E-post, dokumenter og meldinger som blir sendt over et datanettverk, fra en datamaskin til en annen. Mottaker og avsender leser og skriver sin post i en e-postleser, f.eks. Microsofts Outlook eller Apples Mail, der brukeren kan oppbevare, sortere og søke i sine meldinger. En e-post kan også ha vedlegg, som er egne dokumenter, musikkfiler, bilder eller data av annet format enn lesbar tekst. En mottaker av en e-post må ha en e-postadresse godkjent hos leverandøren av e-posttjenesten.

E-post overføringer foregår etter faste dataprotokoller som spesifiserer på hvilken måte datamaskinene skal kommunisere med hverandre. De mest brukte er SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) som beskriver hvordan forsendelse av e-post skal finne sted. For å få sendt post over Internett må man vanligvis spesifisere en SMTP-Server (tjener) som er den maskinen som sørger for at utgående post blir levert mottaker.

For å motta posten benytter man ofte protokollene POP3 (Post Office Protocol 3) eller IMAP (Internet Message Access Protocol). En e-postleser benytter disse standardene for å lese posten fra den tjener-maskinen som har mottatt meldingen på vegne av brukeren.

Mange bedrifter benytter seg av automatisk utsendelse av e-post i reklameøyemed. Dersom denne informasjonen er uønsket av mottakeren, kalles e-posten for spam (eng. 'dårlig svinekjøtt på boks'). For å sortere ut hva som er spam benytter mange seg av et spamfilter. Dette er et program som forsøker å automatisk filtrere ut denne type post for brukeren. 

Spredninger av datavirus foregår ofte gjennom e-post, og de fleste e-postlesere har derfor et antivirusprogram som skal sørge for at maskinen ikke blir infisert når brukeren sender eller mottar post.

Med datamaskinene fulgte diverse systemer for  meldingsformidling, først brukt  internt i desentrale virksomheter (luftfart, banker, forsvar). Fra 1968 leverte General Electric Information System Co (GEISCO) en kommersiell allmenn og global e-posttjeneste også til Norge, der brukerne via telefonnettet kunne kople seg  med modem til en lokal formidlingssentral utplassert i Oslo. Gjennom 1970-årene oppstod en rekke kommersielle datanett som omfattet moderne former for e-posttjenester (Tymnet, EDS, Telenet, m.fl). Likeledes ble det utviklet datanett innenfor forskningsmiljøer, som også tilbød e-postfunksjoner. Løsningen valgt hos det amerikanske ARPA-nettet er ført videre fra 1980-årene til den ovennevte e-postfunksjonen i Internett.

Med etableringen av det digitale mobiltelefonnettet GSM i 1990-årene fulgte den meget populære funksjonen SMS ("Short Message Service") direkte mellom de personlige  mobilapparatene. Her utnyttes til fremføring av meldingene overskuddskapasitet i det interne systemet som nyttes til kontroll-signaleringen for mobilsamtalene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.