Bernhard Lewkovitch

Lewkovitch har skrevet en god del instrumentalmusikk, blant annet fem sonater (1949–1951) og to suiter for klaver (1955–1956), Dansesuite for orkester (1955), Trio for treblåsere (1957) med mer, som viser sterk påvirkning fra Béla Bartók og Niels Viggo Bentzon, i noen grad også fra Igor Stravinskij.

Det er imidlertid først og fremst vokalverkene hans som har vakt interesse i videre kretser. Det stilistiske utgangspunkt er her renessansepolyfonien, for eksempel i de mange motettene fra begynnelsen av 1950-årene. Senere kom mer moderne uttrykksmidler til anvendelse, blant annet tilnærmet diatonisk seriestil og bruk av talekor, blant annet i Improperia (1961) for kor a cappella, og i Il cantico delle creature (1963) for åtte mannsstemmer. Spesielt nevnes bør 32 motetter (1976) for blandet kor, og Requiem for baryton, kor og orkester (1981).

Lewkovitch ble utdannet ved musikkonservatoriet i København og i Paris. I 1947 ble han ansatt som organist og kantor ved den katolske St. Ansgar kirke i København. Fra 1973 til 1987 jobbet han ved Sakramentkirken som organist. Han jobbet som kritiker og skribent i flere aviser fra 1957 til 2012.

Lekovitch mottok Carl Nielsen-legatet i 1963.

• musikk i Danmark

• Dansk komponistforenings side om Lewkovitch, skrevet av Trine Boje Mortensen.

• Kullberg, Erling. (2003). Nye toner i Danmark: Dansk Musik og Musikdebat i 1960'erne. Århus Universitetsforlag.