Jørgen Liebenberg Bentzon – Store norske leksikon

Faktaboks

Jørgen Liebenberg Bentzon

Født: 14. februar 1897, København
Død: 9. juli 1951, Hørsholm

Jørgen Liebenberg Bentzon var en dansk komponist. Hans utvikling som komponist og hans produksjon viser en moderne problemstilling – vanskeligheten som ligger i å skulle skape en kunstnerisk verdifull musikk i en tid som er preget av en voksende og stadig sterkere og bredere massekulktur.

Bentzon studerte musikkteori under Carl Nielsen i 1915–1918. Etter juridisk embedseksamen i 1920, studerte han komposisjon under Sigfrid Karg-Elert i perioden 1920–1921 ved konservatoriet i Leipzig, der han også studerte klaver og instrumentasjon. Bentzons gennombrudd som komponist kom med en komposisjonsaften i 1927. Samme år vakte han oppsikt ved ISCM-festen i Frankfurt am Main. Ved dette tilfellet og ved senere reiser til Tyskland stiftet han bekjentskap med ledende personer innen ungdomsmusikk-bevegelsen (Jugendmusikbewegung), personer som Fritz Jöde og Paul Hindemith. Sammen med Finn Høffding var Bentzon med på å stifte Københavns Folkemusikskole i 1931. Som komponist var han en ivrig talsmann for folkemusikk-skolens ideer.

Trekk ved Bentzons stil

Bentzons tidligste verker viser at hans umiddelbare bakgrunn er å finne i den nordiske romantiske tradisjonen i linje tilbake til Niels W. Gade. Helt avgjørende ble møtet med Carl Nielsen. Bentzon tok imidlertid ikke utgangspunkt, som andre Nielsen-elever gjorde, i Nielsens mellom-periode. Bentzons eksperimentelle verker tar utgangspunkt i Nielsens senere verker. Tonalt skjer det hos Bentzon en frigjørelse fra dur/moll-tonaliteten mot en fri kromatisk stil med en melodikk utviklet etter sentraltoneprinsippet. Av og til forekommer polytonalitet eller en svevende tonalitet. Til dette kommer en oppfinnsom rytmikk og samklangsmessig dristighet.

Med sin lineære polyfone stil med stor vekt på stemmenes selvstendighet er Bentzon helt ut i samklang med grunnleggende og viktige trekk ved Carl Nielsens stil. Samtidig gjør Bentzon også forsøk på å finne en instrumentalstil der det satstekniske grunnlaget kunne løse det formproblem som oppstår når dur/moll-tonaliteten ble overgitt. Bentzon kalte selv sitt bærende prinsipp for «karakterpolyfoni», et komposisjonsprinsipp som har preg av polytematisk variasjon. I 1935 skapte Bentzon en ny personlig sjanger kalt racconton. Dette er fantasipregede, ensatsige verk bygd på det karakterpolyfone prinsippet. Den tidligere satstekniske konsentrasjonen mykes opp med harmoniske elementer, dur/moll-tonalitet, pentatonikk og enklere rytmikk – et forsøk på å bygge bro mellom det kunstneriske og det folkelig musikantiske.

Verk i utvalg

op. 1 Variationer over et tema af Chopin (klaver)
op. 2 Divertimento (stryketrio, 1921)
op. 3 Strykekvartet nr. 1 (1922)
op. 5 Dramatisk ouverture
op. 6 Strykekvartet nr. 2 (1924)
op. 7 Sonatine (fløyte, klarinet og fagott, 1924)
op. 9 3 sange for kor (1925)
op. 10 Rapsodisk etude for engelsk horn (1926)
op. 11 Strykekvartet nr. 4 (1925)
op. 12 Variazioni interotti (1926)
op. 13 4 sange (1927)
op. 14 Tema med variasjoner for klarinett-solo, 1927)
op. 15 Strykekvartet nr. 5 (1928)
op. 16 Tre ekspressive skisser for violin og cello (1927)
op. 17 Variationer over en dansk folkevise (1928)
op. 18 Symfonisk trio (1929)
op. 19 5 sange (1931)
op. 20 Hvem vil med op at flyve
op. 21 Sange
op. 22 Småsange
op. 23 Musikantisk koncertino
op. 24 Intermezzo for violin og klarinett (1935)
op. 25 Racconto nr. 1 for fløjte, sopran sax, fagot og kontrabas (1935)
op. 26 3 Fabler (kor)
op. 28 Variasjoner for orkester
op. 27 Fotomontage (orkester 1934)
op. 28 Variasjoner for mindre orkester (1936)
op. 30 Racconto nr. 2 for fløjte, violin, bratsch og cello (1936)
op. 31 Raccoto nr. 3 for fløjte, klarinet og fagot (1937)
op. 32 En romersk fortælling for kor, soli og klaver (1938)
op. 33 Sinfonia seria
op. 34 Studie i variasjonsform (1938)
op. 35 Sinfonia buffo (1939)
op. 36 Sange
op. 37 Symfoni nr. 1 (Dickenssymfoni, 1941)
op. 38 Sange
op. 39 Kammerkonsert nr. 3. (klarinet solo og orkester, 1943)
op. 40 Jorum (kor, 1943)
op. 41 Sinfonietta for strykeorkester (1941)
op. 42 Fabula
op. 43 Klaversonate nr. 1 (1946)
op. 44 Mikrofoni Nr. 1 for fløjte, violin, cello, sang og klaver (1939/1948)
op. 45 Racconto nr. 4 for violin, engelskhorn og klaver (1944)
op. 46 Racconto Nr. 5 for blåsekvintet (1948)
op. 49 Racconto nr. 6 for strykekvartet (1949)

Uten opusnummer

Intermezzo i d-mol for violin og klarinett (1924)
Intermezzi espressivi (1926)
Sonate (1927)
Morgen- og Aftenmusik (1931)
Introduktion, Variationer og Rondo for altsax og strykere (1938)
Saturnalia (opera 1944)
Sonatine (1945)
Symfoni nr. 2 (1947)
Musikantisk concertino (1950 ?)
5 monologer for soloviolin (1951)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet

Rune J. Andersen