Bergenhus festning

Festningsområdet, med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ved fjorden. Det grønne plenområdet i midten er Koengen. I høyre billedkant ses Sverresborg.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Skisse av Bergenhus festning med utvalgte bygninger og områder navngitt.
/Forsvarsbygg.

Bergenhus festning er et festningsanlegg med røtter fra middelalderen på Holmen i Bergen sentrum. Festningen er blant Norges eldste og største, og har en sentral posisjon i landets historie som militært, administrativt og politisk midtpunkt gjennom flere hundre år. De mest kjente bygningene er Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, som også er kulturminner av svært høy verdi.

Like nordøst for den nåværende Bergenhus festning ligger det gamle borganlegget Sverresborg.

Festningen har ikke lenger noen betydning i militær forstand, men den er fortsatt et militært område og standkvarter for Bergenhus heimevernsdistrikt 09 (HV-09). Festningsområdet er mye benyttet til rekreasjon og kulturelle aktiviteter som for eksempel utendørskonserter.

Håkonshallens monumentale vestfasade.

/Forsvarsbygg.

Konstruksjon og historie

Allerede i middelalderen lå det en befestet kongsgård på Holmen. Kong Øystein Magnusson flyttet på 1100-tallet kongssetet hit, og kong Håkon Håkonsson bygde på 1200-tallet et befestet anlegg av stein med ringmurer og portkasteller til erstatning for den gamle kongsgården av tre. Fra dette middelalderanlegget står ennå Håkonshallen (ferdig i 1261) og Magnus Lagabøtes kastell, som var opprinnelsen til det nåværende Rosenkrantztårnet.

Hovedstadsfunksjonen i Norge ble todelt Da Håkon 5 Magnusson overtok kongemakten i 1299, noe som svekket Bergenhus' betydning som nasjonalt sentrum. Dette forsterket seg trolig etter svartedauden. Men regionalt var Bergenhus fortsatt et svært viktig anlegg, også under dansketiden. Høvedsmennene fortsatte å residere der, og viktige politiske beslutninger ble fattet under kongebesøkene. Et eksempel er unionstraktaten mellom Danmark og Norge, som ble inngått her under Christian 1s sitt besøk i 1450.

Utbyggingen av området på Holmen til festningen slik det framstår i dag, startet imidlertid først på 1500-tallet under Christian 2s høvedsmann Jørgen Hanssøn (1514–1523). Det er i mangt usikkert hva han lot oppføre, for mange av bygningene finnes ikke lenger. Men etter ham står iallfall eksempelvis Jørgen Hanssøns ringmur, som er en dominant bestanddel av dagens festning. Hanssøn igangsatte også mange andre fortifikatoriske arbeider. I sum kan det hevdes at det var han som begynte ombyggingen av Holmen til et mer moderne festningsanlegg som skulle motstå datidens nye og kraftigere glattløpede kanoner. De omfattende utbyggingene fra denne tiden førte til at området fikk navnet Bergenhus (-hus = befestet slott).

Rosenkrantztårnet fikk sin nåværende utvendige utforming under Erik Rosenkrantz’ tid som lensherre (1560–68), det hadde tidligere bestått av to mindre deler. Utover 1600-tallet ble ytterligere fortifikatoriske endringer foretatt, blant annet på ordre fra Christian 4. Nye forsvarsverker tilkom og det ble anlagt kanonbatterier. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble sivil og militær myndighet atskilt og Bergenhus ble da en ren militær festning.

Slaget på Vågen

Den eneste gangen festningen har vært i kamp, var 2. august 1665. En stor flåte hollandske skip søkte tilflukt fra engelske krigsskip under krigen mellom Holland og England i Bergen havn. Da engelskmennene angrep, tok Bergenhus hollendernes side. Festningens forsvarsverk var i elendig forfatning, men man fikk tilstrekkelig mange batterier operative til å jage engelskmennene på flukt. Episoden er senere kjent som «Slaget på Vågen».

1700-tallet og senere

Bergenhus: Kommandantboligen og tårnet etter eksplosjonen i 1944.
/Riksantikvarens arkiv.

Bergenhus festning var på 1700-tallet blitt et betydelig forsvarsanlegg, men hadde varierende teknisk tilstand og store behov for oppgraderinger. Det ble revet mange eldre bygninger, og flere nye kom til. Blant disse er Kapteinvaktmesterboligen (1714), Kommandantboligen (1725) og Stallbygningen (1725). Sammen med Rosenkrantztårnet og Håkonshallen omkranser disse fremdeles slottsgården.

Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten Bergenhus festning som hovedkvarter. Blant annet satt den tyske marines operative overordnede, «Seekommandant», på festningen.

En voldsom eksplosjonsulykke på Vågen i 1944 påførte Bergenhus store skader. Straks etter krigen satte man i gang med å restaurere de skadde bygningene. Arbeidene ble ledet av den kjente arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer.

Etter krigen var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1995 overtok Bergenhus Regiment kommandantskapet på festningen. Regimentet ble nedlagt i 2002.

Bergenhus i dag

Selv om Bergenhus Regiment er nedlagt, har Bergenhus fortsatt eget kommandantskap og er fra 2005 standkvarter for HV-09. Det salutteres på merkedager, og festningen huser representasjonslokaler for stat, fylke og kommune.

Festningen har de senere år etablert seg som en av Norges største utendørs konsertarenaer (Koengen), og det arrangeres en rekke festivaler og andre kulturaktiviteter på festningsområdet for øvrig. Den besøkes av norske og utenlandske turister og er et svært populært rekreasjonsområde for Bergens befolkning.

Forvaltningen av Bergenhus er delt mellom Statsbygg og Forsvarsbygg. Bymuseet i Bergen og Forsvarsmuseet deler ansvaret for formidlingen av festningens historie. Store deler av den er fredet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørsvik, Elisabeth og Per Kåre Sky (1996). En festning i utvikling og forandring: Bergenhus 1646-1996.
  • Fischer, Gerhard og Dorothea Fischer (1980). Norske kongeborger, b. 2: Bergenhus. isbn 82-05-11954-6.
  • Kav­li, Guthorm (1987). Norges festninger.
  • Litleskare, Ola (1998). Bergenhus på kryss og tvers. isbn 82-419-0249-2.
  • Nielsen, Ragnvald Roscher (1972). Bergenhus og dets festningsverker.
  • Stangeland, Gro & Eva Valebrokk (2001). Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk. 23-43, isbn 82-91370-35-4.
  • Verneplan for Bergenhus festning (1996).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg