Danmark har ca. 40 000 forskere (2001). De samlede utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjør vel 31 milliarder danske kr. som tilsvarer 2,4 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Det offentlige finansierer nærmere 30 % av det beløpet. Nærmere 70 % av FoU-midlene brukes i næringslivet.

Forskning i Danmark organisert i ulike typer institusjoner: universiteter og vitenskapelige høyskoler, hvor det foruten forskning også foregår undervisning, offentlige forskningsinstitutter og institutter i næringslivet.

Fra 2004 inngår de 6 forskningsrådene (Statens Naturvidenskabelige, Sundhedsvidenskabelige, Jordbrugs- og Veterinærvidenskabelige, Samfundsvidenskabelige, Humanistiske og Teknisk-Videnskabelige Forskningsråd) i Det Frie Forskningsråd. Det er sideordnet Det Strategiske Forskningsråd. Under Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling hører også Forskningspolitisk Råd, opprettet 1989, som er rådgivende organ for regjeringen i forskningspolitiske spørsmål. I 1991 ble det opprettet et næringsutviklingsråd (Erhvervsudviklingsråd) og Danmarks Grundforskningsfond.

Det første betydelige bidrag til dansk forskning kom fra historiefortelleren Saxo (død omkring 1220), som skrev Danmarks historie. Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab ble stiftet i 1742 og hadde lenge stor betydning for det vitenskapelige liv, særlig gjennom mulighetene for å finansiere utgivelse av vitenskapelige skrifter. Selskapet har også administrasjonen av betydelige fondsmidler. Det største fondet er nå Carlsbergfondet, som ble opprettet 1876.

Dansk fysikkforskning har siden tidlig på 1800-tallet hatt en spesielt sterk stilling, noe som særlig understrekes av fysikeren og kjemikeren Hans Christian Ørsteds (1777–1851) og atomfysikeren Niels Bohrs (1885–1962) innsats. Fra tidligere tider kan nevnes astronomene Tyge Brahe (1546–1601) og Ole Rømer (1644–1710), som regnes til grunnleggerne av den moderne astronomi. Andre områder hvor danske vitenskapsmenn har gjort seg sterkt gjeldende er geologi, fysiologi, havforskning, språkvitenskap og arkeologi. Den historiske og litteraturhistoriske forskning bør også nevnes, sammen med filosofi. Som eksempel kan nevnes språkforskerne Rasmus Rask (1787–1832) og Wilhelm Thomsen (1842–1927), litteraturhistorikeren Georg Brandes (1842–1927), filosofene Søren Kierkegaard (1813–55) og Harald Høffding (1843–1931), genetikeren Wilhelm L. Johannsen (1857–1927), som bl.a. innførte begrepet «gen», og grønlandsforskeren Knud Rasmussen (1879–1933).

Dansk forskning har hatt stor kvantitativ vekst i etterkrigstiden, ikke minst takket være økt offentlig medvirkning.

Det gir for øvrig et visst inntrykk av dansk forsknings internasjonale status at danske forskere innenfor naturvitenskap og medisin er tildelt i alt seks Nobelpriser.

Se også skole og utdanning i Danmark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.