Gunnar Berg var en modernistisk dansk komponist, og en av de tidligste proponentene for tolvtoneteknikk og seriell musikk i Danmark

Selv om Bergs musikk ofte forbindes med tolvtoneteknikk og  serialisme, så forholdt han seg fritt i måten han brukte disse kompositoriske systemene på. Han oppnådde med det en fleksibilitet når det gjaldt den strenge appliseringen av systemene, noe som ga rom for mer subjektive estetiske valg.

Verkene Suite for cello (1950), Cosmogonie (1952) og Filandre (1953) er noen av de første danske eksempler på tolvtoneteknikk og seriell musikk.

Berg er likevel mest kjent for sin pianomusikk, både soloverkene Gaffky's (1957–1959) og Éclatements (1954/1961–1962), og de større for piano og orkester, så som Essai Accoustique 3 (1954), Frise (1961) og Uculang (1967).

Gunnar Berg begynte å studere piano på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1936, men fullførte ikke. Han tok deretter privattimer i komposisjon hos Herman D. Koppel, før han etter krigen reiste til Paris og studerte komposisjon med Arthur Honegger og Olivier Messiaen. Berg deltok flere ganger på de internasjonale feriekursene for ny musikk i Darmstadt, første gang i 1952.

Berg ble nominert til Nordisk råds musikkpris to ganger, i 1978 for pianokonserten Essai Accoustique 3, og i 1988 for Aria (1980–1981), et verk for fløyte og orkester.

Til tross for at Berg ikke var blant de mest kjente danske komponistene, nyter hans musikk idag stadig større respekt. Komponisten Pelle Gudmundsen-Holmgreen betrakter Bergs musikk som noe av «det mest eksepsjonelle vi har her i landet».

  • Kullberg, Erling. (2003). Nye toner i Danmark. Aarhus Universitetsforlag.
  • Wallner, Bo. (1968). Vår tids musik i Norden. Nordiska Musikförlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.