garnison

Garnison betegner opprinnelig den troppestyrke (militære avdeling) som utgjorde den faste besetningen i en festning, by eller et område. I den opprinnelige betydningen av ordet hadde denne styrken til oppgave å vokte stedet. I dag brukes garnison mest om militære baser eller leirområder, men også om organisatoriske strukturer, så som Østerdalen garnison, Garnisonen i Porsanger og Garnisonen i Sør-Varanger.

Faktaboks

uttale:
garnisˈon
etymologi:
av fransk ‘forsyne, utstyre’

Historikk

En garnison hadde opprinnelig som oppgave å vokte det stedet den var forlagt; oftest en festning eller et slott, eller en strategisk viktig by. Byer med fast forlagte militære avdelinger ble gjerne kalt garnisonsbyer. Særlig i eldre tid kunne enkelte garnisoner utgjøre et vesentlig innslag i et lokalsamfunn, som dels ble bygd ut rundt festningsverk. Et eksempel på dette er Fredrikstad, et annet Kristiansand.

I festningenes tidsalder hadde garnisonen to aspekter: Det fysiske i form av festningsverkene, og det menneskelige i form av selve garnisonen: militæravdelingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg