Olav Nilsson, norsk ridder og riksråd, sannsynligvis fra Båhuslen, gift med Elise Eskildsdatter.

Olav var som ung fogdIsland. I 1437 gjorde kongen ham til høvedsmann og fehirde i Bergen. Under Kristoffer av Bayerns kroning i Oslo sommeren 1442 ble han slått til ridder, fra da av var han også medlem av riksrådet. Fra 1444 førte han som kongens særlige stedfortreder forsete i rettertinget.

Etter 1448 kom Olav Nilsson i motsetningsforhold til den nye kongen, Christian 1, på grunn av sine forsøk på å innskrenke hanseatenes privilegier i Bergen. Kongen var gjeldbunden til hanseatene og nødt til å føye dem, og da han ikke fikk Olav til å følge samme linje, avsatte han ham som høvedsmann i Bergen i 1453.

Olav allierte seg da med den svenske kongen, Karl Knutsson, som lå i krig med Christian 1, og forskanset seg på Elfsborg slott i Viken. Christian forsøkte forgjeves å innta Elfsborg og måtte gå til forlik med Olav, som fikk tilbake høvedsmannstillingen i Bergen. Samtidig sendte imidlertid kongen hemmelig beskjed til tyskerne i Bergen, slik at de overfalt Olav da han kom dit.

Olav søkte tilflukt i Munkeliv kloster, men tyskerne stormet klosteret og drepte – inne i selve kirken – Olav Nilsson og mer enn 60 andre. Deretter brente de klosteret, og siden reiste de rundt og plyndret hans eiendommer.

Rettsmyndighetene ila voldsmennene store bøter, men kongen ettergav dem bøtene. Olavs enke og hans sønner gikk derimot til kaperkrig mot tyskerne og påførte dem så store tap at de i 1490 gikk med på å betale en mannebot på 7000 danske mark for drapet på Olav.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.