Stan Getz, amerikansk jazzmusiker, tenorsaksofonist og orkesterleder; profesjonell musiker allerede som 15-åring.

Getz spilte i storband ledet av blant andre Jack Teagarden, Stan Kenton og Benny Goodman, og fikk sitt gjennombrudd som solist i Woody Hermans orkester 1947–49. Hans litt kjølige tone, inspirert av Lester Young, påvirket en hel generasjon saksofonister som la an en «cool» spillemåte, og hans nesten fullkomne instrumentteknikk, sammen med en enorm improvisatorisk begavelse, etablerte ham som en av jazzhistoriens fremste solister. Omkring 1960 oppholdt han seg og spilte mye i Skandinavia, og deretter var han meget sentral, i samarbeid med blant andre Charlie Byrd, Antonio Carlos Jobim og João og Astrud Gilberto, da den brasilianske bossa nova-musikken ble lansert internasjonalt omkring 1962.

Getz var aktiv helt frem til sin død, oftest som leder av smågrupper. Album for eksempel Focus (1961), Jazz Samba (1962), Sweet Rain (1967), Serenity (1987) og People Time (1991, duo med Kenny Barron).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.