Lomo

I perioden 1932 til 1935 utviklet GOMZ en kopi av Leicakameraet, kalt VOOMP 1, og omtrent samtidig begynte utviklingen av et speilreflekskamera inspirert av Contaxkameraet til det tyske Zeiss Ikon.

I 1962 ble GOMZ slått sammen med flere andre selskaper til LOMO og ble den eneste sovjetiske produsenten av lydfilmutstyr. Selskapet ble børsnotert i 1993 og omdøpt til LOMO PLC, og er notert på børsen i Moskva.

Kameraene er en liten del av produktporteføljen til Lomo, som inkluderer medisinsk utstyr, fiberoptikk og endoskoper, optiske komponenter og kameraer hovedsakelig til det russiske markedet og stater i det tidligere Sovjetunionen. Militærutstyr og vitenskapelige forskningsinstrumenter eksporteres til Israel, India, USA, Canada, Mexico og andre internasjonale markeder.

Det opprinnelige kompaktkameraet var utstyrt med vidvinkelobjektiv og hadde verken blits eller autofokus. Fabrikken som produserer Lomokamerane i St. Petersburg, var nær ved å gå konkurs da kameraet i 1992 ble «oppdaget» av en liten gruppe kunststudenter fra Østerrike som var på studietur til Praha. De oppdaget at objektivkonstruksjonen medførte både vignettering og fargestikk og ga et helt særegent uttrykk.

Ved å skape en ny fotografisk bevegelse, «lomografi», klarte disse entusiastene å skape ny interesse for kameraet, som nå selges over hele verden. I dag produseres en rekke ulike kameratyper og ekstrautstyr i tillegg til det klassiske Lomo-kameraet.

Over 200 000 mennesker er medlemmer av the Lomographic Society, som fra 1997 også har en avdeling i Norge. Lomografien kan sammenlignes med dogmebevegelsen i filmen; man søker tilbake til det enkle, ubevisste og spontane i utførelse og uttrykk. Den norske fotografen Cecilie Owren vant lomografiens verdensmesterskap i Tokyo i 2000.

• kamera