De forseggjorte bronselurene som er funnet ved utgravninger i Danmark, vitner om at musikken spilte en viktig rolle allerede i forhistorisk tid. Sagaene forteller om sang og spill på harpe, gigje og fiddle. De eldste kjente balladene stammer trolig fra 1200-tallet og har sikkert vært brukt i forbindelse med dans. Med kristendommen kom den gregorianske kirkesangen.

Et mer differensiert offentlig musikkliv vokste frem etter reformasjonen, med organister, stadsmusikanter og kantorer som dominerende aktører i byene. Hans Thomissøns salmebok (1569) og Niels Jespersøns Graduale ble fulgt av en rekke salme-og visebøker som vitner om en rik sangkultur, både i og utenfor kirken. Også antallet yrkesmusikere økte, og med Christian 3 og Frederik 2 begynte en oppblomstring av kunstmusikken. Ledende internasjonale komponister som Heinrich Schütz og John Dowland, og engelske og franske instrumentalister, tilførte musikklivet impulser fra utlandet. Dietrich Buxtehude, en av de ledende komponister innenfor den protestantiske kirkemusikk, var født på dansk grunn omkring 1637.

Sist på 1600-tallet ble balletter og operaer oppført ved hoffet. Operahuset i Bredgade som åpnet i 1702, tilfredsstilte de høyere kretsers smak for italiensk opera. De mer nasjonalt orienterte samlet seg i kretsen rundt Holberg. Deres virksomhet førte til det første offentlige konsertselskap, som senere avfødte andre mer private selskaper. Opera fikk også en bred plass ved Det Kgl. Teater (opprettet 1748). Johan Herman Wessels og Paolo Scalabrinis Kierlighed uden Strømper (1773) utløste en reaksjon mot den italienske operastils dominans. Johan Ernst Hartmann, Johann Abraham Peter Schulz, Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen, alle født i Tyskland og Claus Schall med flere skapte en nasjonal syngespilltradisjon.

Nasjonalromantikken brøt gjennom like etter 1800, med komponister som Christoph Ernst Friedrich Weyse og Friedrich Daniel Rudolph Kuhlau. Den nådde sitt høydepunkt med Niels W. Gades og Johan Peter Emilius Hartmanns store kor- og orkesterverker og scenemusikk, samt Peter Heises og Peter Erasmus Lange-Müllers romanser. Ballettkomponistene Holger Simon Paulli og Johannes Frederik Frøhlich og dansekomponisten Hans Christian Lumbye spilte også en viktig rolle.

Den betydeligste danske komponist etter romantikken er Carl Nielsen, som fikk avgjørende innflytelse på mange yngre kolleger helt frem til 1950-årene. Sammen med kirkemusikeren Thomas Laub kom han også til å få stor betydning for den folkelige sangen.

I 1920-årene fikk antiromantiske strømninger i europeisk kunstmusikk innpass med komponister som Jørgen Bentzon, Knudåge Riisager, Egge Hammerik, Flemming Weis og Finn Høffding. Stravinskij, Bartók, Hindemith og de franske Les Six øvde sterk innflytelse i mellomkrigstiden. Schönberg og Wienerskolen fikk først betydning etter 1950, og Darmstadtskolens innflytelse økte i 1960-årene. De ulike impulsene merkes hos Svend Erik Tarp, Herman D. Koppel, Jørgen Jersild, Svend S. Schultz, Vagn Holmboe, Niels Viggo Bentzon, Poul Rovsing Olsen, Leif Thybo, Svend Westergaard, Bernhard Lewkowitch, Else Marie PadePer Nørgaard, Ib Nørholm, Jan Maegaard, Tage Nielsen, Henning Christiansen, Pelle Gudmundsen-Holmgreen, Gunnar Berg og Mogens Winkel Holm.

Viktige konsertgivere innenfor kunstmusikken er orkesteret ved Det kgl. Kapel, Radiosymfoniorkestret, Århus Byorkester, Ålborg byorkester, Odense byorkester, Sønderjylland symfoniorkester og Sjælland symfoniorkester. Et stort antall organisasjoner griper inn i de fleste deler av musikklivet. På nyåret 2005 fikk Det Kgl. Teater avløsning som hovedscene for opera og ballet av det nye operahuset utenfor Amalienborg slott.

I 1930-årene slo jazzen igjennom. Den første danske jazzinnspilling ble gjort i 1935 med Svend Asmussen, som siden har vært en forgrunnsfigur i dansk jazz. Fra slutten av 50-tallet flyttet flere fremtredende amerikanske jazzmusikere som Stan Getz, Dexter Gordon og Ben Webster til København, og spilte regelmessig på jazzklubben Montmartre sammen med danske musikere som bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen og trommeslager Alex Riel. Den amerikanske jazztradisjonen fikk dermed stor betydning på det danske jazzmiljøet. Flere andre utøvere har vunnet høy internasjonal anerkjennelse, som trompeteren/flygelhornisten Palle Mikkelborg,  perkusjonist Marilyn Mazur, saksofonist Fredrik Lundin, pianist Carsten Dahl trommeslager Kresten Osgood, og gitarist Jakob Bro blant annet kjent for sitt samarbeid med den amerikanske trommeslageren Paul Motian.

Pop- og rockmusikken kan også oppvise et rikt mangfold. Grupper som Savage Rose og Gasolin' var blant de ledende i Norden i 1970-årene, og en rekke andre artister har et stort publikum også i Norge. Nevnes kan Kim Larsen, Trille, Anne Linnet, Sanne Salomonsen og Hanne Boel.

De viktigste musikkonservatoriene er i København (opprettet 1865), Århus (opprettet 1927), Ålborg, Esbjerg og Odense. En lærestol i musikkvitenskap ble opprettet ved universitetet 1924, senere er musikkvitenskap etablert ved universitetene i Århus og Ålborg. Fremtredende musikkforskere er Hortense Panum, Knud Jeppesen, J. P. Larsen, Nils Schiørring og Jan Maegaard. Fra 1950-årene har Dansk Folkemindesamling drevet omfattende dokumentasjon av folkelige musikktradisjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.