Göteborg

Göteborg, by i Sverige, landets nest største by, länshovedstad, ligger på begge sider av Göta älvs munning;

Göteborgs kommune har 564 039 innbyggere (2018). Den sammenhengende tettbebyggelsen strekker seg imidlertid ut i nabokommunene Mölndal og Partille, og har et folketall på 636 505 innbyggere (2017). Innenfor kommunens grenser ligger også tettstedet Torslanda (23 548 innbyggere) på øya Hisingen, samt en rekke mindre, spredte tettsteder. Byregionen Stor-Göteborg omfatter kommunene Göteborg, Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö, Ale, Lerum, Härryda, Mölndal, Partille og Kungsbacka med over 1 million innbyggere.

Göteborg er en av landets viktigste industribyer og industrien står for 20 % av Sveriges totale industriproduksjon, og 20 % av kommunens sysselsetting. Industrien er i stor grad knyttet til transportsektoren og omfatter bl.a. Volvos hovedfabrikker på Hisingen, Saab, SKF med produksjon av kulelagre, datamaskiner og telekommunikasjon m.m., Hasselblad med fotoapparater. Ellers produksjon av penner (Ballograf Bic), elektronikkvarer (Ericsson RadarElectronics), næringsmiddel- og grafisk industri, petroleumsraffinerier m.m. Skipsbyggingsindustrien var tidligere en hjørnestein i byens næringsliv med tre storverft (Eriksberg, Lindholmen og Götaverken). Den nå sterkt reduserte verftsindustrien er i større grad rettet mot offshore-virksomhet.

Göteborg har mange arbeidsplasser innen handel og samferdsel, samt bank og forsikring. Göteborg er videre et betydelig messe- og kongressenter.

Havneområdet har vært under utbygging siden slutten av 1800-tallet; i dag finnes flere spesialhavner, bl.a. Skandiahamnen (påbegynt 1963) helt i vest, Nordens største containerhavn, og oljehavnen Torshamnen. Frihavnen på Hisingen, midt imot cityområdet, ble opprettet 1922. Ca. 20–25 % av landets utenrikshandel går over byens havn. Eksporten omfatter fremfor alt biler, jern- og stålprodukter, kjemikalier og papir og tremasse. Importen består bl.a. av biler, frukt og grønnsaker, korn og petroleum. Her ligger også Sveriges ledende rederier (bl.a. Stena), og noen av landets største handelshus.

Byen er knutepunkt for Vest-Sveriges vei- og jernbanenett, og har båt- og fergeforbindelse med Danmark, Tyskland, England og Nederland. Den internasjonale lufthavnen Landvetter, ca. 20 km øst for Göteborg, ble åpnet 1977 og erstattet Torslanda på Hisingen som i dag brukes til innenlandstrafikk og charterflygninger. De to breddene av Göta älv bindes sammen av flere broer, bl.a. Älvsborgsbroen i den vestre delen av byen, og Tingstadstunnelen (E 6).

Byen har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, bl.a. Göteborgs universitet (grunnlagt 1891 som høyskole, universitet fra 1954) og Chalmers tekniska högskola (grunnlagt 1829). Det finnes også et stort antall kulturinstitusjoner, bl.a. universitetsbiblioteket, Sjøfartsmuseet, Göteborgs konstmuseum og Konsthallen ved Götaplatsen og andre museer, flere teatre, opera, botanisk hage m.m. Liseberg er ved siden av Gröna Lund i Stockholm Sveriges mest populære forlystelsesområde. Like ved ligger Världskulturmuseet (2004). Museet skal bidra til en nydefinering av Sveriges rolle i det internasjonale samfunn, motvirke rasisme og arbeide for integrasjon. Arkitekter: Cécile Brizac og Edgar Gonzalez. Scandinavium er en av Nordens største innendørsarenaer og brukes såvel til idrettsstevner som til utstillinger, konserter og andre kulturaktiviteter. På Nya Ullevi stadion, innviet 1958, er det arrangert en rekke skøytemesterskap, EM i fotball, VM i friidrett samt konserter. Norsk sjømannskirke.

Bybildet preges av berggrunnen, hvor grunnfjell som stikker opp veksler med mellomliggende daler. Den gamle bykjernen, som ligger på lavlandet ved bredden av Göta älv, ble anlagt på 1600-tallet som en befestet by etter nederlandsk mønster. Bykjernen er omgitt av Vallgraven, en rest av de opprinnelige forsvarsanleggene, og deles av Stora Hamnkanalen i bydelene Inom Vallgraven og Nordstaden. Gatene er rette, de viktigste opprinnelig med kanaler, som har gitt plass for senere utvidelse av gatebredden. Ved Västra Hamngatan ligger Gustavi kyrka (Domkyrkan), opprinnelig fra 1633, gjenreist etter brann i nyklassisistisk stil 1808–25. Ved Norra Hamngatan ligger Kulturhistoriska museet, Kristine kyrka (innviet 1648, gjenreist etter brann 1746) og ved Gustav Adolfs torg med statue av Gustav 2 Adolf, rådhuset (bygd 1669, ombygd 1814–17), Stadshuset og børsen. På 1900-tallet har byens cityområde gradvis forskjøvet seg sørøstover fra Gustav Adolfs torg langs Kungsgatan og paradegaten Kungsportsavenyn mot Götaplatsen, Göteborgs kulturelle sentrum med Konstmuseet (opprettet 1861), Göteborgs stadsteater (innviet 1934), Konserthuset (oppført 1934–35) og Stadsbiblioteket. Ved byggingen av det nye bank-, forretnings-, hotell- og kontorkomplekset Östra Nordstaden nær Centralstationen, har cityfunksjonene siden 1970-årene også spredt seg nordøstover fra Gustav Adolfs torg. Göteborgsoperan ved Packhuskajen, tegnet av Jan Izikowitz, innviet 1994, utgjør med sin djerve utforming et karakteristisk innslag i havnemiljøet. Etter nedgangen i verftsindustrien på Hisingsstranden ble arealer her omgjort til boligområder i siste del av 1980-årene. Vallgraven kantes på østre bredd av store parkanlegg, bl.a. Trädgårdsföreningen med Nordens største veksthus. Sør for denne ligger bydelen Vasastaden fra slutten av 1800-tallet, med murbebyggelse i 4–5 etasjer. Ved Vasagatan ligger Göteborgs universitet, Handelshögskolan og Röhsska konstslöjdmuseet. Nordøst for Vasastaden ligger idrettsstadion Nya Ullevi, og den tidligere ekserserplassen Heden, nå bebygd med høye bolighus. Sørøst for Heden ligger utstillingslokalene til Svenska Mässan, som har vært holdt hvert år siden 1918, Scandinavium og fornøyelsesområdet Liseberg. Sør for Vasastaden er Johanneberg med bl.a. Chalmers tekniska högskolas institutter, i sørvest den store Slottsskogen med en rekke sykehus, blant dem Sahlgrenska sjukhuset, og Botaniska trädgården. Vest for Vasastaden ligger arbeiderstrøkene Annedal, Haga, Masthugget, Stigberget med Göteborgs sjøfartsmuseum og Oceanografiska institutionen, den tidligere uthavnen Majorna med krokete gater, Sandorna m.m. Bebyggelsen her har tidligere vært dominert av de såkalte landshövdingehusen fra slutten av 1800-tallet med underste etasje i mur og de to øverste i tre, men store områder er siden 1960- og 1970-årene blitt sanert og bebygd med høyhus. De tre viktigste industriområdene finnes langs havneområdene på Hisingen, langs Mölndalsån i sør og i Gamlestaden i nordøst ved Sävenåns utløp i Göta älv. Nyere boligområder i byens utkanter omfatter bl.a. Backa på Hisingen og Västra Frölunda sørvest for sentrum, begge utbygd i 1960-årene, og Bergsjön og Angered fra 1970-årene nordøst for sentrum.

• Göteborgs historie

• Offisiell turistinformasjon for Göteborg
• Kommunenes hjemmeside