Bergenhus festning

Allerede i middelalderen lå det en befestet kongsgård på Holmen. Kong Øystein Magnusson flyttet på 1100-tallet kongssetet hit, og kong Håkon Håkonsson bygde på 1200-tallet et befestet anlegg av stein med ringmurer og portkasteller til erstatning for den gamle kongsgården av tre. Fra dette middelalderanlegget står ennå Håkonshallen (ferdig i 1261) og Magnus Lagabøtes kastell, som var opprinnelsen til det nåværende Rosenkrantztårnet.

Hovedstadsfunksjonen i Norge ble todelt Da Håkon 5 Magnusson overtok kongemakten i 1299, noe som svekket Bergenhus' betydning som nasjonalt sentrum. Dette forsterket seg trolig etter svartedauden. Men regionalt var Bergenhus fortsatt et svært viktig anlegg, også under dansketiden. Høvedsmennene fortsatte å residere der, og viktige politiske beslutninger ble fattet under kongebesøkene. Et eksempel er unionstraktaten mellom Danmark og Norge, som ble inngått her under Christian 1s sitt besøk i 1450.

Utbyggingen av området på Holmen til festningen slik det framstår i dag, startet imidlertid først på 1500-tallet under Christian 2s høvedsmann Jørgen Hanssøn (1514–1523). Det er i mangt usikkert hva han lot oppføre, for mange av bygningene finnes ikke lenger. Men etter ham står iallfall eksempelvis Jørgen Hanssøns ringmur, som er en dominant bestanddel av dagens festning. Hanssøn igangsatte også mange andre fortifikatoriske arbeider. I sum kan det hevdes at det var han som begynte ombyggingen av Holmen til et mer moderne festningsanlegg som skulle motstå datidens nye og kraftigere glattløpede kanoner. De omfattende utbyggingene fra denne tiden førte til at området fikk navnet Bergenhus (-hus = befestet slott).

Rosenkrantztårnet fikk sin nåværende utvendige utforming under Erik Rosenkrantz’ tid som lensherre (1560–68), det hadde tidligere bestått av to mindre deler. Utover 1600-tallet ble ytterligere fortifikatoriske endringer foretatt, blant annet på ordre fra Christian 4. Nye forsvarsverker tilkom og det ble anlagt kanonbatterier. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble sivil og militær myndighet atskilt og Bergenhus ble da en ren militær festning.

Bergenhus festning var på 1700-tallet blitt et betydelig forsvarsanlegg, men hadde varierende teknisk tilstand og store behov for oppgraderinger. Det ble revet mange eldre bygninger, og flere nye kom til. Blant disse er Kapteinvaktmesterboligen (1714), Kommandantboligen (1725) og Stallbygningen (1725). Sammen med Rosenkrantztårnet og Håkonshallen omkranser disse fremdeles slottsgården.

Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten Bergenhus festning som hovedkvarter. Blant annet satt den tyske marines operative overordnede, «Seekommandant», på festningen.

En voldsom eksplosjonsulykke på Vågen i 1944 påførte Bergenhus store skader. Straks etter krigen satte man i gang med å restaurere de skadde bygningene. Arbeidene ble ledet av den kjente arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer.

Etter krigen var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1995 overtok Bergenhus Regiment kommandantskapet på festningen. Regimentet ble nedlagt i 2002.

Selv om Bergenhus Regiment er nedlagt, har Bergenhus fortsatt eget kommandantskap og er fra 2005 standkvarter for HV-09. Det salutteres på merkedager, og festningen huser representasjonslokaler for stat, fylke og kommune.

Festningen har de senere år etablert seg som en av Norges største utendørs konsertarenaer (Koengen), og det arrangeres en rekke festivaler og andre kulturaktiviteter på festningsområdet for øvrig. Den besøkes av norske og utenlandske turister og er et svært populært rekreasjonsområde for Bergens befolkning.

Forvaltningen av Bergenhus er delt mellom Statsbygg og Forsvarsbygg. Bymuseet i Bergen og Forsvarsmuseet deler ansvaret for formidlingen av festningens historie. Store deler av den er fredet.

• Bergens historie
• Norge i høymiddelalderen
• Norge under dansk styre
• Bergen

• Bjørsvik, Elisabeth og Per Kåre Sky (1996). En festning i utvikling og forandring: Bergenhus 1646-1996.
• Fischer, Gerhard og Dorothea Fischer (1980). Norske kongeborger, b. 2: Bergenhus. isbn 82-05-11954-6.
• Kavli, Guthorm (1987). Norges festninger.
• Litleskare, Ola (1998). Bergenhus på kryss og tvers. isbn 82-419-0249-2.
• Nielsen, Ragnvald Roscher (1972). Bergenhus og dets festningsverker.
• Stangeland, Gro & Eva Valebrokk (2001). Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk. 23-43, isbn 82-91370-35-4.
• Verneplan for Bergenhus festning (1996).