Film i Danmark

Lars von Trier, en av opphavsmennene til Dogme-konseptet, er for tiden Danmarks mest berømte og mest omstridte filmregissør. Her med Nicole Kidman under innspillingen av Dogville (2003).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hans Fabian Wullenwebers barnefilm Klatretøsen (Klatretyven, 2002) ble en publikumssuksess. Ida (Julie Zangenberg) og kameraten Sebastian (Stefan Pagels Andersen) planlegger bankran.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hoffotografen Peter Elfelt tok i 1896 opp de første filmbildene i Danmark, og den første kinoen ble etablert i København i 1904. Ole Olsen startet i 1906 Nordisk Films Kompagni og satte i gang en omfattende produksjon. Takket være dyktige kunstnere foran og bak kamera ble filmene snart eksportvare, og 1908–1916 ble en gullalder i dansk film.

Regissører som Urban Gad, Benjamin Christensen og Viggo Larsen ble lovprist i USA, Tyskland og Frankrike for sin ekspressive og nyskapende stil. Skuespillerne Asta Nielsen og Valdemar Psilander oppnådde stor internasjonal suksess. Repertoaret besto av både kriminalserier, eventyrfilmer og erotiske melodramaer. Storhetstiden tok slutt under den første verdenskrigen. Da UFA begynte sin storproduksjon i Berlin, ble konkurransen på danskenes største marked, Tyskland, for sterk, og man måtte innskrenke.

Carl Th. Dreyers karriere fikk fra starten et internasjonalt tilsnitt: Etter gjennombruddsfilmen Blade af Satans Bog (1921) laget han filmer i blant annet Norge, Tyskland og Frankrike, og særlig den franskproduserte La Passion de Jeanne d'Arc (1927) ruver som et av stumfilmtidens mesterverker. I mellomtiden falt Danmark ut av bildet som internasjonal filmnasjon. Selskapet Palladium oppnådde imidlertid under Lau Lauritzens ledelse suksess med komikerne Carl Schenstrøm og Harald Madsen, bedre kjent som Fyrtårnet og Bivognen (i Norge: Telegrafstolpen og Tilhengeren).

Dreyer befestet sin posisjon med Vredens dag (1943), etter Hans Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter, og Ordet (1954), etter Kaj Munks skuespill. Andre verdenskrig ga også i Danmark stoff til film, som Theodor Christensens dokumentarfilm om den danske motstandskampen, Det gælder din frihed (1946). Bortsett fra Dreyers sjeldne filmer hevdet dansk film seg ikke særlig høyt i 1940- og 1950-årene. Et unntak var Astrid og Bjarne Henning-Jensen, som med Ditte Menneskebarn (1946) bidro med en sosialt engasjert realisme.

I 1960-årene kom en ny generasjon, blant andre Palle Kiærulff-Schmidt med Weekend (1962) og Henning Carlsen med Sult (1966), som ble tatt opp i Oslo etter Hamsuns roman, og Mennesker mødes og sød musik opstår i hjertet (1967). Med filmen Olsenbanden (1968) innledet Erik Balling og Henning Bahs den mest populære danske filmserien gjennom tidene. Mange av filmene ble laget i nye versjoner henholdsvis for det norske og det svenske kinomarkedet.

Den danske staten engasjerte seg stadig sterkere i filmproduksjonen, og ny lovgivning i 1964 sikret økonomisk støtte. Ordningene ble revidert gjennom etableringen av Det Danske Filminstitut i 1972.

Danmark har siden frembrakt flere talentfulle regissører, blant annet dokumentarfilmerskaperen Jørgen Leth med En forårsdag i helvede (1976) og den legeutdannede Nils Malmros med Kundskabens træ (1982) og Skønheden og udyret (1985). Gabriel Axel fikk en internasjonal storsuksess med Babettes gæstebud (1987; Oscar-pris), og Bille August har fra suksessen med Pelle Erobreren (1987) virket på den internasjonale arenaen.

Andre sentrale navn har vært Søren Kragh-Jacobsen med Vil du se min smukke navle? (1978), Morten Arnfred med Johnny Larsen (1979) og animatøren Jannik Hastrup. Lars von Trier har siden spillefilmdebuten i 1984 spilt rollen som Danmarks internasjonalt berømte enfant terrible gjennom selskapet Zentropa og det såkalte Dogme95, hvor man skal lage film uten tillagte effekter. Nordisk Film er, et hundreår etter etableringen, stadig en sentral produsent og verdens eldste filmselskap i virksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bondebjerg, Ib m.fl., red.: Dansk film 1972-97, 1997, isbn 87-16-16061-4, Finn boken
  • Breuning, Ulrich, red.: De pokkers unger: antologi om dansk børnefilm, 2002, isbn 87-14-19997-1, Finn boken
  • Dinnesen, Niels Jørgen & Edvin Kau: Filmen i Danmark, 1983, isbn 87-500-2467-1, Finn boken
  • Engberg, Marguerite: Dansk stumfilm: de store år, 1977, 2 b., isbn 87-7496-575-1, Finn boken
  • Grøngaard, Peder, red.: Nordisk filmforskning 1975-1995: en bibliografi og 10 essays [...], 1995, isbn 87-985562-0-7, Finn boken
  • Hjort, Mette & Ib Bondebjerg: Instruktørens blik: en interviewbog om dansk film, 2000, isbn 87-621-0137-4, Finn boken
  • Piil, Morten: Danske filmskuespillere: 525 portrætter, 2001, isbn 87-00-46576-3, Finn boken
  • Piil, Morten, red.: Gyldendals filmguide: danske film fra A til Z, 2. udg., 2000, isbn 87-00-47806-7, Finn boken
  • Schepelern, Peter, red.: 100 års dansk film, 2001, isbn 87-7357-948-3, Finn boken
  • Toftgaard, Anders & Ian Halvdan Hawkesworth, red.: Nationale spejlinger: tendenser i ny dansk film, 2003, isbn 87-7289-835-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg