Amund Sigurdsson (Bolt)

Faktaboks

Amund Sigurdsson (Bolt)
Født
1400
Død
1450
Levetid - kommentar
fødsels- og dødsår er omtrentlege; fødd før 1412, død før 1463, sist nemnd 1450

Artikkelstart

Amund Sigurdsson (Bolt) var ein norsk riddar, adelsmann og opprørsleiar. Han var sysselmann i Borgarsysla då han leidde eit opprør mot danskekongen.

Slekt

Amund Sigurdsson (Bolt) var son av riddar Sigurd Berdorsson og nevø av riksråd og høvedsmannAkershus, Ogmund Berdorsson Bolt. Såleis var han del av adelsslekta Bolt frå Borgarsyssel i Østfold. Han var gift med Eline Eriksdotter.

Amund, som aldri kalla seg eller vart kalla «Bolt» i noko kjend kjelde, forsvinn frå kjeldene etter opprøret. Inga etterslekt er kjende etter han. Den Amund Bolt som opptrer i kjeldene i 1447 og 1450, er truleg ein annan enn opprørsleiaren. Denne seinare Amund Bolt var imidlertid truleg i slekt med opprørsleiaren Amund Sigurdsson, då denne Amund Bolt var soneson til den same Ogmund Berdorsson Bolt som var onkel til Amund Sigurdsson.

Opprørsleiar

Amund var sysselmann for Borgarsyssel, og herifrå leidde han eit austnorsk opprør mot unionskongen Erik av Pommern i 1436/1437. Bak opprøra låg det ei sterk misnøye hos bøndene mot skattar, som vart drivne inn med hard hand av utanlandske futar. Det vart hevda at dei braut med ei samfunnsordning som gjekk tilbake til Olav den heilage, og ei rekkje storbønder stilte seg bak opprøret.

Høgare adel, som Amund Sigurdsson var, støtta samtidig kraftig opp om opprøret. Desse adelsmennene var særleg misnøgde med at stadig fleire len og embetsstillingar vart gitt til tyskarar og danskar. Norske medlemmer av riksrådet var òg velvillige til fleire av krava, som samstundes styrkte deira stillingar.

Dette opprøret stod i samband med den samtidige svenske reisninga under Engelbrekt Engelbrektsson og andre opprør i Noreg. Det norske mishaget hadde vore løyst med ein avtale der riksrådet skulle handsame klagane, med det vart nytt opprør då dette møtet ikkje vart noko av. Som sysselmann hadde Amund gode samordnande evner, og han skal ha oppglødd mange til motstand. Amund tok med seg ein hær av lågadelmenn og bønder frå Romerike, Borgarsysla og nordlege Båhuslen, inn i Oslo og tok bispegarden. Han måtte snart gi opp bispegarden igjen, men opprøret heldt fram.

Som førar for opprørshæren inngjekk Amund forbund med opprørspartiet i Sverige på Noregs rike sine vegner, som det heitte. Han kravde no at Noreg skulle få si eiga regjering og styrast av innanlandske menn, innanfor Kalmarunionen. Dei framande embetsmennene skulle jagast ut av landet.

Fredsavtale

Eit nytt forliksmøte kom i stand i februar 1437. Amund inngjekk då, saman med representantar for allmugen i heile Oslo bispedømme, ein endeleg fredsavtale med riksrådet i Oslo. Ein del av avtalen var at Amund Sigurdsson skulle gå fri, og at Amund og resten av opprørarane lova å vere lojale overfor kong Erik. Til gjengjeld lova riksrådet å fremje kravet frå opprørarane og å tale deira sak for kongen.

Riksrådet skulle heller ikkje meir setje inn utlendingar til embetsmenn i Noreg, verken geistlege eller verdslege. Inngifta utlendingar skulle få bli i Noreg, men ikkje ha nokon politisk-administrativ makt eller posisjonar. Kongen skulle innsetje ein norsk drottsete og bringe riksseglet tilbake til Noreg, som i sum ville bety å gjenreise ei norsk sentralregjering. Krava frå høgadelen og dei norske riksrådsmedlemmane om at len og leiande statsstillingar skulle bli gitt til norske adelsmenn, vann på den måten greitt fram. Dette førte det norske riksrådet inn på ei meir sjølvstendig linje, liknande det svenske og danske.

Trass i fredavtalen gjorde bøndene i Telemark opprør på ny allereie året etter. Fleire av deltakarane her hadde òg delteke i opprøret som Bolt leidde året før, mellom andre leiaren Hallvard Gråtopp, og dei vart straffa særleg hardt for det.

Liv etter opprøret

Amunds vidare liv er ukjent. Han skulle i følgje avtalen få Færøyane til len og reiste truleg dit etter opprøret, for så å kome tilbake til Noreg på midten av 1440-talet. Det som mest truleg var kona til Amund, Eline Eiriksdatter, døydde på Færøyane seinast hausten 1447.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Magne Njåstad: Norvegr, bd. 2: 1400‒1840. Oslo 2011

Kommentarer (2)

skrev Geirr I. Leistad

Hverken artikkelen om Amund Sigurdsson (Bolt) i Store Norske eller hans biografi i den nye utgaven av NBL holder faglige mål. Gustav Storms tilsvarende artikkel 1. utgaven av NBL inneholdt en lang rekke genelogiske uetterettligheter, som påvist av Henning Sollied i hans store avhandling om ætten Bolt i Norsk slektshistorisk tidsskrift bd. 7 og 8. Det synes som om forfatteren av av Amund Sigurdssons biografi i 2.-utgaven stort sett har benyttet oppgavene i den av ham siterte litteratur ( Sollieds avhandling er ikke nevnt) og repeterer de der feilaktige opplysninger uten komme med en selvstendig vurdering av kildene. Det er antagelig riktig, som antatt av Sollied, at Amund var gift med en Eline Eirksdatter som var død senest høsten 1447 og det et er ikke urimelig å tro at Amund etter opprøret har sittet som sysselmann på Færøyene, all den stund Eline døde der. Etterlevende barn i ekteskapet kan hun ikke ha hatt, da hun arves av en Jon Nilsson Skak. Amund som aldri er kalt eller kaller seg Bolt i noen kjent kilde, forsvinner fra kildene etter sitt opprør. Den Amund Bolt som opptrer på Brunla i 1447 og i Elfsborg i 1450 er trolig en og samme mann og seglet under brevet av 1450 gir oss navnet "S' Amundi Haqvini". Han må være en sønn av Håkon Agmundsson Bolt og oppkalt etter sin farfar hr. Agmund Berdorsson Bolt som var svensk gift og farbror til Amund Sigurdsson. Sollied er ikke oppmerksom på feilen som finnes ved brevet som trykt i DN 16:165 (jf. Aldners artikler i Historisk tidsskrift). Dermed bortfaller også Sollieds spekulasjoner om Amund Sigurdssons eventuelt svenske mor. Sollied tillegger ham 2 søstre, men de må vært døtre av hr. Agmund Berdorsson. Derimot hadde Amund hadde trolig 2 eller 3 brødre, jf. DN 21, brev av 6/5 1422 utstedt på Mosseros og Sollied, NST bd.7, s.269, noten. Konklusjon: Amund Sigurdsson. Lederen for lavadelens opprør i1436/37 er aldri kalt bolt og forsvinner fra helt fra kildene etter dette. Der er heller ikke kjent noen etterslekt.Geirr I.Leistad

skrev Erik Opsahl

Hei og takk for kommentarene. De sentrale opplysningene som du trekker fram er nå innarbeidet i artikkelen i Store Norske.Vennlig hilsenErik Opsahl

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg