Baselkonsilet, reformkonsil avholdt av den romersk-katolske kirke 1431–49 i kjølvannet av konsilet i Konstanz (1414–17). Konsilet satte seg selv tre mål: utryddelse av vranglære (dvs. husittismen), fred mellom kristne fyrster og reform av kirken. Konsilet hevdet at allmenne kirkemøter (økumeniske konsiler) står over paven, noe som Eugenius 4 fordømte i 1436. I 1437 gikk konsilet med på husittenes viktigste reformkrav, igjen mot pavens vilje. Samme år flyttet paven konsilet til Ferrara for å forberede forsoning mellom den latinske og den greske kirke. En del av konsilfedrene forble i Basel og valgte en motpave, Felix 5, men da denne gikk av i 1449, løste Baselkonsilet seg opp.

Den viktigste virkningen av konsilet var at det, mot sin vilje, kom til å styrke pavens autoritet i den romersk-katolske kirke. Dets dekreter inntil forflytningen til Ferrara anerkjennes av kirken, men bare de som angår konsilets hovedoppgaver, og som ikke strider mot den romerske biskops autoritet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.