Musikk i Danmark

Sist på 1600-tallet ble balletter og operaer oppført ved hoffet. Operahuset i Bredgade som åpnet i 1702, tilfredsstilte de høyere kretsenes smak for italiensk opera. De mer nasjonalt orienterte samlet seg i kretsen rundt forfatteren Ludvig Holberg (1684–1754). Deres virksomhet førte til det første offentlige konsertselskapet, som senere avfødte andre mer private selskaper. Opera fikk også en bred plass ved Det Kongelige Teater i København (opprettet i 1748). Johan Herman Wessels (1742–1785) og Paolo Scalabrinis (cirka 1719–1806) Kierlighed uden Strømper (1773) utløste en reaksjon mot den italienske operastilens dominans, og flere tyskfødte komponister utviklet en danskspråklig syngespilltradisjon som lå nær den tyske, blant andre:

• Johann Ernst Hartmann (1726–1793)
• Johann Abraham Peter Schulz (1747–1800)
• Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen (1761–1817)
• Claus Nielsen Schall (1757–1835, født i Danmark)

Nasjonalromantikken brøt gjennom like etter 1800, med komponister som Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774–1842) og Friedrich Daniel Rudolph Kuhlau (1786–1832). Den nådde sitt høydepunkt med Niels Wilhelm Gades (1817–1890) og Johan Peter Emilius Hartmanns (1805–1900) store kor- og orkesterverker og scenemusikk samt Peter Arnold Heises (1830–1879) og Peter Erasmus Lange-Müllers (1850–1926) romanser. Ballettkomponistene Holger Simon Paulli (1810–1891) og Johannes Frederik Fröhlich (1806–1860) og dansekomponisten Hans Christian Lumbye (1810–1874) spilte også en viktig rolle.

Den betydeligste danske komponisten etter romantikken er Carl Nielsen (1865–1931), som fikk avgjørende innflytelse på mange yngre kolleger helt frem til 1950-årene. Sammen med kirkemusikeren Thomas Linnemann Laub (1852–1927) kom han også til å få stor betydning for den folkelige sangen.

I 1920-årene fikk antiromantiske strømninger i europeisk kunstmusikk innpass med komponister som:

• Jørgen Bentzon (1897–1951)
• Knudåge Riisager (1897–1974)
• Ebbe Hamerik (1898–1951)
• Flemming Weis (1898–1981)
• Finn Høffding (1899–1997)

Igor Stravinskij, Béla Bartók, Paul Hindemith og de franske Les Six øvde sterk innflytelse i mellomkrigstiden. Arnold Schönberg og Wienerskolen fikk først betydning etter 1950, og Darmstadtskolens innflytelse økte i 1960-årene. De ulike impulsene merkes hos:

• Svend Erik Tarp (1908–1994)
• Herman D. Koppel (1908–1998)
• Gunnar Berg (1909–1989)
• Vagn Holmboe (1909–1996)
• Jørgen Jersild (1913–2004)
• Svend S. Schultz (1913–1998)
• Niels Viggo Bentzon (1919–2000)
• Poul Rovsing Olsen (1922–1982)
• Leif Thybo (1922–2001)
• Svend Westergaard (1922–1988)
• Else Marie Pade (1924–2016)
• Jan Maegaard (1926–2012)
• Bernhard Lewkovitch (født
• 1927)
• Tage Nielsen (1929–2003)
• Ib Nørholm (1931–2019)
• Per Nørgaard (født 1932)
• Henning Christiansen (1932–2008)
• Pelle Gudmundsen-Holmgreen (1932–2016)
• Mogens Winkel Holm (1936–1999)
• Ole Buck (født 1945)

Viktige orkestre innenfor kunstmusikken er orkesteret ved Det Kongelige Kapel, Radiosymfoniorkestret, Århus byorkester, Ålborg byorkester, Odense byorkester, Sønderjylland symfoniorkester og Sjællands symfoniorkester. Et stort antall organisasjoner er knyttet til det danske musikklivet. På nyåret 2005 fikk Det Kongelige Teater avløsning som hovedscene for opera og ballet av det nye operahuset utenfor Amalienborg slott.

Pop- og rockmusikken i Danmark har et stort mangfold. Rockegrupper som Savage Rose og Gasolin' var blant de ledende i Norden på 1970-tallet, og en rekke andre artister har et stort publikum også i Norge og internasjonalt. Blant disse er Trille (1945–2016), Kim Larsen (1945–2018), Anne Linnet (født 1953), Sanne Salomonsen (født 1955), Hanne Boel (født 1957), Volbeat, Aqua (Lene Nystrøm) og Mew.

Den skandinaviske visebølgen, som startet på 1960-tallet, slo også inn over Danmark og fikk stor betydning for populærmusikken. Sebastian (født 1949) er en elsket trubadur med en stil som spenner fra musikaler til rock. Povl Dissing, (1938–2022) med sin hese, bluesinspirerte sangstemme, fikk stor suksess med Svantes viser (1973), en samling sanger med tekster av Benny Andersen (1929–2018). Sangen Svantes lykkelige dag (Om lidt er kaffen klar) ble en kjempehit i både Danmark og Norge. Dansk-norske Birgitte Grimstad (født 1935) har vært en sentral visekunstner med utgivelser i begge land.

Dansk hiphop brøt fram på slutten av 1980-tallet i miljøer omkring ungdomsklubber i København. Rapmusikken, med sin kreative bruk av samples og inspillingsteknikk, var et markert brudd med den danske popmusikkens polerte studioutgivelser. Kjente grupper er Østkyst Hustlers, Malk De Koijn og Den Gale Pose, som skapte en dansk utgave av gangsterrap. Dansk rap fikk spesielt gjennomslag blant unge med innvandrerbakgrunn. Fra omkring 2000 fikk Outlandish et stort publikum med sin lekne rap på urdu, spansk og dansk, der de også blander inn elementer fra indisk og arabisk musikk. Andre toneangivende rappere på 2000-tallet har vært L.O.C., Sivas og dancehallartisten Natasja.

I 1930-årene slo jazzen igjennom. Den første danske jazzinnspillingen ble gjort i 1935 med Svend Asmussen (1916–2017), som ble en markert frontfigur i dansk jazz. Fra slutten av 1950-tallet flyttet flere fremtredende amerikanske jazzmusikere som Stan Getz (1927–1991), Dexter Gordon (1923–1990) og Ben Webster (1909–1973) til København og spilte regelmessig på jazzklubben Montmartre sammen med danske musikere som bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen (1946–2005) og trommeslageren Alex Riel (født 1940). Den amerikanske jazztradisjonen fikk dermed stor betydning på det danske jazzmiljøet. Flere andre utøvere har vunnet høy internasjonal anerkjennelse, som trompetisten/flygelhornisten Palle Mikkelborg (født 1941), perkusjonisten Marilyn Mazur (født 1955), saksofonisten Fredrik Lundin (født 1963), pianisten Carsten Dahl (født 1967), trommeslageren Kresten Osgood (født 1976), og gitaristen Jakob Bro (født 1978), som blant annet er kjent for sitt samarbeid med den amerikanske trommeslageren Paul Motian (1931–2011).