kamera

Camera obscura fra 1600-tallet. Etter hvert ble kameraene mindre, hullet ble erstattet med en linse, og veggen på motsatt side ble erstattet med mattglass, slik at bildet kunne betraktes fra utsiden.

av ukjent opphavsperson. Falt i det fri (Public domain)

Et kamera er et instrument til opptak av optisk dannede bilder (fotografier).

I prinsippet er et kamera et mørkt rom der lyset slippes inn gjennom en liten åpning og projiserer et bilde på en flate (se camera obscura). I det fotografiske kamera er hullet erstattet med et objektiv som gir bedre skarphet og større lysstyrke og der lysmengden som treffer flaten kan varieres med en blender. Ved analog fotografering anbringes en lysfølsom film for svart/hvitt eller farger på bildeflaten. I det digitale kamera er filmen erstattet av en elektronisk bildebrikke.

Et kamera har en innebygd lysmåler og annet tilhørende elektronisk utstyr, som for eksempel autofokus. Kameraet gir fotografen mulighet til å velge mellom forskjellige programmer, hvor lysmåler og avstandsmåler sørger for riktig eksponering og fokusering. Eksponeringsprogrammer har tre hovedfunksjoner:

  • Lukkertidsforvalg: Fotografen bestemmer lukkertiden og kameraet stiller blenderen etter den forvalgte lukkertiden.
  • Blenderforvalg: Fotografen bestemmer blenderen og kameraet stiller lukkeren etter den forvalgte blenderen.
  • Programautomatikk: Kameraet bestemmer både lukker og blender.

Avansert autofokus kan gjenkjenne den delen av motivet som skal være skarpt, såkalt følgefokus. Automatisk bildestabilisering er en funksjon som gjør det mulig å få skarpe bilder på lengre lukkertider uten å bruke stativ. Blitsmengden kan beregnes automatisk og GPS-enheter, enten innebygget eller som tilbehør, kan registrere hvilken lengde- og breddegrad og høyde over havet bildet er tatt på.

Alle programmene forenkler fotograferingen, men begrenser brukerens innflytelse på resultatet. Derfor velger mange erfarne fotografer å bruke hele eller deler av kameraet manuelt. Mens manuell innstilling var standard på kameraer tidligere, er det i hovedsak de avanserte kameraene som har denne muligheten i dag.

Moderne digitalkameraer har dessuten muligheten av å filme i videoformat, de beste klarer dette i 4K-format, et videoformat med fire ganger så høy oppløsning som Full HD. Følgelig har kameraet også innebygget mikrofon for lydopptak og gjerne uttak for ekstern mikrofon.

Kameraer blir gjerne inndelt i typer på bakgrunn av formatet på filmen eller bildebrikken. Storformatkamera bruker 4 x 5 tommer til 8 x 10 tommer og anvendes profesjonelt utendørs og i atelier. Mellomformatkamera brukte rullefilm (120-film) med 60 millimeter bildebredde, men er i dag byttet ut med bildebrikker i samme størrelse. . Dette formatet har i dag hovedsakelig profesjonell anvendelse i kameratyper som Hasselblad, men ble også benyttet i Kodaks første kameraer.

Et 35 millimeter-kamera brukte kassettfilm i «Leica-format,» oppkalt etter det første kameraet som benyttet bilder med 35 millimeter bredde og 24 millimeter høyde, og omfattet de mest utbredte og populære typene for både profesjonelle og amatører. Formatet lever videre innen digitale kameraer, blir referert til som fullformat eller FX-format og benyttes i både speilreflekskameraer og speilløse kameraer.

Forbrukerkameraer har i dag formater som er mindre enn FX-format fordi det er rimeligere og gjør kameraet mindre. de vanligste formatene er Four Thirds (13,5 x 18 millimeter) og DX-formaet eller APS-C (15,5 x 23,7 millimeter).

Speilreflekskameraer gir meget nøyaktig innstilling fordi fotografen ser gjennom selve objektivet. Derved kan utsnitt og fokusering kontrolleres direkte samtidig som lysmålingen også foregår gjennom objektivet og dermed blir svært presis. I slike kameraer benyttes utskiftbare objektiver med forskjellige brennvidder. Speilrefleksprinsippet brukes både i mellomformatkameraer og i 35 millimeterkameraer.

De første speilreflekskameraene fokuserte på arbeidsblender, det vil si at når bildet ble tatt med en liten lysåpning, var det vanskelig å fokusere nøyaktig fordi mattskiven ble kornet og mørk. Dette problemet ble løst ved at kameraet målte lyset på full blenderåpning og at det under eksponeringen blendet ned til den valgte arbeidsblenderen.

Et instantkamera er et kamera med selvfremkallende bilder og var fra 1970-årene for amatøren et alternativ til konvensjonelle kameraer. Kameraet ble funnet opp av Edwin Land, grunnleggeren av Polaroid Corporation, i 1948. Selv om flere produsenter etter hvert lanserte sine instantkameraer, ble Polaroid synonymt med instantkamera og selvfremkallende bilder.

Den profesjonelle fotografen brukte ofte spesialtilpasset bakstykke som et supplement i forarbeidet til et konvensjonelt opptak, primært for å sjekke eksponering og fokus. Instantkameraer forsvant da mobil- og digitalkameraet kom, men har fått en retro-rennesanse etter 2015.

Mens bildet ble fremkalt var det mulig å manipulere det fysisk og gi det et impresjonistisk uttrykk. Særlig Polaroid SX-70 var egnet til formålet, og Andy Warhol var en av kunstnerne som brukte dette som uttrykksform.

I 1980-årene ble det utviklet et system for filmløst kamera. Den analoge filmen er erstattet av en CCD-detektor eller CMOS-detektor hvor bildet registreres på en bildebrikke som består av lysfølsomme elektroniske komponenter som CCD eller CMOS og som lagres elektronisk på et minnekort. Bildene overføres fra kameraet vanligvis via en kabel eller wifi, eller fotografen flytter minnekortet over i en kortleser.

Det første digitalkameraet ble utviklet av Kodak i 1975, det hadde en oppløsning på 0,01 megepiksler og brukte 23 sekunder på å registrere bildet på en kassett. Sony presenterte sitt Mavica (Magnetic Video Camera) i 1981, det registerte bildet med analoge videosignaler på en floppydisk. Det første digitalkameraet på forbrukermarkedet kom fra Casio i 1987, og Canon laserte sitt ION i 1988, også for bruk med 2 tommers floppydisk. Omkring 2005 hadde digitale kameraer helt overtatt markedet.

Fra de første digitale kameraene for forbrukermarkedet kom tok det ti år før de overtok volummessig for analoge kameraer. Utviklingen av kameraer går mot større integrering av funksjoner som små datamaskiner, telefoner, og kameraer for video og stillbilder.

Virkemåte. Digitale kameraer er komplekse elektroniske systemer, hvor mange funksjoner og innstillinger som fokus, lystilpasning, fargekorrigering, tilleggslys/blitz og billedlagring med tilpasset komprimering vanligvis er automatisert. Digitale systemer deler opp informasjonen i små elementer, i kameraer kalles disse billedelementene piksler, fra amerikansk picture elements. Kameraer som gir bilder med tradisjonell fotokvalitet har fra to til fem millioner slike elementer. Elementene består oftest av to grønne, en rød og en blå sensor. De ekstra grønne elementene brukes for å bevare skarphet i bildet der man oppfatter det best. Hvert element påvirkes av lys, slik at det blir en elektrisk ladning som gjøres om til en tallverdi tilsvarende den relative lysmengden punktet er utsatt for under eksponeringen. Beregning ut fra det mørkeste og lyseste punktet i bildet bestemmer hvilke tallverdier det enkelte billedelement skal representeres med.

Kameraene har ofte en mindre, høyoppløst skjerm som brukes som søker før fotografering og hvor resultatet kan vises etter at bildet er tatt. Fra man trykker ned utløseren for å fotografere til bildet er ferdig, blir det foretatt lysberegninger, fokusering, overføring av ladning fra fotobrikken til en analog-digital konvertering, midlertidig lagring, og komprimering (se jpeg) til et lager i form av en minnebrikke. På tidligere kameraer gav gjennomgangen av alle disse funksjonene tidsforsinkelser, men nye, profesjonelle kameraer kan lagre et høyt antall eksponeringer i bufferen uten forsinkelse.

CMOS- og CCD-elementer har litt forskjellige egenskaper; CMOS er noe raskere og bruker mindre strøm, mens CCD er mer lysfølsom. CMOS overtar en stadig større del av markedet, også i profesjonelle kameraer. Det er vanlig å lage og bruke brikker med beskjæringsfaktor. Det fører til at brennvidden sammenlignes med brennvidden i et fullformatskamera, og en kortere brennvidde i et digitalkamera med beskjæringsfaktor gir samme bildevinkel som en lengre brennvidde for fullformatskamera. Mindre bildeelementer er rimeligere i produksjon og gir mer kompakte kameraer, men fører til at optikk ikke uten videre kan byttes mellom ulike kameraformater.

Et speilløst kamera er i prinsippet et speilrelflekskamera som ikke har behov for speil, men som i stedet sender søkerbildet til en elektronisk søker. Teknisk sett er kompaktkameraer også speilløse, men uttrykket speilløst kamera brukes til å beskrive kameraer med utskiftbar optikk og elektronisk søker. Et speilløst kamera kan bygges mer kompakt enn en speilrefleks, og likevel beholde størrelsen på bildebrikken. Speiløse kameraer er det neste steget i kameraevolusjonen, og produsenter som Hasselblad og Leica var blant de første som lanserte profesjonelle utgaver.

Et mobilkamera er et kamera som er innebygget i en smarttelefon og fungerer i prinsippet likt et vanlig digitalkamera, men er mindre avansert. Smarttelefonens skjerm brukes som søker og objektivet har ikke optisk, men digital zoom. Det fysiske formatet på bildebrikken er 3,4 x 4,5 millimeter. Mobilkameraet lagrer bildene som jpeg-filer og filmene i et videformat, f eks mpeg-4. Bildet eller filmen kan umiddelbart sendes over operatørens mobilnett.

Det første mobilkameraet ble solgt i 2000, men det var først da Apple lanserte iPhone i 2007 at mobilkamera ble allemannseie. I dag har nesten alle et mobilkamera med seg til enhver tid, noe som har ført til en revolusjon innen fotodokumentasjon. Uansett hva som skjer eller hvor det skjer, er det stor sannsynlighet for at noen har dokumentert hendelsen og at bildet eller filmen deles på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat eller Twitter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.