Arabisk musikk er musikk utviklet innenfor det arabiske kulturområdet, som strekker seg fra Nord-Afrika til Sentral-Asia. Arabisk kultur og kulturell innflytelse sammenfaller for en stor del med den historiske utbredelsen av islam.

Kunstmusikk

Persisk musikk
Persisk kunstmusikk. Maleri av Ibrahim Jabbar-Beik. Isfahan, Iran.
Av .
Javid Afsari Rad
Javid Afsari Rad spiller persisk musikksantur. Oslo, 2019.
Javid Afsari Rad
Lisens: CC BY SA 3.0

I den arabiske verden har musikk vært dyrket som et selvstendig kunstnerisk uttrykk helt siden 800-tallet. Som i Vesten, har kunstmusikken vært knyttet til hoffkretser og kulturelle eliter. I den islamske oppbyggingsperioden ble det ved hoffene i de ulike kalifatene skapt en pan-arabisk kunstmusikk gjennom et nettverk av musikere som utvekslet og utviklet musikken. Hoffet i de abbasidiske kalifatene i Bagdad var et viktig senter for kunstmusikk og musikktenkning helt fram til Bagdad ble inntatt av mongolene i 1258.

Musikkteori

Knyttet til kunstmusikken oppsto en arabisk musikkteori og musikkvitenskap som også var influert av gresk musikktenkning og filosofi. Den arabiske musikkteoretiske litteraturen blomstret på 700–900-tallet. Det var arabiske musikkteoretikere som bidro til at gresk musikkteori ble gjenoppdaget i Europa via det arabiske herredømmet i Spania.

Arabisk kunstmusikk er i utgangspunktet ikke-temperert og modal. Det modale prinsippet og det melodiske rammeverket kalles maqam (makam på tyrkisk). Maqam betegner også de ulike melodiske modi som inngår i systemet. Disse tar utgangspunkt i skalaer som er basert på en inndeling av oktaven i opp til 24 toner. Dette gir langt større variasjon enn det en vestlig tolvtoneskala kan gi, med både store, små, forstørrede og forminskede intervaller. Hvor mye intervallene forstørres eller forminskes varierer i ulike land og musikktradisjoner. Maqam-systemet tilsvarer raga i indisk klassisk musikk.

Det rytmiske grunnlaget i musikken er knyttet til ulike rytmiske modi, eller iqa´at (usul på tyrkisk) som til dels bygger på metrikken i tidlig arabisk poesi. Den rytmiske strukturen er additiv og syklisk. Det innebærer blant annet at lengre rytmiske sekvenser bygges opp av flere mindre takter. For eksempel kan 9/8 deles i 3+3+3 eller 2+2+2+3.

Arabisk kunstmusikk er hovedsakelig enstemmig. Det improvisatoriske arbeidet dreier seg om å utvikle temaer og melodilinjer, ofte med en gradvis utvidelse av ambitus. Den musikalske utviklingen er lineær og horisontal, i motsetning til vestlig kunstmusikk som bygger på en vertikal utvikling av harmonier og akkorder.

Instrumenter

Instrumenter som brukes i arabisk kunstmusikk er blant annet luttinstrumentet oud, strykeinstrumentet rebab, hakkebrett (santur), siterinstrumentet (qānūn), kantblåste fløyter (ney, kaval), trommer (tombak, darbuka, daf) og tamburin (riq).

Flere europeiske musikkinstrumenter har arabiske røtter; gitaren har utviklet seg fra oud, og fiolinen fra rebab og lignende strykeinstrumenter.

Militærmusikk

Osmansk militærorkester
Osmansk militærorkester. 1839.
Av /National Library, Ankara.

I Egypt, Iran og Tyrkia har militærmusikken sterke historiske tradisjoner som går helt tilbake til de store arabiske dynastiene fra 700-tallet og framover. Mest kjent er de osmanske janitsjarenes militærorkestre, som også fikk stor innflytelse i Europa på 1700 og 1800-tallet. Komponister som Mozart, Haydn og Beethoven skrev populære stykker i den såkalte alla turca-stilen. Denne retningen inspirerte også Grieg til å skrive Arabisk dans som inngår i Peer Gynt-musikken.

Mange av janitsjarenes instrumenter etablerte seg i europeisk militær- og kunstmusikk, blant annet bekken, pauker og klokkespill.

Folkemusikk

Davul og zurna
Musikere med davul og zurna på en 1. mai-markering i Izmir, Tyrkia. 2002.
Asik Daimi
Asik Daimi (1932-1983) var en kjent tyrkisk aşık. Her med luttinstrumentet bağlama.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Folkemusikken i det arabiske kulturområdet viser langt større lokal variasjon enn kunstmusikken. Den er ofte influert av kunstmusikk, men følger ikke de samme fastlagte modale og rytmiske systemene. Folkelige modi har et mer begrenset toneutvalg, og formene er enklere.

Folkemusikken er gjerne knyttet til spesielle funksjoner som høytider, fester og arbeid. I beduinenes og gjeternes musikktradisjoner finner vi kantblåste fløyter i mange av landene, men det finnes også blokkfløyter som den tyrkiske düdük. En populær form for folkemusikk som dyrkes i ulike varianter i store deler av det arabiske kulturområdet er davul-zurna-tradisjonen. Zurna er en skalmeie med dobbelt rørblad, og davul er en stor basstromme som spilles med stikker. Davul og zurna brukes til å akkompagnere tradisjonelle rekkedanser ved bryllup og andre fester.

En annen tradisjon som finnes i flere land er omreisende sangere og musikere. Aşıkene i Tyrkia er tradisjonelle sangere som synger lange epsike fortellinger akkompagnert av bağlama, en langhalset lutt.

Musikk og islam

Dervisjer
Dervisjer danser for å oppnå en religiøs transetilstand. Ruhaniyat, 2011.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Musikk er i flere arabiske land et omdiskutert tema. Utviklingen av kunstmusikken var nær knyttet til den islamske ekspansjonen fram til 1600-tallet og musikk var en uunnværlig del av de muslimske makthavernes feiringer og seremonier. Samtidig har det gjennom historien vært sterke religiøse retninger som har fordømt, forfulgt og forbudt musikk. Gjennom tidene har muslimske skriftlærde formulert fatwaer med negative uttalelser om musikk. I mange land preges de offisielle religiøse retninger i dag av en restriktiv holdning til musikk. Det er spesielt instrumental musikk og populærmusikk som betraktes som haram og blir forbudt, mens bønnerop, tradisjonelle religiøse sangformer, arbeidssanger, kampsanger og militærmusikk er akseptert og regnes som halal.

En ekstrem religiøs forfølgelse av musikk fant sted under talibanregimet i Afghanistan, 1996–2001. Instrumenter og musikkassetter ble bannlyst og offentlig musikkframføring ble stort sett forbudt, noe som førte til at mange musikere ble arrestert eller flyktet. I Algerie har islamske fundamentalister særlig angrepet den populære rai-musikken som uttrykker opprør mot religiøst baserte konvensjoner, og ofte berører tabubelagte emner som rus og erotikk. To av landets fremste rai-artister ble drept i 1994 og 1995.

Det finnes ikke noen klare føringer i synet på musikk i koranen eller hadith, og fortellingene om Muhammeds liv tolkes ulikt. I en hadith fortelles det at Muhammed kunne nyte å lytte til sang, men ikke var glad i instrumentalmusikk; han puttet noe i ørene når han hørte en zurna spille. En annen hadith sier at den som ikke leser koranen med melodi, ikke er en av oss.

Religiøs musikk

Det er flere islamske retninger som ikke bare aksepterer musikk, men har musikalsk utfoldelse som en sentral del av sin religiøse praksis. En av de mest kjente er sufiordenen mawlawiya som bruker musikk og dans i religiøse seremonier som en av veiene til Allah. Medlemmer av ordenen, kalt dervisjer, praktiserer den rituelle dansen sama der de snurrer rundt for å oppnå en religiøs transe.

Qawwaliene i Pakistan fremfører sanger som uttrykker åndelig kjærlighet, mens den tilhørende dansen frembringer transetilstander som skal bringe dem nærmere Allah. Gnawa-musikken i Marokko og Algerie inngår tradisjonelt i en en kollektiv rituell seremoni basert på religiøse tekster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg