Göteborg. G. Milles’ statue Poseidon på Götaplatsen i byens sentrum. Herfra går den brede paradegaten Kungsportsavenyn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Göteborg Inom Vallgraven. Til høyre Nordstaden og Göta Älv. Utenfor vollgraven Trädgårdsföreningens park med Stora Teatern.
Ved det gamle havneområdet ligger Göteborgsoperan, innviet 1994.
Göteborg er Sveriges nest største by og länshovedstad for Västra Götalands län, beliggende på begge sider av Göta älvs munning i det nordlige Kattegat på landets vestkyst, om lag 140 kilometer sør for grensen mot Norge. Det nåværende Göteborg ble anlagt i 1619, men stedet har en historie helt tilbake til 1000-tallet.
jøtebˈårj
Göteborgs kommune har 579 000 innbyggere (2019). Den sammenhengende tettbebyggelsen strekker seg imidlertid ut i nabokommunene Mölndal og Partille, og har et folketall på 636 505 innbyggere (2017). Innenfor kommunens grenser ligger også tettstedet Torslanda (23 548 innbyggere) på øya Hisingen, samt en rekke mindre, spredte tettsteder. Byregionen Stor-Göteborg omfatter kommunene Göteborg, Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö, Ale, Lerum, Härryda, Mölndal, Partille og Kungsbacka med over 1 million innbyggere.
Göteborg er en av landets viktigste industribyer, og industrien står for 20 prosent av Sveriges totale industriproduksjon og 20 prosent av kommunens sysselsetting. Industrien er i stor grad knyttet til transportsektoren og omfatter blant annet Volvos hovedfabrikker på Hisingen, Saab, SKF med produksjon av kulelagre, datamaskiner og telekommunikasjon med mer, samt Hasselblad med fotoapparater. Ellers produksjon av penner (Ballograf Bic), elektronikkvarer (Ericsson RadarElectronics), næringsmiddel- og grafisk industri, petroleumsraffinerier med mer. Skipsbyggingsindustrien var tidligere en hjørnestein i byens næringsliv med tre storverft (Eriksberg, Lindholmen og Götaverken). Den nå sterkt reduserte verftsindustrien er i større grad rettet mot offshorevirksomhet.
Göteborg har mange arbeidsplasser innen handel og samferdsel, samt bank og forsikring. Göteborg er videre et betydelig messe- og kongressenter.
Havneområdet har vært under utbygging siden slutten av 1800-tallet; i dag finnes flere spesialhavner, blant annet Skandiahamnen (påbegynt 1963) helt i vest, Nordens største containerhavn, og oljehavnen Torshamnen. Frihavnen på Hisingen, midt imot cityområdet, ble opprettet i 1922. Cirka 20–25 prosent av landets utenrikshandel går over byens havn. Eksporten omfatter framfor alt biler, jern- og stålprodukter, kjemikalier og papir og tremasse. Importen består blant annet av biler, frukt og grønnsaker, korn og petroleum. Her ligger også Sveriges ledende rederier (blant annet Stena Line), og noen av landets største handelshus.
Norra Hamngatan. Trikken er en viktig del av byens kollektivtrafikksystem.
Byen er knutepunkt for Vest-Sveriges veg- og jernbanenett, og har båt- og fergeforbindelse med Danmark, Tyskland, England og Nederland. Göteborg havn er Skandinavias største. En tredel av Sveriges utenrikshandel går over Göteborg havn. I seilskutetiden (1600–1700-tallet) lå havnen nær bysentrum, men er flyttet lengre ut for å kunne ta imot større fartøy. I dag ligger det meste av havnen på Hisingen. Den internasjonale lufthavnen Landvetter, cirka 20 kilometer øst for Göteborg, ble åpnet i 1977 og erstattet Torslanda på Hisingen, som i dag brukes til innenlandstrafikk og charterflygninger. De to breddene av Göta älv bindes sammen av flere bruer, blant annet Älvsborgsbroen i den vestre delen av byen, og Tingstadstunnelen (E6).
Gustaf Adolfs torg. Til venstre rådhuset fra 1672, tegnet av Nicodemus Tessin d ä. Til høyre for dette Gunnar Asplunds rådhusanneks fra 1937. Stadshuset med gul fasade til høyre.
Byen har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet Göteborgs universitet (grunnlagt i 1891 som høyskole, universitet fra 1954) og Chalmers tekniska högskola (grunnlagt i 1829). Det finnes også et stort antall kulturinstitusjoner, blant annet universitetsbiblioteket, Sjøfartsmuseet, Göteborgs konstmuseum, Konsthallen ved Götaplatsen og andre museer, flere teatre, opera, botanisk hage med mer.
Liseberg er ved siden av Gröna Lund i Stockholm Sveriges mest populære forlystelsesområde. Like ved ligger Världskulturmuseet (2004). Museet skal bidra til en nydefinering av Sveriges rolle i det internasjonale samfunn, motvirke rasisme og arbeide for integrasjon. Bygget er tegnet av arkitektene Cécile Brizac og Edgar Gonzalez. Scandinavium er en av Nordens største innendørsarenaer og brukes såvel til idrettsstevner som til utstillinger, konserter og andre kulturaktiviteter. På Nya Ullevi stadion, innviet i 1958, er det arrangert en rekke skøytemesterskap, EM i fotball, VM i friidrett samt konserter. Byen har norsk sjømannskirke.
Göteborgs fiskehall ("Feskekörka"), tegnet av stadsarkitekt Victor von Gegerfelt 1874.
Byens topografi preges av berggrunnen, hvor grunnfjell som stikker opp veksler med mellomliggende daler. Den gamle bykjernen, som ligger på lavlandet ved bredden av Göta älv, ble anlagt på 1600-tallet som en befestet by etter nederlandsk mønster. Bykjernen er omgitt av Vallgraven, en rest av de opprinnelige forsvarsanleggene, og deles av Stora Hamnkanalen i bydelene Inom Vallgraven og Nordstaden. Gatene er rette, de viktigste opprinnelig med kanaler som har gitt plass for senere utvidelse av gatebredden.
Ved Västra Hamngatan ligger Gustavi kyrka (Domkyrkan), opprinnelig fra 1633, gjenreist etter brann i nyklassisistisk stil i tiden 1808–1825. Ved Norra Hamngatan ligger Kulturhistoriska museet, Kristine kyrka (innviet i 1648, gjenreist etter brann i 1746). Ved Gustav Adolfs torg med statue av Gustav 2 Adolf ligger rådhuset (bygd i 1669, ombygd i 1814–1817), Stadshuset og børsen.
På 1900-tallet har byens cityområde gradvis forskjøvet seg sørøstover fra Gustav Adolfs torg langs Kungsgatan og paradegaten Kungsportsavenyn mot Götaplatsen, som er Göteborgs kulturelle sentrum med Konstmuseet (opprettet i 1861), Göteborgs stadsteater (innviet i 1934), Konserthuset (oppført i 1934–1935) og Stadsbiblioteket. Ved byggingen av det nye bank-, forretnings-, hotell- og kontorkomplekset Östra Nordstaden nær Centralstationen har cityfunksjonene siden 1970-årene også spredt seg nordøstover fra Gustav Adolfs torg. Göteborgsoperan ved Packhuskajen, tegnet av Jan Izikowitz og innviet i 1994, utgjør med sin djerve utforming et karakteristisk innslag i havnemiljøet.
Etter nedgangen i verftsindustrien på Hisingsstranden ble arealer her omgjort til boligområder i siste del av 1980-årene. Vallgraven kantes på østre bredd av store parkanlegg, blant annet Trädgårdsföreningen med Nordens største veksthus. Sør for denne ligger bydelen Vasastaden fra slutten av 1800-tallet, med murbebyggelse i 4–5 etasjer. Ved Vasagatan ligger Göteborgs universitet, Handelshögskolan og Röhsska konstslöjdmuseet.
Nordøst for Vasastaden ligger idrettsarenaen Nya Ullevi og den tidligere ekserserplassen Heden, nå bebygd med høye bolighus. Sørøst for Heden ligger utstillingslokalene til Svenska Mässan, som har vært holdt hvert år siden 1918, Scandinavium og fornøyelsesområdet Liseberg. Sør for Vasastaden er Johanneberg med blant annet Chalmers tekniska högskolas institutter, i sørvest den store Slottsskogen med en rekke sykehus, blant dem Sahlgrenska sjukhuset, og Botaniska trädgården. Vest for Vasastaden ligger arbeiderstrøkene Annedal, Haga, Masthugget og Stigberget med Göteborgs sjøfartsmuseum og Oceanografiska institutionen. Her ligger også den tidligere uthavnen Majorna med krokete gater. Bebyggelsen her har tidligere vært dominert av de såkalte landshövdingehusen fra slutten av 1800-tallet, med underste etasje i mur og de to øverste i tre, men store områder er siden 1960- og 1970-årene blitt sanert og bebygd med høyhus.
De tre viktigste industriområdene finnes langs havneområdene på Hisingen, langs Mölndalsån i sør og i Gamlestaden i nordøst ved Sävenåns utløp i Göta älv. Nyere boligområder i byens utkanter omfatter blant annet Backa på Hisingen og Västra Frölunda sørvest for sentrum, begge utbygd i 1960-årene, og Bergsjön og Angered fra 1970-årene nordøst for sentrum.
Det nåværende Göteborg ble anlagt i 1619 av Gustav 2 Adolf og fikk byprivilegier i 1621.
Byen har imidlertid hatt flere eldre forgjengere; eldst er Lödöse sør for Lilla Edet fra 1000-tallet. Beliggenheten rundt 40 kilometer ovenfor Göta älvs utløp var betinget av at Sveriges grenser ikke nådde fram til havet før på midten av 1200-tallet. En ny by ved Säveåns utløp i Göta älv ble anlagt under Sten Sture d.e., som i 1473 fikk privilegier som Nya Lödöse (Nylöse). Da heller ikke denne ville trives, gav Karl 9 i 1607 privilegier til en by på Hisingen vis-à-vis Älvsborg. Den ble imidlertid ødelagt i 1611 og var sammen med Älvsborg og Nylöse på danske hender en tid framover.
Etter innløsningen av Älvsborg lot Gustav 2 Adolf byen gjenreise på fastlandssiden. Interimsprivilegier ble utstedt i 1621, og innbyggerne i Nylöse og Älvsborg ble pålagt å flytte til den nye byen, dit det også kom mange nederlendere, senere også tyskere og skotter.
Göteborg ble snart Sveriges nest største by. Framgangen fortsatte også etter at byen etter fredsslutningene i Brömsebro og Roskilde i 1658 (da Sverige fikk Bohuslän fra Norge etter Krabbekrigen) ikke lenger var landets eneste vestkysthavn. Jerneksporten til England var viktig og innledet den vestorientering som har preget byen – likeså kaperfarten i 1715–1718. Av særlig betydning ble det at byen i 1731–1814 var sete for Ostindiska kompaniet og tjente godt på det rike sildefisket i 1747–1806. Under fastlandssperringen under napoleonskrigene var Göteborg et av de viktigste opplagsstedene for britiske varer.
Åpningen av Trollhätte kanal i 1800 og jernbanebyggingen (Västra stambanan, bygget i 1856–1862) gav nye muligheter for byens næringsliv, som siden 1850-årene har vært preget av den industrielle ekspansjon. Bomullsindustrien hadde i begynnelsen av 1800-tallet fått stor betydning, og det vokste etter hvert også fram metall-, papir- og treindustri. På 1900-tallet har verkstedindustrien overtatt plassen som den ledende industrigren, blant annet takket være Volvos og SKFs store fabrikkanlegg. Den sterke vekten på verkstedindustrien førte til at byen ble hardt rammet under krisene på 1970-tallet.
Göteborg. Kart over sentrum. Tallene viser til: 1) Centralstationen. 2) Rådhuset. 3) Folkets hus. 4) Universitetet. 5) Sahlgrenska sjukhuset. 6) Chalmers Tekniska Högskola. 7) Museum. 8) Scandinavium.
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.