Musikken i India har en rik og lang tradisjon som omfatter indisk kunstmusikk, folkemusikk, populærmusikk og filmmusikk tilknyttet den store filmproduksjonen i Bollywood. Den klassiske indiske musikktradisjonen strekker seg over årtusener og har utviklet seg over flere tidsepoker. 

Indisk kunstmusikk kan deles inn i fire perioder: veda-tiden fra det 2. årtusen f.Kr., den klassiske perioden fra 100-tallet e.Kr., middelalderen fra de første islamske invasjonene på 1100-tallet og den moderne perioden fra 1600-tallet, da skillet mellom tradisjonene i nord og sør ble utkrystallisert.

Indisk musikkteori ble skriftfestet av flere forfattere i de første århundrer av vår tidsregning (bl.a. Bharata med skriftet Natyashastra). Grunnskalaene, grama, har 7 trinn, basert på en inndeling av oktaven i 22 shruti. Disse tonerekkene danner grunnlag for de indiske ragas, som er bestemt av visse intervaller og små motiver knyttet til bestemte følelser (rasa) og assosiert til en bestemt tid på døgnet og året. En indisk musiker begynner gjerne en fremføring med å definere tonearten (raga), etablerer tone for tone til hele spennet er dekket og introduserer de karakteristiske intervallene og motivene. En slik alap kan vare en halv time før musikeren begynner sin virkelige improvisasjon. Til denne hører et rytmisk akkompagnement på tromme, og dette er bestemt av rytmiske formler som kalles talas. Gjennom århundrene har klassisk indisk musikk utviklet bestemte former. I Nord-India er dhrupad og khayal (eller khyal, et persisk ord) de viktigste. Dhrupad er en eldre, mer alvorlig og verdig form, khayal er den vanligste i dag. Begge begynner med en alap før hoveddelen, som i dhrupad er et sunget dikt, i khayal en improvisasjon på et soloinstrument – strykeinstrumentet sarangi, klimpreinstrumentet sitar eller harpeleiken santur. Rytmeakkompagnementet er på to små trommer, tabla og baya, som spilles med håndflaten og fingrene. Mestrene i disse formene var Svami Haridas (1400-tallet) og Tansen (1500-tallet), som blant annet virket ved stormogulen Akbars hoff.

Indisk musikk kjenner ikke polyfoni, men melodien ledsages ofte av en uforanderlig bordunklang: ragaens grunntone, eventuelt tilføyd en eller flere kontrasterende toner. Mye brukt er det store strengeinstrumentet tanpura (tambura) med sin karakteristiske summende klang. Musikken er aldri skrevet ned i detalj, den blir overlevert fra mesteren (guru, ustad) til eleven personlig, og det står musikeren fritt til å improvisere innenfor en viss ramme. Den utøvende musiker er også en skapende kunstner.

En annen vanlig nordindisk form er den mer lyriske thumri, som ofte har et erotisk innhold. Det er denne som er knyttet til Kathak-dansen.

Sørindisk (karnatisk) musikk var mindre påvirket av invasjonene av arabere, persere og tartarer og av herskerne i Delhi. Den er i enda sterkere grad enn den nordindiske bundet til religionen. Selv om musikken er instrumental, bygger den på noe som er knyttet til en religiøs tekst. Også den er dominert av begrepet raga, som i Sør-India har andre navn enn i Nord-India. Hovedformen er kriti, som er en utbrodering av religiøse hymner som ble laget av tre betydelige dikter-musikere omkring 1800: Shyama Shastri (1762–1827), Tyagaraja (Tygaradsja) (1767–1847) og Muttusvami Dikshitar (1775–1834). Språket er tamil, telugu og i enkelte tilfeller det lærde sanskrit. Hymnene oppføres på den måten at musikken brekkes opp og varieres, og sangeren kan gjenta visse stavelser i likegyldig rekkefølge med en nesten hypnotisk virkning. Musikken blir som i all indisk musikk ny for hver gang den gjentas. Det dominerende instrumentet i sørindisk musikk er det eldgamle klimpreinstrumentet vina, akkompagnert av den avlange trommen mridangam. Ellers brukes også fløyte, den europeiske fiolinen og tambura.

Ved siden av kunstmusikken har India også en rik folkemusikk som varierer fra det helt enkle til høyst raffinert musikk i de utallige etniske gruppene som utgjør den indiske befolkning. Det finnes et rikt mangfold av instrumenter, og flere av dem er innført av invaderende folk som arabere og persere. Blant disse er skalmeien shahnai og strengeinstrumenter som ektar, sitar, rebab, kamaicha og santur.

Musikkopplæringen i det gamle India var i høyeste grad personlig. En elev var i tjeneste hos en guru i mange år og gikk ham til hånde på alle måter (guru-kula-vasa). Først på 1900-tallet er det opprettet musikkskoler etter europeisk mønster, den første i 1901 av V. D. Palushkar, som ble fulgt av V. N. Bhatkhande og andre (musikkhøyskoler i Baroda, Lucknow, Gwalior med fler).

Vestens musikk har ikke vært uten virkning i India. Misjonærene innførte det transportable harmonium, som med sin tempererte stemning ikke på noen måte kan gjengi de indiske ragas. Rabindranath Tagore skrev musikk til sine egne dikt på bengali i en stil som kombinerte klassisk indisk og folkemusikk med trekk fra vesteuropeisk musikk. Disse dikt blir vanligvis oppført til akkompagnement av tambura.

I 1920-årene skapte den indiske filmindustrien en musikk som er blitt meget populær både i India og i landene omkring, en slags indisk popmusikk. Det har også vært gjort forsøk på å inkorporere jazz og vestlig popmusikk.

I de senere år har indisk musikk vakt stor interesse i Vesten, og indiske musikere har hatt suksess med klassisk indisk musikk; nevnes kan sitarspilleren Ravi Shankar, hans mangeårige akkompagnatør, tablaspilleren Alla Rakha, og fløytisten Hariprasad Chaurasia. Flere yngre musikere har gjort seg gjeldende internasjonalt innen ulike former for moderne, etnisk inspirert musikk, som fiolinistene L. Subramaniam og Lakshminarayana Shankar og perkusjonistene Zakir Hussain (sønn av Alla Rakha) og Trilok Gurtu.

Indisk musikk har også hatt betydning for vesteuropeiske komponister (Gustav Holst, Albert Roussel, Olivier Messiaen, Karlheinz Stockhausen med fler) og for The Beatles og andre popgrupper. Med Yehudi Menuhin som en av de ledende er det dannet et selskap til utbredelse av forståelsen for indisk musikk. Impulser fra indisk musikkteori har også påvirket europeisk musikkvitenskap (f.eks. instrumentklassifikasjon).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.