Den spede starten på en systematisk kontroll av utenlandsk reisetrafikk til Norge skjedde i 1907, da Kristiania politikammer ansatte en polititjenestemann til oppgaven. Første verdenskrig økte behovet for bedre kontroll med fremmede lands virksomheter. En ny lov om fremmedkontroll av 24. juni 1915 førte til at Oppdagelsesavdelingen ved Kristiania politikammer fikk et større ansvar for kontrollvirksomheten, og opprettet en egen fremmedkontrollavdeling for å drive en effektiv bekjempelse av spionasje. Da krigen var over, sank fremmede lands etterretningsvirksomheter, og avdelingen ble oppløst i mai 1919.
Først våren 1935 ble det på nytt etablert en egen enhet for politiets overvåkningstjeneste. Oslo politikammer opprettet da et Etterforskningskontor for kontroll med revolusjonær virksomhet av kommunistisk eller fascistisk art. Kontoret opprettet et personregister, som landets øvrige politikamre sendte meldinger til. I 1937 ble en nasjonal organisering av virksomheten fastsatt ved en instruks fra Justisdepartementet. Med Oslo som hovedsentral ble det lagt distriktssentraler til henholdsvis Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad politikamre. Bemanningen av sentralene var beskjeden. I Oslo besto det kun av en politifullmektig og en polititjenestemann. Fra høsten 1939 ble virksomheten etter hvert styrket. Ved angrepet på Norge den 9. april 1940 var bemanningen ved sentralen i Oslo økt til tre politifullmektiger, 18 polititjenestemenn, tre kontorfunksjonærer og en kjemiingeniør. Mens invasjonen i Norge pågikk, ga Oslos politimester Kristian Welhaven ordre om at overvåkingspolitiets arkiver og register skulle flyttes til en gård i Østerdalen. Et par måneder senere ble hele arkivet i hemmelighet brent, etter ordre fra politimesteren.
Overvåkingstjenesten ble organisert på nytt i 1947, også nå under ledelse av politimesteren i Oslo. Ved overvåkingsinstruksen fra 1952 ble Overvåkingssentralen (OVS) etablert som sentral nasjonal enhet, men fortsatt var politimesteren i Oslo sjef for tjenesten på landsbasis. Ved instruks av 30. desember 1959 ble dette endret, og Overvåkingssjefen har fra da av ledet denne tjenesten i hele landet.
I perioden 1952–1959 var tjenesten organisert med ni distriktssentraler. Det ble ikke etablert en lokal sentral for Oslo. Med OVS samlokalisert med Oslo politikammer var det naturlig at hovedsentralen tok seg av lokale overvåkingssaker der. Denne ordningen er fortsatt gjeldene. I 1959 ble ytterligere to distriktssentraler opprettet, en ordning som varte fram til 1977. Ved en omorganisering dette året ble de elleve sentralene da erstattet med fem landsdelssentraler, som hver hadde underliggende avdelinger. I 1980 ble navnet Overvåkingssentralen erstattet med Politiets overvåkingstjeneste (POT).
I 1994 oppnevnte Stortinget en granskingskomité (Lund-kommisjonen) for å undersøke om de hemmelige tjenestene hadde vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåking av norske borgere. Da kommisjonen i 1996 la fram sin rapport, konkluderte den blant annet med at POT hadde drevet ulovlig overvåking og innsamling av informasjon. Som oppfølging av rapporten kom Danielsen-utvalget (NOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste) i 1998 med en rekke anbefalinger som la grunnlaget for at POT ble omorganisert, og endret navn til Politiets sikkerhetstjeneste i 2002. Endringen medførte også at de syv regionale sentralene POT hadde hatt siden 1995 ble erstattet med PST-enheter ved alle landets politikamre, med unntak av Oslo.
Kommentarer (2)
skrev Dag Leraand
Hei:
Roger Berg er nå konstituert sjef, jf:
https://www.pst.no/ledelsen/#Ledelsen
svarte Mari Paus
Takk for innspillet! Vennlig hilsen Mari i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.