Faktaboks

Ebbe Hamerik

døpt Ebbe Hammerich

Født
5. september 1898, København (Fredriksberg), Danmark
Død
12. august 1951, Druknet i Kattegat under en seilertur
Ebbe Hamerik
Ebbe Hamerik
Av /𝒲.

Ebbe Hamerik var en dansk komponist og dirigent som anses som en av sin generasjons betydeligste danske orkesterdirigenter.

Ebbe Hamerik var sønn av Asger Hamerik og viser – som sin far – en suveren beherskelse av både komposisjons- og orkesterteknikken. Hans viktigste verk finnes innen opera og den symfoniske orkestermusikken med et høyst individuelt tonespråk. I tillegg har Ebbe Hamrik skrevet kammermusikk, orgel- og klaverstykker, samt sanger og korverk. Flere av hans verk viser påvirkning både fra dansk folkemusikk og Carl Nielsen.

Studier og musikalsk virksomhet

Som komponist regnes Ebbe Hamerik som autodidakt hva gjelder komposisjonsteknikk. Derimot regnes han som elev av sin far i musikkteori og orkestrering. Da han ble student i 1916, hadde han allerede komponert en del sanger. Frem til 1919 studerte han med den belgiske kapellmesteren og komponisten Frank van der Stucken (1858–1929). Han debuterte som dirigent i 1919, en debut som resulterte i at han ble ansatt som kordirigent ved Det Kongelige Teater i årene 1919–1922. I perioden fra 1922 til 1927 fortsatte han sine studier i utlandet. Fra 1927 til 1931 var Hamerik dirigent for «Musikforeningen», men klarte ikke å redde denne institusjonen fra nedleggelse i 1931. Etter dette virket Hamerik som dirigent i inn- og utland, blant annet i Wien, Leipzig og Dresden. I årene 1939 til 1943 var han jevnlig gjestedirigent i Danmarks Radio. Etter å ha deltatt i den finske vinterkrigen i 1939 vendte han tilbake til København. Fra da av avtok hans dirigentvirksomhet noe, mens han fikk desto mer tid til å komponere.

Estetikk

En meget stor del av Ebbe Hameriks karriere besto i å dirigere orkestret i «Det Kongelige Teater», «Musikforeningen» og «Det Kongelige Kapel». Her introduserte han moderne musikk fra det 20. århundre med verk av Béla Bartók, Maurice Ravel, Manuel de Falla, Zoltán Kodály samt Sergej Prokofjev og Igor Stravinskij.

Som komponist ønsket han å frigjøre seg fra romantikken, men forble likevel upåvirket av 1920-årenes antiromantiske og eksperimenterende retninger som de nye franske og tyske, den «ny-saklige» retningen, skolemusikkbevegelsen og tolvtonemusikken. Hans tonespråk må sies å være personlig og individuelt, kan virke uttenkt og kantet, men viser også melodisk varme og inderlighet. Hans femte og siste orkesterverk, «Cantus Firmus V» eller «Sinfonia breve», er et verk som stilistisk på mange måter er representativt for Hameriks musikk: Selv om det må karakteriseres som «moderne», taper det aldri i melodisk oppfinnsomhet og intensitet, harmonikken er ekspressiv, ikke aggressiv, og beveger seg fra et neoklassisk mot et mer spenningsfylt og romantisk uttrykk.

Verk i utvalg

Opera

  • «Stepan» (1922)
  • «Leonardo da Vinci» (1930)
  • «Marie Grubbe» (1940)
  • «Rejsekammeraten» (1943)
  • «Drømmerne» (1949)

Orkesterverk

  • Quasi Passacaglia e Fuga for strykeorkester/strykekvintett (1932)
  • Sinfonie Ouverture (1933/1948)
  • Symfonisk Suite fra operaen «Leonardo da Vinci» (1934)
  • Un Cantus Firmus I: Sinfonia molto breve (1937)
  • Cantus Firmus II: Sinfonia assai breve (1947)
  • Cantus firmus III: Sinfonia breve (1948)
  • Cantus firmus IV: Politonalita per orchestra piccola (1949)
  • Cantus firmus V: Sinfonia breve (1949)
  • Concerto molto breve for obo og orkester (1950)

Kammermusikk

  • Strykekvartett i d-moll (1917)
  • Strykekvartett i A-dur (1917)
  • Ballade for piano (1917)
  • Fantasi og Fuge for piano (1919)
  • Preludium og fuge for orgel (1919)
  • Petite Suite Venetienne for spinett (1923)
  • Mosaik, liten suite for solo-fiolin (1932)
  • Preludium og Allegro for fløyte, strykere og cembalo (1932)
  • Quasi Passacaglia e Fuga for strykekvintett/strykeorkester (1932)
  • Blåsekvintett (1942)
  • Solo – Duo – Trio for fiolin, bratsj og cello (1944)
  • Dialog for fiolin og bratsj
  • Dialog for obo og klarinett
  • Mosaikk nr. 2, miniatyrsuite for cello (solo)
  • Serenade, duett for mandolin og gitar
  • Sorana for fiolin og klaver

Til dette kommer en rekke romanser og korsanger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Richard Hove: Ebbe Hamerik i Dansk Biografisk Leksikon, 3. utg., Gyldendal 1979-84.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg