av Lars Mæhlum. begrenset

Gotland, landskap og län i Sverige (som samtidig utgjør én kommune, Gotlands kommune), Götaland, omfatter øya Gotland samt Fårö, Gotska Sandön, Stora og Lilla Karlsö og et par andre mindre øyer; 3140 km2 (hvorav selve Gotland 3001 km2) med 57 255 innb. (2015). Administrasjonssenter: Visby.

Mange steder på kysten har bølgeerosjonen etterlatt rauker av kalkfjell.

av Lars Mæhlum. CC BY NC SA 3.0

Veksling mellom løs mergelskifer og mer bestandig kalkfjell gir strandformer som ikke finnes på det svenske fastlandet.

av Lars Mæhlum. begrenset

Hovedøya, som ligger ca. 90 km fra den svenske østersjøkysten, er 125 km lang i retning nord–sør med en største bredde på 52 km. Øya, som er Østersjøens største, er ganske flat og lav; høyeste punkt, 5 km sør for Visby, er 83 moh. Berggrunnen består av kalkstein, mergelskifer og sandstein fra silurtiden («gotlandium»). Særlig kalken er rik på fossiler. Lagene heller svakt mot sørøst, og overflaten skråner samme vei. Østkysten er lav med mange viker, og sjøen langgrunn, mens platået på den nordlige delen av vestkysten stuper ned i en 40–50 meter høy klint mot stranden. Sjøen har utskåret kalksteinen til merkelige former, rauker, som står som staur opp av havet; slike finnes også langs høyere strandlinjer. Istidens morenedekke er i stor utstrekning blitt vasket bort, idet hele Gotland lå under havets overflate etter at isen var smeltet vekk.

Gotland har et maritimt klima med mild høst og vinter. I Visby er middeltemperaturen for hele året 7 °C, for februar −1,5 °C, for juli 17 °C. Nedbørmengden er ca. 500 mm årlig.

Tynt løsmassedekke over kalkfjellet og sparsom nedbør gir alvarmark. Alvaret finnes særlig på Fårö og nord på Gotland.

av Lars Mæhlum. CC BY NC SA 3.0

Det milde klimaet og den kalkholdige berggrunnen har skapt en rik og særpreget flora. Den omfatter flere arter som har sin hovedutbredelse lenger mot sør eller sørøst, og som i enkelte tilfeller ikke vokser i det øvrige Sverige. To femdeler av Gotland er skogkledd, det viktigste skogstreet er furu. Furuskogen vokser for det meste på det grunne kalkfjellet, særlig i nord og nordvest. Løvskogen, som før dekket områder med dypere jordsmonn, er for det meste dyrket opp. Tidligere var også områder med løvenger, dvs. beite- og slåttemark med spredte busker og trær, vanlige, nå er det bare ca. 100 igjen. Mange av disse blir drevet på gammeldags vis, med slått, lauving osv. for å bevare bl.a. den rike orkidéfloraen som finnes her. Mest i sør, men også på Fårö er det alvarmark, kalkberg med et svært tynt jordsmonn og en steppelignende, treløs vegetasjon. Myrområdene, som det før var mange av, er for det meste drenert. De gjenværende områdene har en rik og egenartet flora med mange orkidéarter, men også arter som egentlig hører hjemme i nord og på fjellet, blant annet fjelltettegress og svarttopp.

Også dyrelivet kan oppvise interessante trekk. Spesielt fuglelivet er rikt, med mange sørlige og østlige arter. På Stora og Lilla Karlsø lever sjøfuglkolonier med måker og alkefugler.

Gotlands naturperler og badestrender og Visby med dens mange historiske minnesmerker tiltrekker seg hvert år ca. 800 000 besøkende.

av Lars Mæhlum. CC BY NC SA 3.0

Jordbruket spiller en større rolle enn i noe annet svensk län, og ca. 8 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt innen jord- og skogbruk. Det dyrkes særlig hvete og bygg, dessuten sukkerbeter og oljevekster. Grønnsaker dyrkes for konservering. Husdyrbruket er viktig, stort sauehold. Industrien omfatter særlig næringsmiddelindustri, brytning av kalkstein, sementproduksjon og produksjon av elektroteknisk utstyr; videre finnes tre- og metallindustri. Gotlands særegne natur og mange historiske minnesmerker tiltrekker seg mange turister, hovedsakelig svensker.

Gotlandsk (gotländska, gutniska) har bevart mange gamle språkmerker. Det går tilbake til forngutniska som ifølge språkforskeren Elias Wessén snarere var et eget språk enn en variant av svensk. I motsetning til svensk og dansk, men i overensstemmelse med vestnordisk, er de gamle diftongene bevart i gotlandsk: bain, ben, auga, öga, droyma, drömma. Lange vokaler er diftongert, f.eks. sväin, svin, äut, ut; lang a er beholdt i for eksempel skal, skål, likeledes er g, k, sk og stj bevart, også foran fremre vokaler.

Gotland har fra de eldste tider spilt en viktig rolle som handels- og kulturmidtpunkt i Østersjøen, og har hatt vidtrekkende forbindelser. Av de ca. 7000 romerske sølvmynter (denarer) fra de første århundrer e.Kr. som kjennes fra Norden, er ikke mindre enn 5000 funnet på Gotland. På 800-tallet nevnes Gotland som skattland under Sverige. Øyas eldgamle handelsvirksomhet fikk tidlig sitt hovedsete i Visby. Valdemar Atterdag overfalt Visby 1361, og byen måtte betale en veldig skatt til seierherren. Under Margrete ble Gotland lagt under Danmark; Erik av Pommern trakk seg 1437 tilbake til Gotland, hvor han hadde bygd slottsborgen Visborg. Formelt avstått ble Gotland først ved freden i Stettin 1570. Ved freden i Brömsebro (1645) kom Gotland tilbake til Sverige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.