Edvard Bull (den eldre)

Allerede i september 1907 hadde Bull klar sin plan for det prosjektet som ble et hovedledd i hans forskerkarriere, som han skriver i et brev til politikeren Kyrre Grepp: «... jeg vil konkurrere om en teologisk gullmedalje og senere bruge denne avhandling som et avsnit av en doktordisputas om katolicismen og det norske folk». Avhandlingen Bods- og skriftevæsenet i den norske kirke i middelalderen, som gav ham Kongens gullmedalje i 1909.

Avhandlingen fra 1909 ble senere bygd inn som en del av doktoravhandlingen Folk og kirke i middelalderen. Studier til Norges historie (1912). Her stiller han det omfattende problem om «det norske folks virkelige religion i den katolske tid», og konkluderer med at den kristne religion bare fikk liten inngang hos nordmennene i denne tid sammenlignet med de germanske folkene som holdt til lenger sør i Europa. Denne oppfatning ble imøtegått, særlig av Fredrik Paasche, blant annet i hans doktoravhandling Kristendom og kvad.

Tyngdepunktet i Bulls videre forskningsarbeid ligger klart i Norges eldre historie, og gir seg blant annet uttrykk i en lang rekke spesialstudier av politisk-administrative forhold i Norge i gammel tid. En viktig utgivelse i den sammenhengen var undersøkelsen av den militære og økonomiske organisasjon i boken Leding (se leidang). Mer sammenfattende synspunkter på de politiske forholdene i sagatiden gav han blant annet i sin tiltredelsesforelesning som professor, om Borgerkrigene i Norge og Håkon Håkonssons kongstanke, hvor han la særlig vekt på de ulike økonomiske og sosiale forhold i de enkelte delene av landet.

Den mest sammenfattende fremstillingen av sine synsmåter på Norges middelalderhistorie ville han gi i sine bind av samleverket Det norske folks liv og historie, hvor økonomisk og sosial historie fikk langt bredere plass enn i tidligere oversiktsverker. Han planla og redigerte verket i årene omkring 1930, men på grunn av sykdom fikk han bare fikk fullført ett bind, om tiden fra 1000 til 1280.

Bulls faglige og politiske arbeid hadde sin avgjørende forankring i marxistisk historie- og samfunnsoppfatning (se materialistisk historieoppfatning og dialektisk materialisme). Man finner også impulser fra Werner Sombart og Karl Lamprecht. Et mer rent naturvitenskapelig innslag er tanken om klimavekslingenes betydning for den historiske utviklingen, slik han blant annet presenterte den i artikkelen Klima og historie. Denne grunnoppfatningen innebar som et hovedpunkt en vektlegging av økonomiske og sosiale forhold i historieforskningen.

Bulls teoretisk-metodiske oppfatninger av sitt faglige arbeid eller det han gjerne kalte den «rene» historie, var preget av den kildekritiske tradisjon fra Kristian Erslev og Gustav Storm, som han videreførte og skjerpet på linje med samtidige nordiske historikere som Halvdan Koht og brødrene Curt Weibull og Lauritz Weibull i Sverige, med sterke krav til holdbarhet i det faktiske.

Ønsket om et inngående nærstudium av økonomiske og sosiale forhold var et viktig motiv for den orienteringen mot lokalhistorien som kom til å prege en viktig del av Bulls arbeid, og som for øvrig var et mer allment trekk i fagets utvikling i denne tiden. I lokalhistorisk sammenheng finner vi flere viktige arbeider fra hans hånd, i første rekke Akers historie og bind 1–3 av Kristianias historie. I nær sammenheng med disse arbeidene grunnla han i 1915, sammen med Anton Wilhelm Brøgger, det lokalhistoriske tidsskrift for Oslo, St. Hallvard, som de redigerte i en årrekke. Han bidro også med enkelte kapitler til mer omfattende bygdehistorier, og utarbeidet en allmenn Innledning til bygdehistorisk studium.

Studiet av det gamle bondesamfunnet var en sentral del av Bulls lokalhistoriske forskning. Studiene ledet naturlig i retning av det store komparative forskningsprosjektet om bondesamfunnet som han tok opp i slutten av 1920-årene i tilknytning til Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Her ble også ledende europeiske forskere som Alfons Dopsch og Marc Bloch trukket inn. Prosjektet kom til å gi utgangspunktet for den sterke agrarhistoriske forskningsretningen i historiefaget i Norge i den følgende generasjonen av historikere.

Utenfor sine sentrale forskningsfelter arbeidet Bull med mange ulike emner i undervisning og i mer allmenne publikasjoner. I denne sammenheng står blant annet hans mangeårige innsats i redaksjonen av Norsk biografisk leksikon fra 1921. En del av disse publikasjonene har en mer eller mindre direkte tilknytning til hans politiske engasjement. Disse faller inn under hans kategori «anvendt historie», som for eksempel bøkene Karl Marx og Den russiske arbeider- og bonderevolution (se den russiske revolusjon og oktoberrevolusjonen).

Både Bulls vitenskapelige og mer allmenne forfatterskap er preget av en klar og saklig fremstillingsform og et omfattende kunnskapsgrunnlag. Hans elever har bevart sterke inntrykk av hans evne til inspirerende undervisning på ulike nivåer.

I januar 1928 dannet Christopher Hornsrud landets første arbeiderpartiregjering, i strid med partiets offisielle program og etter en intern strid i partiet mellom «ministersosialister» og mer rent revolusjonære krefter. Bull ble med i regjeringen – i posten som utenriksminister – som garant for den revolusjonære retningen. Han spilte en hovedrolle i utformingen av den tiltredelseserklæring som gav det prinsipielle grunnlaget for regjeringsdannelsen.

I tiltredelseserklæringen skrev Bull blant annet at regjeringen hadde «til hensikt i alle sine handlinger å la seg lede av hensynet til arbeiderklassens og hele det arbeidende folks interesser og til å lette og forberede overgangen til et sosialistisk samfunn.» Regjeringen ble felt etter bare 18 dager.

Bull hadde en ledende andel i radikaliseringen av Arbeiderpartiets program som ble foretatt på landsmøtet i 1930, og som antas å ha influert på resultatet av stortingsvalget samme år. Radikaliseringen av Arbeiderpartiet førte til en sterk mobilisering av velgere på borgerlig side. Dette ga et valgresultat som svekket Arbeiderpartiets parlamentariske stilling, og som på lengre sikt medvirket til at partiet etter hvert oppgav sitt tidligere revolusjonære grunnlag.

• Bidrag til Jemtlands historie fra Kristian III til Kristian IV, i Historiske Afhandlinger tilegnet Professor Dr. J.E. Sars paa hans syttiende Fødselsdag den ellevte Oktober 1905, 1905
• Pariserkommunen, i Samtiden 1908, s. 194–205
• Bods- og skriftevæsenet i den norske kirke i middelalderen, 1909
• Den franske revolusjon. Moderne synspunkter, i Samtiden 1909, s. 462–468
• Folk og kirke i middelalderen. Studier til Norges historie, doktoravhandling, 1912
• Klima og historie, i Samtiden 1913, s. 200–208
• Akers historie, 2 bind, 1914–18
• Norske embedsmænd som sjørøvere i Sirevaag, i Stavanger museums aarshefte 1913, Stavanger 1914
• Den pavelige legat Stephanus i Norge (1163), VSK Skr. II 1915 nr. 2, 1915
• Krig og revolution, Trondheim 1915
• Tripelallianse og tripelentente 1871–1914, 1916
• Vincens Lunge, 1917
• Karl Marx, 1918 (ny utgave ved E. Schreiner, 1948)
• Socialisme og syndikalisme, 1918
• Innledning til bygdehistorisk studium, Bergen 1919 (ny utgave Kristiania 1924)
• Leding. Militær- og finansforfatning i Norge i ældre tid, 1920
• Klassekampen, 1921
• Grønland og Norge i middelalderen, i Det norske geografiske selskabs aarbok 1919–1921, 1922, s. 1–36
• Den russiske arbeider- og bonderevolution, 1922
• Kristianias historie, bind 1: Oslos historie, 1922, bind 2: 1624–1740, 1927, bind 3: 1740–1814 (fullført av V. Sønstevold), 1937
• Kommunisme og religion, 1923
• Verdenskrigens utbrudd. Hvad vi vet og hvad vi ikke vet, 1923
• Grunnriss av Norges historie, 1926 (2. utgave 1938)
• Det norske arbeiderparti 1887–1927. Jubileumsskrift, 1927
• Jemtland og Norge, 1927
• Bergen og hansestædene. Nogen oplysninger fra nordtyske arkiver, i Bergens Historiske Forenings skrifter 33, 1927, s. 121–209
• Det norske flags historie, i Jacob S. Worm-Müller (red.): Den norske sjøfarts historie, bind 3:1, 1927
• Sammenlignende studier over bondesamfundets kulturforhold. Et arbeidsprogram, 1929
• Det norske folks liv og historie, bind 2: Fra omkring 1000 til 1280, 1931
• Oslos historie, 1931

• Bulls etterlatte papirer finnes i Nasjonalbiblioteket (Håndskriftsamling), Riksarkivet, Arbeiderbevegelsens arkiv og Universitetsbiblioteket i Bergen.

• Tegning (skulderbilde) av Arnstein Arneberg, ca. 1920; privat eie