KV Senja av /Forsvaret. Begrenset gjenbruk

Kystvakten

Kystvakthelikopteret NH90 øver på KV Senja, utenfor Harstad.
Av /Forsvaret.

Kystvakten er en del av Sjøforsvaret og dermed også en del av det militære forsvaret av Norge. Kystvakten ble opprettet i 1977 som en fortsettelse og utvidelse av Det sjømilitære fiskerioppsyn. Den viktigste oppgaven er fremdeles overvåking av fiske, som legger beslag på rundt 70 prosent av Kystvaktens ressurser.

Kystvakten utfører sine oppgaver i fredstid i henhold til Lov om Kystvakten, som trådte i kraft i 1999. Disse oppgavene er suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn, og miljøoppsyn. Kystvakten skal delta i og utføre søk og redningsaksjoner til sjøs. Kystvakten kan føre kontroll i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, rapportere og uskadeliggjøre drivende gjenstander, yte bistand til politiet og andre statsetater, og utføre anløpskontroll i territorialfarvannet. Fra 1. januar 2020 fikk Kystvakten ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen langs kysten, og fikk til det formålet tilført to nye fartøyer (K/V Jarl og K/V Bison).

Kystvakten har også deltatt i forskningsekspedisjoner til Arktis og Antarktis og leverer forsyninger til utestasjoner. Kystvakten skal i fredstid også øves i sine oppgaver i krig. Et KV-fartøy (K/V Andenæs) deltok i 1990–1991 i Operation Desert Shield i den første Golfkrigen.

Organisering

Kystvakten er organisert i en ytre og en indre kystvakt.

Ytre kystvakt

Ytre kystvakt er betegnelse på den opprinnelige kystvakten som ble opprettet i 1977. Ytre kystvakt har primært ansvar i havet inn til grunnlinjen, og er primær myndighetsutøver i havområdene underlagt norsk jurisdiksjon: Norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard.

Indre kystvakt

Indre kystvakt ble etablert i 1996 som et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Indre kystvakt har primært ansvar i norsk territorialfarvann, fra kysten og ut til 12 nautiske mil. Indre kystvakt utfører oppdrag for alle etater som har oppgaver i de kystnære områder. Den er utøvende myndighet og kontrollerer overholdelsen av bestemmelsene i eller i medhold av en rekke særlover, hvor andre etater eller myndigheter er tillagt ansvaret som primærmyndighet.

Fartøyene i indre kystvakt opererer i sju faste geografiske soner langs kysten:

Regulering og ledelse

Kystvaktens operasjoner ledes av sjefen for Kystvakten fra hans hovedkvarter i Sortland. Som del av Sjøforsvaret er han underlagt sjefen for Sjøforsvaret, som igjen er underlagt operativ kommandomyndighet fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø.

Overvåking av fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon og kontroll med fiskeriressursene er Fiskeridirektoratets ansvar. Kystvaktas virksomhet på dette området er basert på Fiskeridirektørens Nasjonale Strategiske Risikovurdering (NSRV), som angir hvilke områder det skal fokuseres på inneværende år. Sjefen for Kystvakten mottar sine retningslinjer og prioriteringer for fiskerioppsynet direkte fra Fiskeridirektoratet.

Kystvaktens offiserer har politimyndighet og inspeksjonsrett under håndhevelse av fiskerilover i havområder under norsk jurisdiksjon.

Fartøy, fly og helikoptre

Kystvaktskipet Svalbard var ferdig i 2001 og har hjemmebase på Sortland i Vesterålen. Det er spesialbygd for isfarvann og skal kunne operere i is på én meters tykkelse. Vinterstid er Barentshavet KV Svalbards primære operasjonsområde. Over dekket svever enhetshelikopteret NH 90.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kystvakten disponerer 17 fartøyer, tolv til ytre kystvakt, hvorav fire kan bære helikopter, og fem til indre kystvakt.

Ytre kystvakt har tre fartøyer av Nordkapp-klassen: K/V Nordkapp (1981), K/V Senja (1981) og K/V Andenes (1982). De er på 3240 tonn, har en toppfart 23 knop, og en rekkevidde 7500 nautiske mil med 15 knop; de er utrustet for å operere helikopter, og er bestykket med en 57 mm og fire 20 mm kanoner.

K/V Svalbard (2001) er Kystvaktens største fartøy på 6500 tonn og en toppfart på 18 knop. Det har betydelig isbryterkapasitet, har hangar for to helikoptre og er bestykket med en 57 mm kanon.

Ytre kystvakt har også tre fartøyer av Barentshav-klassen: K/V Barentshav (2008); K/V Sortland (2008) og K/V Bergen (2008). De er på 4000 tonn, har en toppfart 20 knop, og er bestykket med en 40 mm kanon.

K/V Bison (2014) og K/V Jarl (2015) på 4250 tonn ivaretar Kystvaktens slepebåtberedskap, men utfører regulær kystvakttjeneste som del av ytre kystvakt mellom slepeoppdragene.

Tre nye, havgående og isforsterkede, fartøyer i Jan Mayen-klassen skal inn i strukturen i 2023. Disse vil da erstatte Nordkapp-klassen.

De helikopterbærende kystvaktfartøyene er satt opp med helikopteret NH90, tilhørende 337 skvadron på Bardufoss. Innfasingen av disse er forsinket, og har redusert den operative evnen. I tillegg leier Kystvakten inn sivile fly til havovervåking, og får fra tid til annen støtte fra Luftforsvarets maritime overvåkingsfly.

Indre Kystvakt har fem fartøyer av Nornen-klassen: K/V Nornen (2006); K/V Farm (2007); K/V Heimdal (2007); K/V Njord (2007) og K/V Tor (2007). De er på 761 tonn, har en toppfart på 16 knop og er bestykket med en 12,7 mm mitraljøse. Fartøyene i Nornen-klassen er også utrustet med en elleve meter lang overbygget utrykningsbåt med en toppfart på 44 knop.

Fartøyene i indre kystvakt er fordelt på de sju sonene slik: K/V Nornen i sone 1; K/V Tor i sone 2; K/V Njord i sone 3; K/V Heimdal i sone 4 og 5; K/V Farm i sone 6 og 7.

Fartøyene tilhørende indre kystvakt er oppsatt med overvåkingsdroner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg