Hansaforbundet

Den tyske hansa omkring 1350. De viktigste handelsveiene til sjøs er tegnet inn, likedan en del vanlige vareslag i hansahandelen. Understrekede varenavn viser produksjonssted. D = Dragør. S = Skanör. M = Malmö.
av . Gjengitt med tillatelse

Fra et hanseatisk kjøpmannshus omkring år 1500. Til venstre blir varer veid opp, til høyre blir en forretning avtalt og ført inn i protokoll. Samtidig tegning.

Hansa av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Hansa. Kjøpmenn og skippere i Hamburgs havn. I bakgrunnen handelsskipene, koggene. Miniatyr til ’van schiprechte’ (skipsrett), en del i Hamburgs bylovsamling fra 1497.

Hansa av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Typisk hanseatisk kogge som ble brukt til å hente særlig tørrfisk i Bergen fra slutten av 1100-tallet.
Hanseatisk kogge av /Bergen byarkiv. Falt i det fri (Public domain)

Hansaforbundet, hansaen eller hansa er en betegnelse på forskjellige sammenslutninger av kjøpmenn, kjent allerede fra middelalderen. Fra begynnelsen av 1100-tallet forekommer ordet i dokumenter fra England, Flandern og tyske handelsbyer. På den tiden hadde kjøpmenn fra St. Omer og Köln hver sin «hanse» i London; og i 1266 fikk Hamburg, i 1267 Lübeck, av den engelske konge rett til å danne egen hansa like fritt som Köln.

Faktaboks

Etymologi
middellatin, middelnedertysk hanse, egentlig en skare væpnede menn

Kjøpmenn fra 15 flanderske byer hadde også en felles organisasjon i London; den såkalte flanderske hansa.

Den tyske hansa

Den tyske hansa utviklet seg fra slutten av 1100-tallet. Kjøpmenn fra westfalske byer søkte til VisbyGotland, ettersom byen var på veien til Novgorod hvor det var et tysk faktori.

Kjøpmenn fra hele Tyskland deltok også i Skånefisket. De tyske kjøpmennene i Visby dannet en sammenslutning, en «hansa», med medlemmer fra mer enn 30 byer, fra Köln og Utrecht til Reval (nå Tallinn).

I Brugge oppstod en tilsvarende sammenslutning, som greven av Flandern i 1252 skjenket særlige privilegier med gyldighet for «det romerske rikes kjøpmenn». Det var tre dominerende grupperinger blant disse: kjøpmennene fra de westfalske byer, fra Lübeck og medlemmene av hansaen i Visby.

I 1282 smeltet Kölns, Lübecks og Hamburgs hansa i London sammen til en felles organisasjon for alle tyske kjøpmenn. Dette fellesskap i utenlandske organisasjoner og de store privilegiene som snart ble knyttet til dem, skapte en forutsetning for at også hjembyene selv trådte i innbyrdes forbindelse. Det måtte lages forhåndsavtaler om felles opptreden under kampen for felles privilegier, og om den beste ordning av forholdene i de felles organisasjonene i utlandet.

Lübeck ble fra rundt år 1300 den ledende byen innen hansaen. Byens geografiske beliggenhet ved landtungen ved Holstein, som den øst–vestgående varetransport måtte passere i en tid da sjøveis trafikk rundt Jylland ennå var for farlig, gjorde den til et naturlig knutepunkt. I tillegg hadde Lübeck herredømmet over saltkildene i Lüneburg, som leverte det nødvendige råstoffet til sildefisket i Øresund.

Hovedsetet ble derfor flyttet fra Visby til Lübeck. Den eldre sammenslutningen mellom kjøpmenn ble dermed avløst av et byforbund.

Hansaforbundet

Brugge.
av . CC BY SA 3.0

Stadig oftere møttes delegerte fra ulike byer til felles rådslagning. De beslutningene som ble fattet, ble omhyggelig opptegnet i recesser, og gradvis oppstod det tyske hansaforbund, den tyske hansa, uten at et bestemt år eller en særlig traktat dannet utgangspunkt. Man kan si at forbundet var fullbyrdet da om lag 70 byer på et møte i Köln i 1367 sluttet en «konføderasjon» til kamp mot kong Valdemar 4 Atterdag av Danmark og Håkon 6 Magnusson av Norge.

Hansaforbundet var sterkest fra rundt 1300 til midten av 1400-tallet; etter den tid begynte samholdet å slå sprekker. Lübeck var i hele denne epoken den ledende byen. Lübecks førerstilling var imidlertid ikke formelt fastslått, og heller ikke ubestridt. De utenlandske organisasjonene, som nå kaltes kontorer, i Novgorod, Bergen, London og Brugge ble underordnet forbundet.

Som tvangsmiddel overfor gjenstridige ble det av og til benyttet utelukkelse (Verhansung). Til dekning av forbundets utgifter ble det oppkrevd en pundtoll.

Oppløsning av hansaforbundet

I 1494 stengte russerne kontoret i Novgorod, Skånefisket tapte sin betydning, og i 1530-årene opphørte de tyske faktoriene i Oslo og Tønsberg. Handelen på Østlandet gled over til nederlenderne og danskene.

Rundt 1560 ble de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet, og selv om det hanseatiske kontoret fortsatte å eksistere, var dets overmakt nå knekket; de norske borgerne i Bergen vant i stadig stigende utstrekning inngang i handelen med Nord-Norge.

Kontoret i Brugge ble i 1545 flyttet til Antwerpen, men denne byens handel ble helt lammet ved den spanske erobringen og Schelde-sperringen i 1585. I 1598 stengte dronning Elizabeth kontoret i London (Stahlhof). Etter hvert fikk hansabyene motstridende interesser, og dette var den mest avgjørende faktoren for oppløsningen av hansaforbundet.

Farten rundt Jylland, som fikk økende betydning fra cirka 1400, svekket også Lübecks posisjon, og byens monopolstilling skapte økende misnøye. Denne situasjonen gav nederlendere og til dels engelskmenn økt innflytelse i østersjøområdet.

Etter Lübecks nederlag overfor Danmark i 1536 bestod hansaforbundet bare i navnet, selv om en siste hansedag ble holdt i 1669. Navnet er senere bevart av de tre «hansestedene» Lübeck, Hamburg og Bremen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bendixen, Bendix Edvard: Tyskernes handel paa Norge og det hanseatiske kontor i Bergen, 1915–16, 2 b., Finn boken
  • Bjørsvik, Elisabeth & Per Solberg, red.: Hanseatene og Norden, 1996, isbn 82-90289-64-2, Finn boken
  • Dollinger, Philippe: The German Hansa, 1999 (The emergence of international business 1200–1800), isbn 0-415-19073-8, Finn boken
  • Helle, Knut med flere: Bryggen: Hanseatenes Kontor i Bergen, 1981, isbn 82-990794-0-3, Finn boken
  • Kürtz, Hans Joachim: I Hanseatenes tider: handel og vandel på hansakontorene i Bergen, Brügge, London og Novgorod, 1984, isbn 82-990794-4-6, Finn boken
  • Schildhauer, Johannes: The Hansa: history and culture, 1988, isbn 0-88029-182-6, Finn boken
  • Schreiner, Johan: Hanseatene og Norges nedgang, 1935, Finn boken
  • Schreiner, Johan: Hanseatene og Norge i det 16. århundre, 1941, Finn boken
  • Øye, Ingvild, red.: Bergen and the German Hansa, 1994, isbn 82-90289-52-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg