musikkvitenskap

Musikkvitenskap er den systematiske utforskningen av musikk. Dette skjer gjennom å studere partiturer, framføringer og opplevelser av musikk samt gjennom observasjoner og undersøkelser av musikalsk atferd, ulike musikkulturer og musikkliv i videste forstand.

Faktaboks

uttale:
musˈikkvitenskap
også kjent som:

musikologi. Engelsk: musicology, tysk: Musikwissenschaft.

Disipliner

Musikkvitenskapens består av en rekke deldisipliner. Sentralt står studiet av musikkhistorie, som omhandler de forskjellige musikksjangrenes utvikling, deres former og stilarter. Etnomusikologi eller musikkantropologi omhandler studiet av musikken i forskjellige kulturer, eller undersøkelser av musikken i kulturell og sosial sammenheng. Musikkanalyse innebærer analytiske og komposisjonstekniske disipliner som harmonilære, kontrapunkt, rytmelære og instrumentasjonslære, det som også kalles musikkteori. Musikkpsykologi undersøker spørsmål knyttet til opplevelser av musikk, musikalitet og musikalsk utvikling, mens musikksosiologien behandler forholdet mellom musikk og samfunn. Musikkestetikk og musikkfilosofi tar opp grunnleggende spørsmål om musikkens vesen, dens meningskarakter og dens plass og verdi i menneskets liv. Musikkvitenskapen omfatter også disipliner som musikkterapi og musikkpedagogikk. Lydstudier hører også med til musikkvitenskapen, hvor for eksempel akustikk spiller en viktig rolle. Organologi, eller studiet av musikkinstrumenter, er også blant deldisiplinene. Også kunstbasert forskning (artistic research) er innlemmet i dagens musikkvitenskap.

Historikk

Europeisk musikkvitenskap har røtter i antikkens filosofi og spekulative tallteori, som ble videreført av middelalderens teoretikere. På 1700-tallet kom de første store musikkleksika og historiske fremstillinger, som foregriper den musikkhistoriske utforskningen av europeisk tonekunst på 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble den verkanalytiske beskrivelsen tillagt økende vekt. På samme tid ble musikkvitenskap etablert som universitetsfag ved de fleste større universitet i Europa og fra 1930-årene i USA. Fra midten av 1900-tallet har faget tatt opp i seg teori og metoder fra andre fag, som estetikk, antropologi, sosiologi, psykologi, medisin, informasjonsteknologi, medievitenskap med mer og derved utviklet ulike deldisipliner.

Globaliseringen av musikklivet har ført til økende vektlegging av utenomeuropeisk musikk i forskningen. Studier av musikk i mediene, som filmmusikk, musikkvideoer og musikk i dataspill, er tema for musikkvitenskapen i dag. Den økende digitaliseringen av musikkproduksjon og formidling av musikk i digitale medier har også skapt nye temaer for musikkvitenskapen.

Forskningtemaer

Musikkforskere studerer en rekke sider ved musikk og musikkliv. Dette kan være å bestemme forskjellige musikkbegrep, det vil si hvordan musikk oppfattes og betegnes. Musikkhistorikere kan for eksempel betegne musikk med et verkbegrep (opus), eller musikkpsykologen kan beskrive musikk som kroppsbaserte gester, eller som ikke-språklig kommunikasjon. Sosiologene, på sin side, kan for eksempel studere musikk som en vare. Et viktig tema for forskningen er hvordan vi lytter til musikk, og hvordan selve måten vi lytter på, kan påvirke opplevelsen. Hvordan musikk formes gjennom selve framførelsen er også blitt et tema på linje med studiet av partiturer. Musikk og emosjoner studeres innenfor alle delsdisiplinene i musikkvitenskapen, det samme gjelder studiet av musikkens bruk og funksjoner. Et sentralt tema, ikke minst for musikkestetikk og musikkfilosofi, er spørsmål knyttet til musikalsk mening og betydning. Etikk er også kommet inn som et viktig aspekt ved studiet av musikk.

Forskningsmetoder

Tradisjonelt har musikkforskerne benyttet seg av metoder som er vanlig i historisk forskning, hvor kildekritikk står sentralt sammen med historiografiske overveielser. Musikalsk analyse har også vært et framtredende verktøy, mens studier av musikalske opplevelser støtter seg til fenomenologiske metoder. Innenfor musikksosiologi og etnomusikologien er feltarbeid, deltakende observasjoner og kvalitative intervjuer vanlige. Bruk av spørreskjemaer og statistikk er også utbredt i musikksosiologien, mens musikkpsykologene også tyr til eksperimenter.

Organisasjoner

Viktige musikkvitenskapelige organisasjoner er International Musicological Society, European Society for the Cognitive Sciences of Music (ESCOM), Internationale Gesellschaft für Jazzforschung og Society for Ethnomusicology. De fleste musikkforskere her i landet er tilsluttet Norsk Musikkforskerlag, som har søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene. Musikkvitenskapelig forskning skjer i dag ved alle universitetene, Norges musikkhøgskole, ved flere andre høgskoler og ved Norges nasjonale musikkmuseum, Ringve Museum.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ruud, Even: Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget, 2016.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg