Korvett var opprinnelig en betegnelse på et fullrigget eller barkrigget orlogsskip mindre enn fregatt. De førte 20–26 kanoner på øvre dekk, mens enkelte av de siste seilende korvetter hadde kanonene på et batteridekk under manøverdekket. Korvetter var bygd for stor fart og ble brukt i bevoktnings-, oppklarings- og etterretningstjeneste, og til operasjoner i kystfarvann. Med innføringen av dampmaskinen fikk nye korvetter hjelpemaskin (dampkorvetter).
Under andre verdenskrig ble betegnelsen korvett tatt opp igjen av den britiske marinen og brukt om en ny type fartøyer, mindre enn fregatt, med hovedoppgave å eskortere konvoier og å jage undervannsbåter. Mest kjent av disse var de britiske korvettene av Flower-klassen på 925 bruttotonn, og Castle-klassen på 1010 bruttotonn. Den norske marinen overtok seks Flower-korvetter og én Castle-korvett under krigen.
Skillet mellom korvett og fregatt er etter hvert blitt upresist, og i enkelte mariner blir korvetter kalt (lette) fregatter. Normalt er moderne korvetter utrustet med antiubåtvåpen eller sjømålsmissiler.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.