I Danmark er utdanning obligatorisk for barn og ungdom mellom 6 og 16 år. Om utdanningen finner sted i en offentlig skole, i en privat skole eller hjemme, er et spørsmål om individuelle valg. Det er utdanningen i seg selv som er obligatorisk, ikke skolen.

Social-, Børne- og Integrationsministeriet har fra august 2013 det overordnede ansvaret for det såkalte dagtilbudet (barnehager m.m.). Undervisningsministeriet har ansvar for grunnskolen og den videregående skolen, mens Ministeriet for forskning, innovation og videregående uddannelser har ansvar for det meste av høyere utdanning. Kulturministeriet har imidlertid ansvaret for høyere utdanning som omfatter kunst og kultur.

Grunnskolene blir administrert av kommunene, de videregående skolene av amtskommunene (fylkene). Universiteter og høyskoler er i hovedsak statlig drevet. Alle utdanningsinstitusjoner blir subsidiert av staten.

Det er private skoler på alle nivåer, og andelen med privatskoler stiger. I 2011 var om lag 25 prosent av alle grunnskolene i landet privatskoler, og 14 prosent av elevmassen går i slike skoler. Samlet utgjør statsstøtte 75 prosent av inntektene til de private grunnskolene, mens brukerbetaling fra foreldre utgjør de resterende 25 prosent.

BARNEHAGER

Alle barn har fra 26 ukers alder rett til dagtilbud. Hver kommune plikter å sørge for at det er nok plasser. Dagtilbud kan sikres på flere forskjellige måter:

  • Kommunale daginstitutioner – omfatter kommunalt eide institusjoner som vuggestue fra 26 ukers alder og børnehave fra tre års alder. Ofte er disse samlet i en såkalt aldersintegrert institusjon. Det vil si en barnehage med både småbarns- og storbarnsavdeling.
  • Selvejende daginstitutioner – privateide barnehager, underlagt kommunalt tilsyn og med driftsavtale med kommunen.
  • Udliciterede daginstitutioner – f.o.m. 1. august 2011 kan kommuner legge driften av barnehager ut på anbud. Private leverandører har mulighet til å ta ut eventuelle overskudd fra driften.
  • Kommunal dagpleje – opptil fem barn passes i et privat hjem av en såkalt dagplejer.
  • Privat dagpleje – private dagpleiere med driftsavtale med kommunen mottar barn i sitt eget hjem.
  • Godkendte privatinstitutioner – drives av private leverandører  etter godkjennelse av kommunen.  Disse får tilskudd per barn, har eget opptak utenom det kommunale opptaket, og eierne kan ta ut eventuelle overskudd fra driften.

I 2009 hadde cirka  93 prosent av barn i alderen 1–5 år et dagtilbud. For barn i alderen 3-5 år var tallet 98 prosent. Fra 1992 skal alle førskolelærere ha samme pedagogiske utdanning som lærere i grunnskolen. Danske barnehagelærere er blant de best lønnede barnehagelærerne i verden.

GRUNNSKOLEN

Den danske folkeskolen omfatter en ettårig førskole, en 9-årig grunnskole, og et frivillig 10.år. Barn begynner i den såkalte børnehaveklassen det året de fyller seks, og siden august 2009 har dette vært en obligatorisk på lik linje med grunnskolen. Ordningen med en frivillig 10. klasse, som ble innført 1962, har vært gjenstand for diskusjon i mange år. Nesten halvparten av elevene tar fremdeles 10. klasse, selv om de har muligheten til å begynne i videregående skole etter 9. klasse.

I 1994 trådte en ny folkeskolelov i kraft. Den sentrale ideen bak Reformen for Folkeskolen er at hver enkelt elev skal ha mulighet til å utvikle et så bredt spekter av evner som mulig. Det medfører et utvidet læringsbegrep. Elevene kan ikke vurderes bare i forhold til lese- og skriveferdigheter, men må vurderes på et bredere grunnlag, noe som krever differensiering i undervisningen. Den andre store forandringen er at engelskundervisningen skal begynne i 4. klasse mot tidligere 5. klasse, og at fransk skal kunne tilbys som alternativ til tysk som annet fremmedspråk. Det nye faget naturteknologi skal introduseres fra 1. klasse. Reformen tillegger hver enkelt skole og foreldrene mer ansvar og flere muligheter for påvirkning. Hovedprinsippet er at hva som skal undervises blir bestemt sentralt, men hvordan det undervises kan bestemmes lokalt.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Nesten alle elevene fortsetter i videregående skole etter å ha fullført folkeskolen. Det skilles mellom gymnasiale uddannelser (allmennfaglig utdanning)  og erhvervsuddannelser (yrkesfaglige studieretninger).

I 2009 var det 169 gymnaser i Danmark. Gymnaset er 3-årig og delt i to hovedstudieretninger, en for språk- og en for realfag. Om lag halvparten av undervisningsinnholdet er felles for alle elever i gymnaset. Ved avslutningen av gymnaset går elevene opp til studenteksamen (STX), som er dels skriftlig, dels muntlig, og som gir studiekompetanse for høyere utdanning. 2-årige studentkurs fører også frem til studenteksamen.

I 1967 ble den såkalte højere forberedelseseksamen (HF) innført som en parallell til studenteksamen. Den bygger på et 2-årig undervisningstilbud og ble innført i en tid da man var opptatt av å utvide utdanningsmulighetene for flere sosiale grupper i samfunnet. På samme måte gir 3-årige kurs som fører frem til høyere handelseksamen (HHX) og høyere teknisk eksamen (HTX) studiekompetanse til høyere utdanning.

Fagopplæringen, erhvervsuddannelserne, ble endret i 1996. Den varer 3–4 år og bygger på et samarbeid mellom skole og arbeidsliv med en del av utdanningen i en handelsskole eller teknisk skole og en del som lærling i bedrift. En ny lov om fagopplæring trådte i kraft i 2001.

I Danmark, folkehøyskolens hjemland, finnes om lag 70 folkehøyskoler for elever som har fylt 17 år (2011). De fleste drives etter grundtvigianske prinsipper. Den første var Rødding i 1844. Askov kom i 1865, Testrup 1866 og Vallekilde 1865. Den første arbeiderhøyskole ble etablert i Esbjerg i 1910.

Danmark har 8 universiteter i tillegg til en rekke høyskoler og fagskoler. Det er et uttalt politisk mål at 60 prosent av hvert årskull skal ta høyere utdanning. I 2007 hadde om lag 33 prosent av hele den danske befolkning høyere utdanning.

Københavns Universitet ble grunnlagt av Christian 1 i 1479 og har seks fakulteter. Århus universitet begynte i 1928 som en halvt privat, halvt kommunal institusjon, og ble overtatt av staten i 1970. Odense universitet begynte sin virksomhet i 1966. Universitetssentrene i Roskilde og Ålborg begynte sin virksomhet henholdsvis 1972 og 1974.

Den polytekniske Læreanstalt, Danmarks tekniske universitet, ble grunnlagt 1829 og ligger i Lyngby. I København ligger Danmarks Lærerhøjskole (grunnlagt 1856) med videreutdanning for folkeskolens lærere, Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole (1856), Danmarks Farmaceutiske Højskole (1892), Det Kongelige Danske Kunstakademi (1754) og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium (1867). Handelshøyskoler finnes i København (1917) og Århus (1939).

For øvrig finnes en lang rekke spesialiserte faghøyskoler, blant dem seminarene som utdanner folkeskolens lærere, og som kan føres tilbake til ca. 1800.

De eldste vitnesbyrd om skole i Danmark er om Ansgar på 800-tallet. Ved Kirkeordinansen av 1537 skulle alle gutter i kjøpstadene opplæres i latin og kristendom. Fra 1600-tallet kom skoler for jenter. De første rytterskoler opprettes i 1721. Erik Pontoppidan gav ut sin lærebok Sandhed til Gudfrygdighed i 1737.

Folkeskolen har sitt utspring i pietismens tanker om at alle må kunne lese og forstå skriftens ord. I 1814 ble det innført undervisningsplikt, men ikke skoleplikt, for barn i alderen 7–14 år. Disse prinsippene ble stadfestet i grunnloven av 1849. Folkeskoleloven ble revidert i 1899, og ved det politiske systemskiftet i 1901 ble veien banet for betydelige skolereformer. I 1972 ble skoleplikten utvidet til 9 år.

Gymnaset har sin opprinnelse i middelalderens katolske katedral- og klosterskoler (Ribe, Viborg og Roskilde fra 1100-tallet). Ved Forordningen angående de Lærde Skoler i Danmark og Norge av 1809 ble den gamle presteskolen omdannet til en embetsmannsskole, som skulle forene studiet av latin og gresk med undervisning i naturvitenskap og moderne språk. Fra 1850 fikk realfagene større plass. Skolens mål ble i første rekke å gi allmenndannelse og dernest å forberede til universitetet. I 1903 ble den lærde skole eller latinskolen avskaffet, jenter fikk adgang til gymnaset, og enhetsskolen ble knesatt som prinsipp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. september 2011 skrev David Olsen

Likedan som i artikkelen om Svensk skole og utdanning: Er det forskjell på barne- og ungdomsskole? Hvor mange år er det i så fall på hver?

19. september 2011 svarte Svein Askheim

Spørsmålet ditt er nok litt for detaljert for meg. Spesielt i Sverige finnes flere typer skole og aldersinndelingen kan variere. Det er vanskelig å finne forskjeller mellom norsk og dansk skole selv om også Danmark har større variasjon enn Norge.
Norge har også i stor grad kopiert tyske læreplaner. Særegent for Norge er at vi har holdt hardt på enhetsskolen og folkeligheten. Dermed har vi ingen norske elever som scorer høyt i europeisk målestokk og vi har også færre tapere.
I andre land segregeres elevene tidligere og i større grad enn i Norge. Allerede etter barneskolen må elevene velge om de skal ta en teoretisk eller praktisk utdannelse eller om de ønsker å komme tidlig ut i arbeidslivet. I Norge har vi 13 år obligatorisk skolegang med basisfag som alle må igjennom.

23. april 2012 skrev Håvard Kalvåg

Jeg forsøkte å finne ut når barn begynner på grunnskolen (folkeskolen) i Danmark. I artikkelen står det at skolen er obligatorisk for barn i alderen 7-16 år. Jeg dobbeltsjekket andre steder og fant at barn er skolepliktig i Danmark fra august det kalenderåret de fyller 6 år.

2. mai 2012 skrev Svein Askheim

Jeg skal fortsette arbeidet med å oppdatere skole og utdanning og vil da også ta med utvidet skolegang i mange land.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.