Terningmoen

Terningmoen mellom 1915 og 1920.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Tyske soldater på Terningmoen under andre verdenskrig. Legg merke til hakekorset på bygningen bak.
Soldater under oppstilling på Terningmoen. Ukjent dato.
Av .

Telthus fra Terningmoen, Elverum, ca. 1790.

.
Lisens: fri

Terningmoen, militær øvingsplass og utdanningssted i Elverum, Hedmark, på vestsiden av Glomma. Sammen med Rena leir del av Østerdal garnison. På Terningmoen er Gardens rekruttskole, Heimevernsstaben, Opplandske heimevernsdistrikt 05 (HV 05) og Hærens våpenskole stasjonert. Også Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon base Østerdalen har tilhold her.

Historie

Elverum har hatt en viktig militær betydning fra iallfall 1650-tallet, da det ble bygget befestninger på begge sider av Glomma. Christianfjeld festning og flere skanser på østsiden og Terningen skanse og Grindalsskansen på vestsiden har alle sin opprinnelse på 1600-talet.

I 1878 ble Terningmoen ervervet som ekserserplass for Østerdalens bataljon. Samme år startet byggingen av offisersbrakker, stall og lager. I 1885 ble tolv mannskapskaserner satt opp, til erstatning for telt. I 1896 ble infanteriets skyteskole flyttet hit, og det ble oppført flere bygninger i leiren: Tre tilflyttete telthus, ammohus, verksted, stall, befalsmesse, kjøkkenbrakker, magasinbygning og sykehus.

Etter 1911 ble Terningmoen hovedøvingsplass for Østoppland infanteriregiment nr. 5, hvilket også betydde at det nå var helårsarbeidsplasser knyttet til etablissementet – vesentlig for underoffiserer og håndverkere. I 1911 ble også det tilknyttete skytefeltet utvidet.

Andre verdenskrig

Mannskaper fra blant annet Terningmoen kom i strid med tyskerne ved Midtskogen 10. april 1940. Okkupantene ble stanset og tvunget til å returnere til Oslo, men dagen etter ble Terningmoen (og Elverum) utsatt for et kraftig bombardement. Mer enn 40 mennesker omkom, hvorav cirka halvparten var militært personell, halvparten sivile.

Okkupasjonsmakten styrket Terningmoen kraftig. Leirområdet ble utvidet betraktelig vestover og leiren fikk blant annet flere forlegninger i laft og lemmekonstruksjon, bygninger som fortsatt står. Den omfattende undervisningsvirksomheten som tidligere hadde foregått i leiren ble flyttet til Storbritannia og Sverige.

Etter krigen

I 1945 ble Terningmoen brukt som samle- og gjennomgangsleir for tyske krigsfanger, kanskje var så mange som 40 000 tyske soldater internert på Terningmoen i perioden mai–juli 1945. Kort etter åpnet Forsvarets skoleaktivitet opp igjen.

På 1980-tallet ble Terningmoen også standkvarter for Østoppland heimevernsdistrikt nr. 05 og ny elevforlegning ble oppført. På 1990-tallet reduserte Forsvaret aktiviteten i leiren, og det territoriale ansvaret for landforsvaret ble etter hvert overført til Heimevernet. En del skolevirksomhet foregikk imidlertid fortsatt, og denne ble styrket da Gardeskolen flyttet til Terningmoen i 2006.

I 2008 ble en del av leirområdet solgt for å gi tomt til flerbruksanlegget Terningen Arena.

Det er altså grovt sett tre omfattende utbyggingsperioder som preger dagens Terningmoen leir: Etableringsperioden, andre verdenskrig og etterkrigstiden. Deler av bygningsmassen fra de to første er vernet, blant annet de tolv énetasjes soldatbrakkene fra det eldste bygningsmiljøet samt de eks-tyske laftehyttene. Videre er et tun unike eks-tyske lemmebrakker helt syd i leiren fra 2004 fredet av Riksantikvaren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg