kantor (kristendom)

Ved fremveksten av domkapitlene ble kantoratet en viktig funksjon innenfor disse. På luthersk grunn ble kantortjenesten knyttet sammen med undervisning av latinskolens elever som gjorde sangtjeneste i kirken.

Av kantor ved en større kirke, eller med ansvar for musikken ved flere kirker, for eksemepl Johann Sebastian Bach i Leipzig, ble det forventet at han selv komponerte musikken til kirkelig bruk (kantater osv.). Etter hvert overtok imidlertid organisten gjerne funksjonen som ledende kirkemusiker. I Norge forsvant kirkens behov for egen kantor i betydningen sangleder, særlig etter at det nye skolereglementet av 1809 flyttet ansvaret for sangtjenesten i kirken over til almueskolene.

I Den norske kirkeble tittelen kantor tatt opp igjen i 1980-årene som betegnelse for organiststillingen, for å tydeliggjøre at menighetens kirkemusiker har et hovedansvar for all sang og instrumentalmusikk. I 1996 vedtok Kirkemøtet en ny tjenesteordning der kantor er normalbetegnelsen.

Kirkemøtet i 2015 vedtok at det skal være vigsling av kantorer. Frem til 2015 var vigsling av kantorer en fleksibel ordning som i stor grad ble praktisert med grunnlag i den enkelte kantor sitt eget ønske. Dersom en kirkemusiker ikke vil vigsles løses dette med at man under samme vilkår bruker arbeidstittelen organist og ikke kantor.

• domkantor