Vagn Holmboe var en dansk komponist, ofte sett på som den symfoniske arvtageren til Carl Nielsen og Jean Sibelius. Han var sterkt influert av komponister som Béla Bartók, Igor Stravinskij og Paul Hindemith, samt av folkemusikk, blant annet den danske, den øst-europeiske og den arabiske. Holmboe forbindes særlig sterkt med metamorfoseteknikken, et komposisjonsprinsipp som har spilt en viktig rolle i dansk etterkrigstidsmusikk.

Holmboe mente at komponistens oppgave er å skape kosmos av kaos, å skape en enhet som forener det apollinske med det dionysiske, intellektet med følelsene. Musikk uten en slik balanse vil, ifølge Holmboe, miste sin evne til å kommunisere, for den vil enten være for tørr og fattig eller alt for vill. For Holmboe var det Joseph Haydn som var det store forbildet i forhold til dette.

Holmboe fant sin løsning med metamorfoseteknikken, noe som ble styrende for hans musikk fra rundt 1950 og fremover. Holmboe forklarer det slik at metamorfosen er en prosess som forvandler et materiale til noe nytt, uten at det mister sin identitet og sine grunnleggende karakteristika. Musikk som er fundert i metamorfoseprinsippet er derfor, sier Holmboe, enhetlig i sin natur. Kontraster vil være komplementære, heller enn dualistiske, ettersom de er laget av den samme materielle substansen.

Musikkforskeren Paul Rapoport, som tok sin doktorgrad på Holmboes metamorfoser, sier at metamorfosen ofte utspiller som tematisk forvandling, men at den like gjerne tar sitt utgangspunkt i andre musikalske parametre, både i mindre motiver, i en gruppe av motiver, i rytmiske figurer, i intervaller, i kadenser, i klangfarger eller i en kombinasjon av flere elementer.

Av Holmboes komposisjoner står hans symfoniske produksjon og hans strykekvartetter i en særstilling. Han skrev 13 symfonier, hvor hans 7. (1951) og 8. symfoni (1951-52), den sistnevnte med tilnavnet Sinfonia Boreale, må nevnes spesielt. Han komponerte også en del orkesterstykker, blant annet Epitaph (1956), Monolith (1960), Epilog (1961-62), og Tempo Variabile (1971-72). Av hans 20 strykekvartetter er det nr. 6 (1961) som er hans mest omtalte. I tillegg til dette har han stor produksjon i en rekke sjangre, hvor de mest kjente verkene er Suono da bardo (1949-50) for piano, og Requiem for Nietzsche (1963) for tenor, baryton, kor og orkester, med danskspråklig tekst av poeten Thorkild Bjørnvig.

Holmboe søkte seg inn på Det kongelige danske musikkonservatorium i 1926, bare 16 år gammel. Her studerte han under Finn Høffding og Knud Jeppesen, og tok eksamen i 1929. Fra 1930 studerte han under Ernst Toch på Berliner Hochschule für Musik. Holmboes interesse for folkemusikk, gjorde at han i 1933-34 reiste rundt i Romania for å studere den rumenske folkemusikken. Da han var tilbake i København fortsatte han sine studier av folkemusikk, også i form av byens ”gadesang”.

Ved siden av sitt virke som komponist arbeidet han i perioden 1940-49 som musikklærer ved Statens blindeinstitut. Fra 1950 til 1965 underviste han ved Det kongelige danske musikkonservatorium, og ble i 1955 utnevnt til professor i komposisjon. Av hans elever finner vi navn som Per Nørgård, Ib Nørholm, Bent Lorentzen, Pelle Gudmundsen-Holmgreen, Hallvard JohnsenEgil Hovland og Arne Nordheim.

Fra 1947 til 1955 jobbet han som musikkritiker i Politiken. Han satt også i styret for Dansk Komponist Forening fra 1942 til 1973.

Holmboe mottok flere priser, blant annet Statens kulturpris (1965) og Carl Nielsens Hæderspris (1979). I 1957 ble han tatt opp som medlem i Kungliga Musikaliska Akademien.

Han ble også nominert til Nordisk råds musikkpris i 1965, 1972, 1974 og 1978, for hhv. Strykekvartett nr. 6 (1961), Symfoni nr. 9 (1967-68, rev. 1969), Strykekvartett nr. 11 (1972) og Cellokonsert (1974, rev. 1979).

  • Holmboe, Vagn. (1961). Mellemspil. Tre musikalske aspekter. Musikforlag.
  • ________. (1981). Det uforklarlige: Fire satser om musik. Gyldendal.
  • ________. (1991). Experiencing Music: A Composer's Notes. Toccata Press.
  • Rapoport, Paul. (1978). Opus est: Six Composers from Northern Europe. Kahn og Averill.
  • Wallner, Bo. (1968). Vår tids musik i Norden. Nordiska musikförlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.