Erich Salomon var en tysk jurist og fotograf. Han var spesielt kjent for bilder tatt i tilgjengelig lys, og spesialiserte seg etter hvert på å vise statsmenn fra en mindre formell side enn det som hadde vært vanlig. Salomon ble på denne måten kjent som en av fotoreportasjens foregangsmenn. Han regnes for å være opphavsmannen til yrkestittelen fotojournalist.
Fotoboken Berümte Zeitgenossen in unbewachten Augenblicken inneholder bilder av mer enn 170 kjente menn og kvinner.
Erich Salomon var sønn av den velstående jødiske bankmannen Emil Salomon og Therese Schüler. Han snakket flere språk og beveget seg med naturlig sikkerhet på den sosiale arena takket være sin overklassebakgrunn. Han tok en doktorgrad i jus ved universitet i Rostock i 1913. Under første verdenskrig tjente han på vestfronten og ble tatt til fange av franskmennene høsten 1914. I 1918 ble han løslatt i forbindelse med en fangeutveksling. Salomon hadde to barn med kona Maggy Schüler, sønnene Dirk og Otto Erich.
Salomon flyktet til Nederland etter at nazistene kom til makten i Tyskland i 1933. Da tyskerne senere okkuperte Nederland måtte Salomon gå i dekning sammen med familien. I 1944 ble Salomon, hans kone og sønnen Dirk deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt og deretter overført til Auschwitz-Birkenau hvor alle tre ble drept 7. juli 1944. Otto Erich unnslapp til London.
I Berlin begynte Erich Salomon som aksjemegler, men fordi familiens formue krympet dramatisk på grunn av den kraftige inflasjonen grunnla han et drosjeselskap. Gjennom drosjevirksomheten kom han i kontakt med Ullstein Verlag, hvor han fikk jobb i reklameavdelingen fra 1925. For å få bedre lønn begynte han å fotografere for forlaget, og etter å ha fått publisert noen fotoreportasjer sa han opp jobben og begynte som frilanser. Han ble snart en stjerne i bransjen og i løpet av fem år leverte han omkring 350 reportasjer. Salomon var den første fotografen som fikk tillatelse til å ta bilder i Det hvite hus i Washington DC.
Da nasjonalsosialistene overtok makten i 1933, oppholdt Salomon seg i Haag i Nederland, konas hjemland. Det fotografiske materialet som befant seg i Berlin ble ødelagt, men rundt 400 negativer ble reddet av én av hans sønner. Salomon forsøkte å arbeide fra eksil, men bare med begrenset virksomhet.
På Salomons tid brukte pressefotografer uhåndterlige platekameraer, laget for glassnegativer på opptil 13 x 18 centimeter. Salomon anskaffet seg i stedet et Ermanox-kamera, et nyutviklet relativt lite kamera med et svært lyssterkt objektiv etter tidens standard, f/2. Kameraet muliggjorde øyeblikksbilder selv i svakt lys, og innendørsbilder uten blits eller stativ.
I 1930 begynte Salomon å fotografere med det enda mindre og mer diskrete Leica-kameraet. For å arbeide mest mulig umerkelig brukte Salomon ofte en snorutløser og utviklet en rekke ulike måter å skjule kameraets tilstedeværelse på. Med de kompakte kameraene utviklet Salomon sin typiske fotografiske stil som gjorde ham verdensberømt og skulle få varig innflytelse på pressefotografering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.