Oskar Barnack

Faktaboks

Oskar Barnack
Uttale
bˈarnack
Født
1. november 1879, Lynow, Nuthe-Urstromtal, Brandenburg, Tyskland
Død
16. januar 1939, Bad Nauheim, Hesse, Tyskland
Oscar Barnack
Av .
Av .

Oskar Barnack var en tysk kamerakonstruktør og fotograf som først og fremst er kjent for å ha utviklet prototypen på Leicakameraet, et kamera som skulle komme til å forandre fotografiet for all framtid.

Barnack ble født i den vesle landsbyen Lynow utenfor Berlin, men flyttet som treåring til Berlin sammen med foreldrene sine. I 1885 begynte han skolegang i Giesendorf og 1893 begynte han i lære for å bli mekaniker. I 1901 reiste han til Jena for å ta mesterbrev og begynte å arbeide i utviklingsavdelingen for mikroskoper hos Carl Zeiss. I 1911 ble han hentet til optikkfabrikken til Ernst Leitz II i Wetzlar. Leitz var på det tidspunktet verdens største produsent av mikroskoper. Barnack var redd han var uegnet for jobben på grunn av astma, men Ernst Leitz forsto at Barnack hadde talent.

Ved siden av sine oppgaver på fabrikken fotograferte han i Wetzlar og omegnen. Kameraer var store, tunge, bygget i tre, vanskelige og langsomme å arbeide med, og dette kombinert med astmaen sin fikk Barnacks ideen om å konstruere et kamera som var lite, enkelt, lett og raskt. Han fastsatte filmformatet til 24×36 millimeter med utgangspunkt i 35 millimeter kinofilm som ble benyttet horisontalt, mens kinofilmen benyttet filmen vertikalt, ergo i format 18×24 millimeter. Arbeidstittelen hans var Liliput Kamera og prototypen var klar i 1914 og har for ettertiden blitt referert til som ur-Leicaen. Kameraet var ment å være et hjelpemiddel for filmfotografene, som på en enkel måte kunne sjekke eksponering og komposisjon. En replika er utstilt i Leica Museum i Wetzlar i Tyskland, mens originalen ligger nedlåst i et hvelv.

Første verdenskrig satte en stopper for videre utvikling, men i 1920 besluttet Ernst Leizt å plukke opp ideen igjen og satte Barnack i samarbeid med objektivkonstruktøren Max Berek. Barnack hadde forsøkt ulike objektiver, men objektivene til filmopptakerne dekket bare et format på 18×24 millimeter, og eksisterende objektiver fra Leitz eller konkurrenten Zeiss var for store. Resultatet av samarbeidet ble et 50 millimeter normalobjektiv med lysstyrke 3,5, forløperen til Leicas berømte Elmarserie av objektiver. I 1923 produserte Leitz 31 testmodeller som fikk en blandet mottakelse, samtidig som Tyskland var dypt nede i en økonomisk bølgedal. Ernst Leitz besluttet likevel å lansere kameraet på vårmessen i 1924 Leipzig under navnet Leica 1. Leica er en sammentrekning av Leitz Camera. Kameraet ble en umiddelbar suksess. Kundegruppen var innledningsvis de avanserte amatørene, men snart fikk de profesjonelle fotografene også øynene opp for det lille, lette og diskrete kameraet, som Walter Bossard og senere Erich Salomon, Robert Capa, André Kertész og Henri Cartier-Bresson. Leica var de unge fotografenes kamera, og den nye generasjonen innen kunst og fotojournalistikk.

Selv om Oskar Barnack var mekanikermester, var han også fotograf, og det var nettopp hans kompetanse som fotograf som gjorde det mulig for ham å identifisere de behovene kameraet skulle dekke. Barnack var også en av de første fotografene som tok nyhetsbilder der menneskene kunne sees i sine naturlige omgivelser. Bildet fra vårflommen i Wetzlar som elven Lahn forårsaket regnes for å være det første nyhetsbilde som noensinne er tatt med et 35 millimeter kamera. Formatet ble standard for 35 millimeter analoge kameraer og formatet er videreført i fullformat digitalkameraer, såkalt FX-format.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg