Portrettfotografi, fotografisk gjengivelse av én eller flere personer. Portrettfotografiet kan ha rent praktisk funksjon, slik som passbilder, det kan ha personlig betydning, slik som familieportretter, eller det kan også ha kunstnerisk kvalitet. Enkelte yrkesfotografer har spesialisert seg på portrettfotografi.

Portretter var tidlig en populær genre innen fotografien. Fra omkring 1841 var eksponeringstiden kortet ned til mellom 3 og 5 sekunder, og portrettfotografering tok en stor del av fotografens tid. Det var først og fremst middel- og overklassen i byene som hadde råd til å la seg fotografere. Fra 1860-årene ble teknikken forbedret og prisen så lav at det ble mulig for mennesker fra lavere samfunnslag å la seg fotografere.

Den skotske maleren David Octavius Hill skapte mellom 1843 og 1847 en rekke betydningsfulle portrettstudier; mange regner portrettfotografier fra siste del av 1800-tallet som det beste som er skapt. Julia Margaret Cameron, en engelsk fotoamatør, har tatt noen av de mest særpregede portretter i fotografiens historie.

Franskmennene Félix Nadar og Étienne Carjat er kjent for sine inntrengende portretter av samtidens kulturpersonligheter. Av senere fotografer som er kjent for sin portrettkunst er Irving Penn, Yousuf Karsh, Philippe Halsman og Richard Avedon. Av norske portrettfotografer må nevnes Jon Riise og Morten Krogvold

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.