (1632 tonn), sjøsatt i 1862, og Ellida (1045 tonn), sjøsatt i 1880. Den siste korvetten var tatt ut av bruk i 1899, og i årene frem til andre verdenskrig hadde ikke den norske marinen korvetter.
Den norske marinen overtok seks Flower-klasse korvetter og én Castle-klasse korvett under andre verdenskrig. De seks korvettene i Flower-klassen var Achantus (1941, etter krigen KNM Andenes), Eglantine (1941, etter krigen KNM Sørøy), Montbretia (1941, krigsforliste 1942), Potentilla (1941, returnert til den britiske marinen i 1944), Rose (1941, forliste etter kollisjon med en britisk fregatt i 1944) og Buttercup (1944, etter krigen KNM Nordkyn). Den ene Castle-klasse korvetten var Tunsberg Castle (overtatt 1944 og krigsforliste samme år). De tre fartøyene i Flower-klassen brukt etter krigen ble i Sjøforsvaret reklassifisert som fregatter på 1950-tallet. Sleipner-klassen (780 tonn), som bestod av de to fartøyene KNM Sleipner og KNM Æger, var i bruk fra 1965 til 1992.
Den norske marinen har nå seks korvetter av Skjold-klassen. Disse var opprinnelig klassifisert som MTB'er, og har i praksis erstattet MTB'ene. Korvettene i Skjold-klassen er utrustet med det norskutviklede sjømålsmissilet NSM, en 76-millimeter kanon, mitraljøser og luftvernmissiler, og har en toppfart på 60 knop.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.