E-post, dokumenter og meldinger som blir sendt over et datanettverk, fra en datamaskin til en annen. Mottaker og avsender leser og skriver sin post i en e-postleser, f.eks. Microsofts Outlook eller Apples Mail, der brukeren kan oppbevare, sortere og søke i sine meldinger. En e-post kan også ha vedlegg, som er egne dokumenter, musikkfiler, bilder eller data av annet format enn lesbar tekst. En mottaker av en e-post må ha en e-postadresse godkjent hos leverandøren av e-posttjenesten.

E-post overføringer foregår etter faste dataprotokoller som spesifiserer på hvilken måte datamaskinene skal kommunisere med hverandre. De mest brukte er SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) som beskriver hvordan forsendelse av e-post skal finne sted. For å få sendt post over Internett må man vanligvis spesifisere en SMTP-Server (tjener) som er den maskinen som sørger for at utgående post blir levert mottaker.

For å motta posten benytter man ofte protokollene POP3 (Post Office Protocol 3) eller IMAP (Internet Message Access Protocol). En e-postleser benytter disse standardene for å lese posten fra den tjener-maskinen som har mottatt meldingen på vegne av brukeren.

Mange bedrifter benytter seg av automatisk utsendelse av e-post i reklameøyemed. Dersom denne informasjonen er uønsket av mottakeren, kalles e-posten for spam (eng. 'dårlig svinekjøtt på boks'). For å sortere ut hva som er spam benytter mange seg av et spamfilter. Dette er et program som forsøker å automatisk filtrere ut denne type post for brukeren. 

Spredninger av datavirus foregår ofte gjennom e-post, og de fleste e-postlesere har derfor et antivirusprogram som skal sørge for at maskinen ikke blir infisert når brukeren sender eller mottar post.

Med datamaskinene fulgte diverse systemer for  meldingsformidling, først brukt  internt i desentrale virksomheter (luftfart, banker, forsvar). Fra 1968 leverte General Electric Information System Co (GEISCO) en kommersiell allmenn og global e-posttjeneste også til Norge, der brukerne via telefonnettet kunne kople seg  med modem til en lokal formidlingssentral utplassert i Oslo. Gjennom 1970-årene oppstod en rekke kommersielle datanett som omfattet moderne former for e-posttjenester (Tymnet, EDS, Telenet, m.fl). Likeledes ble det utviklet datanett innenfor forskningsmiljøer, som også tilbød e-postfunksjoner. Løsningen valgt hos det amerikanske ARPA-nettet er ført videre fra 1980-årene til den ovennevte e-postfunksjonen i Internett.

Med etableringen av det digitale mobiltelefonnettet GSM i 1990-årene fulgte den meget populære funksjonen SMS ("Short Message Service") direkte mellom de personlige  mobilapparatene. Her utnyttes til fremføring av meldingene overskuddskapasitet i det interne systemet som nyttes til kontroll-signaleringen for mobilsamtalene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.