etat

Logo
Av .

Artikkelstart

En etat er betegnelse på en administrativ enhet innenfor det statlige og kommunale forvaltningsapparatet. Begrepet nyttes både som en generell betegnelse på det samlede offentlige administrative apparat og som en del av navnet på enkeltavdelinger av dette forvaltningsapparatet, uavhengig av om disse avdelinger er en del av det sentrale styringsnivået eller det lokale.

Faktaboks

Uttale
etˈat
Etymologi
latin é tat, fra latin ‘stilling, tilstand’

En offentlig virksomhet som fortsatt benytter begrepet som del av navnet er Skatteetaten, der både den sentrale ledelsen og de lokale organer for denne virksomheten blir betegnet som «etater». I kontrast til dette er det bare den regionale virksomheten til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir) som blir betegnet som etater – BUF-etat.

Bruken av begrepet etat innenfor den statlige forvaltningen følger i dag ikke noe systematisk mønster, og der alternative begreper som vesen, avdeling, byrå og kontor benyttes som likeverdige betegnelser på administrative enheter.

Ulikheter og variasjon i bruken av etatsbegrepet er enda større på kommunalt nivå, der det har vært en bevegelse i retning av en annen begrepsbruk enn etat som betegnelse på de ulike administrative avdelinger. Mens Oslo og Bergen kommuner fortsatt benytter begrepet etat som betegnelse på mange av sine administrative enheter – slik som Utdanningsetaten, Helseetaten, Bymiljøetaten, Etat for bygg og eiendom og endog (i Bergen) Etat for håndtering av covid-19 – har de fleste andre kommuner benyttet seg av andre betegnelser for den administrative inndelingen. I Trondheim bruker man konsekvent begrepet enhet for kommunens administrative inndeling, og i Tromsø benyttes tre ulike betegnelser som også angir hvor i det administrative hierarkiet avdelingen befinner seg, nemlig avdeling, seksjon og enhet. I andre kommuner har begrepet tjeneste erstattet bruken av etat som betegnelse på et administrativt kontor.

Rolle

Som spesialiserte deler av det offentlige styringssystem er etatene ikke direkte underlagt den politiske ledelse, men fungerer i hovedsak som iverksettere av offentlig politikk både på sentralt og lokalt styringsnivå. Dette innebærer også at etatenes muligheter for utøvelse av skjønn i vedtak av tildeling av goder og tjenester forutsettes å være sterkt begrenset. Samtidig er det slik at de retningslinjene som de ulike etater skal legge til grunn for sine beslutninger kan være uklare eller tvetydige. Et eksempel på en slik tvetydighet gjaldt spørsmålet om retten til å oppholde seg i utlandet for personer som mottok midlertidig finansiell støtte fra NAV, som kom opp i 2019. I dette tilfellet var det norske regelverket – og den norske praksis – i strid med EUs regelverk, og der man la til grunn det norske regelverket.

Bortsett fra etaters oppgaver med å iverksette offentlige vedtak – enten disse er utformet av statlige eller kommunale myndigheter – fungerer også etatene som saksforberedende organer for politiske myndigheter på sentralt og lokalt nivå. Statlige og kommunale myndigheters tiltak for å begrense omfang og virkninger av covid-19 pandemien i 2020/2021 har i betydelig grad bygget på den kunnskap og de analyser de sentrale og lokale helseetater forvalter og utfører.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg