Konstanz-konsilet

Artikkelstart

Konstanz-konsilet var et kirkemøte i 1414—1418 avholdt i Konstanz i Tyskland. Bakgrunnen for møtet var en ledelseskrise i Den romersk-katolske kirken som på det tidspunktet hadde tre rivaliserende paver.

Faktaboks

Uttale
kˈonstanz-konsˈilet

Kirkemøtet kom i stand på initiativ av den tyske keiseren Sigismund (1368—1437). Autoritetsspørsmålet i kirken var akutt, og 15. april 1415 erklærte kirkemøtet at dets myndiget stod over pavens (Haec Sancta). De tre konkurrerende pavene ble avsatt, og en ny pave, Martin 5. (1417—1431) ble valgt.

Kirkemøtet vedtok avtaler med ulike nasjoner, konkordater, som regulerte maktforholdet mellom kirke og statsmakt. Tidligere hadde den italienske dominansen i Den katolske kirken skapt problemer, blant annet fordi pavevalg ble avholdt i Roma og Italia med det resultat at italienerne fikk mye makt. I Konstanz ble avstemningen organisert på en mer representativ måte. I tillegg til kardinalene, pavens råd, foregikk avstemningen nasjonsvis med én stemme til hver biskop. Konsilet slo fast at fremtidige pavevalg skulle foregå i en egen konklave, og med 2/3 flertall.

Konstanz-konsilet er ellers kjent for fordømmmelsen av kjettere: John Wycliffe, Jan Hus og Hieronymus av Praha ble dømt for vranglære, og Hus og Hieronymus som møtte personlig i Konstanz, ble domfelt og brent på bålet der; Jan Hus 6. juli 1415 og Hieronymus av Praha 30.mai 1416.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg