Byens topografi preges av berggrunnen, hvor grunnfjell som stikker opp veksler med mellomliggende daler. Den gamle bykjernen, som ligger på lavlandet ved bredden av Göta älv, ble anlagt på 1600-tallet som en befestet by etter nederlandsk mønster. Bykjernen er omgitt av Vallgraven, en rest av de opprinnelige forsvarsanleggene, og deles av Stora Hamnkanalen i bydelene Inom Vallgraven og Nordstaden. Gatene er rette, de viktigste opprinnelig med kanaler som har gitt plass for senere utvidelse av gatebredden.
Ved Västra Hamngatan ligger Gustavi kyrka (Domkyrkan), opprinnelig fra 1633, gjenreist etter brann i nyklassisistisk stil i tiden 1808–1825. Ved Norra Hamngatan ligger Kulturhistoriska museet, Kristine kyrka (innviet i 1648, gjenreist etter brann i 1746). Ved Gustav Adolfs torg med statue av Gustav 2 Adolf ligger rådhuset (bygd i 1669, ombygd i 1814–1817), Stadshuset og børsen.
På 1900-tallet har byens cityområde gradvis forskjøvet seg sørøstover fra Gustav Adolfs torg langs Kungsgatan og paradegaten Kungsportsavenyn mot Götaplatsen, som er Göteborgs kulturelle sentrum med Konstmuseet (opprettet i 1861), Göteborgs stadsteater (innviet i 1934), Konserthuset (oppført i 1934–1935) og Stadsbiblioteket. Ved byggingen av det nye bank-, forretnings-, hotell- og kontorkomplekset Östra Nordstaden nær Centralstationen har cityfunksjonene siden 1970-årene også spredt seg nordøstover fra Gustav Adolfs torg. Göteborgsoperan ved Packhuskajen, tegnet av Jan Izikowitz og innviet i 1994, utgjør med sin djerve utforming et karakteristisk innslag i havnemiljøet.
Etter nedgangen i verftsindustrien på Hisingsstranden ble arealer her omgjort til boligområder i siste del av 1980-årene. Vallgraven kantes på østre bredd av store parkanlegg, blant annet Trädgårdsföreningen med Nordens største veksthus. Sør for denne ligger bydelen Vasastaden fra slutten av 1800-tallet, med murbebyggelse i 4–5 etasjer. Ved Vasagatan ligger Göteborgs universitet, Handelshögskolan og Röhsska konstslöjdmuseet.
Nordøst for Vasastaden ligger idrettsarenaen Nya Ullevi og den tidligere ekserserplassen Heden, nå bebygd med høye bolighus. Sørøst for Heden ligger utstillingslokalene til Svenska Mässan, som har vært holdt hvert år siden 1918, Scandinavium og fornøyelsesområdet Liseberg. Sør for Vasastaden er Johanneberg med blant annet Chalmers tekniska högskolas institutter, i sørvest den store Slottsskogen med en rekke sykehus, blant dem Sahlgrenska sjukhuset, og Botaniska trädgården. Vest for Vasastaden ligger arbeiderstrøkene Annedal, Haga, Masthugget og Stigberget med Göteborgs sjøfartsmuseum og Oceanografiska institutionen. Her ligger også den tidligere uthavnen Majorna med krokete gater. Bebyggelsen her har tidligere vært dominert av de såkalte landshövdingehusen fra slutten av 1800-tallet, med underste etasje i mur og de to øverste i tre, men store områder er siden 1960- og 1970-årene blitt sanert og bebygd med høyhus.
De tre viktigste industriområdene finnes langs havneområdene på Hisingen, langs Mölndalsån i sør og i Gamlestaden i nordøst ved Sävenåns utløp i Göta älv. Nyere boligområder i byens utkanter omfatter blant annet Backa på Hisingen og Västra Frölunda sørvest for sentrum, begge utbygd i 1960-årene, og Bergsjön og Angered fra 1970-årene nordøst for sentrum.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.