Skoleplikten i Tyskland begynner når barna har fylt 6 år og varer i 12 år. Alle må gå ni år i heltidsskole, men de tre siste årene kan fullføres i deltidsskole i forskjellige former for kombinasjon av arbeid og skole. Grunnskolen (Grundschule) varer i 4 år og er felles for alle.
Etter fullført grunnskole må elevene velge mellom tre parallelle, allmenndannende skoleslag, enten en 5-årig ungdomsskole (Hauptschule, med ca. 23 % av elevene), en 6-årig realskole (Realschule, med ca. 26 % av elevene) eller et 9-årig gymnas (Gymnasium, med ca. 30 % av elevene). I de fleste delstater finnes det også et alternativ i form av en felles obligatorisk enhetsskole (Gesamtschule, med 9 % av elevene) fra 5. til 10. skoleår, som omfatter alle tre skoleslag. Elevene fra ungdomsskolen går vanligvis over i yrkesopplæring (lærlingordning). Realskolen forbereder også stort sett for praktiske yrker, mens gymnaset gir generell studiekompetanse etter avgangseksamen (Abitur).
Gymnaset består av to trinn, et lavere 6-årig (til og med det 10. skoleår) og et høyere 3-årig (Oberstufe). Parallelt med gymnasets øverste trinn finnes det en rekke forskjellige yrkes- og fagskoler som fører frem til ulike nivåer av yrkes- og høyskolekompetanse.
Historikk
Tysklands oppdeling i atskilte stater førte til at skoleverket utviklet seg noe forskjellig i de enkelte stater på 1800- og 1900-tallet. Utviklingen i Preussen spilte imidlertid en stor rolle for utviklingen i de andre statene.
To hovedspørsmål dominerte i skolepolitikken på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det gjaldt kravet om at skolen skulle frigjøres fra kirkelig formynderskap og bli et statsanliggende, og på 1900-tallet var det kampen for og mot enhetsskole-tanken. I Preussen fikk staten i 1872 tilsyn med folkeskolen, og i Weimar-republikken (1918–33) var det et voksende krav i alle delstater at skolen skulle bli en statsskole.
Frem til første verdenskrig var skoleplikten i de forskjellige delstatene 7- eller 8-årig, og skoleverket var delt i forskjellige skoleslag. Det ble reist sterke krav både om en felles grunnskole for alle barn og om en fellesskole for barn fra ulike trossamfunn. I Weimarforfatningen (1919) ble det bestemt at folkeskolen skulle være 8-årig. De 4 første år, grunnskolen, skulle være felles for alle. Deretter kunne elevene gå over til forskjellige typer av videregående skoler. Mange høyere skoler hadde imidlertid private forskoler. I Hitler-tiden (1933–45) fikk staten det fulle ansvar for skoleverket, og det ble innført en ensartet skoleordning for hele riket. Private skoler ble forbudt.
Tysklands deling i to stater i 1949 førte til at det ble opprettet to ulike utdanningssystemer i overensstemmelse med de to statenes ulike politiske systemer. I Øst-Tyskland (DDR) ble det utviklet en 10-årig polyteknisk enhetsskole etter sovjetisk modell. I Vest-Tyskland (BRD) gikk skoleverket stort sett tilbake til mønsteret fra Weimar-republikken. Det ble fastslått i grunnloven at skolen skulle stå under tilsyn av staten, ikke av kirken. Ved gjenforeningen av de to tyske statene i 1990 innførte de nye delstatene i øst i prinsippet skolesystemet i vest.
Skolesystem
Utdanning er i det vesentlige delstatenes (Bundesländer) ansvar med egne utdanningsministerier. Forbundsstaten og delstatene søker gjennom rammeplaner og samarbeidskomiteer å sikre en felles målsetning og et enhetlig nivå. Delstatenes undervisningsministere har fast samarbeid (Kultusministerkonferenz der Länder).
Skolene er i det alt vesentlige statlige eller kommunale. Det finnes også private skoler som står under statlig tilsyn. Dersom disse er alternativer til det offentlige skoletilbudet, får de statsstøtte. Antallet privatskoler har økt betraktelig i løpet av 1990-årene.
Høyere utdanning
Til de eldste og mest ansette universitetene i landet hører Heidelberg (grunnlagt 1386), Köln (1388), Leipzig (1409), Rostock (1419), Freiburg (1457), München (1472), Mainz (1477), Tübingen (1477), Halle (1502), Marburg (1527), Jena (1558), Würzburg (1582), Humboldt-Universität zu Berlin (1809). I 1970- og 1980-årene ble det opprettet mange yrkesorienterte høyskoler (Fachhochschulen). I noen delstater finnes også integrerte Gesamthochschulen som tilbyr utdanning fra både universiteter og Fachhochschulen. I tillegg finnes Berufsakademien, som kombinerer utdanning med opplæring på arbeidsplassen.
I Tyskland finnes (2002) 350 offentlige, høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 119 har universitetsstatus. I tillegg finnes 10 private universiteter og 51 private Fachhochschulen.
Søkningen til høyere utdanning har økt betydelig. I 1960 studerte ca. 8 % av ungdommen ved universiteter og høyskoler, i 2002 er andelen økt til 48 %.