Amund Sigurdsson (Bolt)

Amund Sigurdsson (Bolt), norsk adelsmann og opprørsleder, sysselmann i Borgarsysla.

Opprørsleder

Amund Sigurdsson ledet den sønnafjelske allmuens oppstand mot unionskongen Erik av Pommern i 1436/37. Opprøret stod i forbindelse med den samtidige svenske reisningen under Engelbrekt Engelbrektsson. Amund trengte i spissen for en hær av lavadelsmenn og bønder fra Romerike, Borgarsysla og nordlige Båhuslen inn i Oslo og tok bispegården. Han måtte snart oppgi bispegården igjen, men opprøret fortsatte.

Som fører for opprørshæren inngikk Amund forbund med opprørspartiet i Sverige på Norges rikes vegne, som det het. Han krevde nå at Norge skulle få sin egen regjering og styres av innenlandske menn, innenfor unionen. De fremmede embetsmennene skulle jages ut av landet.

Inngikk fredsavtale

I 1437 inngikk Amund, sammen med representanter for allmuen i hele Oslo bispedømme, en endelig fredsavtale med riksrådet i Oslo. Amund og de øvrige opprørerne lovte å være lojale overfor kong Erik; til gjengjeld lovte riksrådet å fremme opprørernes krav og å tale deres sak for kongen. Denne skulle ikke mer sette inn utlendinger til embetsmenn i Norge, verken geistlige eller verdslige. Inngiftede utlendinger skulle få bli i Norge, men ikke ha noen politisk-administrativ makt eller posisjoner. Kongen skulle innsette en norsk drottsete og bringe riksseglet tilbake til Norge, som i sum ville bety å gjenreise en norsk sentralregjering. Amund skulle få Færøyene til len, og hans sannsynlige kone, Eline Eiriksdatter, døde i hvert fall der, senest høsten 1447.

Amund, som aldri kalte seg eller ble kalt «Bolt» i noen kjent kilde, forsvinner fra kildene etter opprøret. Ingen etterslekt er kjent etter ham. Den Amund Bolt som opptrer i kildene i 1447 og 1450 er trolig en og samme mann, og sønnesønn til ridderen Ogmund Berdorsson Bolt, opprørslederens farbror.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Norsk biografisk leksikon 2. utg.

Kommentarer (2)

skrev Geirr I. Leistad

Hverken artikkelen om Amund Sigurdsson (Bolt) i Store Norske eller hans biografi i den nye utgaven av NBL holder faglige mål. Gustav Storms tilsvarende artikkel 1. utgaven av NBL inneholdt en lang rekke genelogiske uetterettligheter, som påvist av Henning Sollied i hans store avhandling om ætten Bolt i Norsk slektshistorisk tidsskrift bd. 7 og 8. Det synes som om forfatteren av av Amund Sigurdssons biografi i 2.-utgaven stort sett har benyttet oppgavene i den av ham siterte litteratur ( Sollieds avhandling er ikke nevnt) og repeterer de der feilaktige opplysninger uten komme med en selvstendig vurdering av kildene. Det er antagelig riktig, som antatt av Sollied, at Amund var gift med en Eline Eirksdatter som var død senest høsten 1447 og det et er ikke urimelig å tro at Amund etter opprøret har sittet som sysselmann på Færøyene, all den stund Eline døde der. Etterlevende barn i ekteskapet kan hun ikke ha hatt, da hun arves av en Jon Nilsson Skak. Amund som aldri er kalt eller kaller seg Bolt i noen kjent kilde, forsvinner fra kildene etter sitt opprør. Den Amund Bolt som opptrer på Brunla i 1447 og i Elfsborg i 1450 er trolig en og samme mann og seglet under brevet av 1450 gir oss navnet "S' Amundi Haqvini". Han må være en sønn av Håkon Agmundsson Bolt og oppkalt etter sin farfar hr. Agmund Berdorsson Bolt som var svensk gift og farbror til Amund Sigurdsson. Sollied er ikke oppmerksom på feilen som finnes ved brevet som trykt i DN 16:165 (jf. Aldners artikler i Historisk tidsskrift). Dermed bortfaller også Sollieds spekulasjoner om Amund Sigurdssons eventuelt svenske mor. Sollied tillegger ham 2 søstre, men de må vært døtre av hr. Agmund Berdorsson. Derimot hadde Amund hadde trolig 2 eller 3 brødre, jf. DN 21, brev av 6/5 1422 utstedt på Mosseros og Sollied, NST bd.7, s.269, noten. Konklusjon: Amund Sigurdsson. Lederen for lavadelens opprør i1436/37 er aldri kalt bolt og forsvinner fra helt fra kildene etter dette. Der er heller ikke kjent noen etterslekt.Geirr I.Leistad

skrev Erik Opsahl

Hei og takk for kommentarene. De sentrale opplysningene som du trekker fram er nå innarbeidet i artikkelen i Store Norske.Vennlig hilsenErik Opsahl

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Norges historie fra 1300 til 1660

Erik Opsahl
professor i middelalderhistorie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet