CMOS i kamera

Et transistorpar sammen med en lysfølsom diode gir løsninger med egenskaper som har vist seg velegnet i kameraer, både for stillbilder og film.

I godt lys kan CMOS-brikker gi svært kort eksponeringstid, og CMOS tåler også svært sterkt lys. Hvis man fotograferer glødetråden i en lyskaster, kan også detaljer i omgivelsen og bakgrunnen vises uten å bli ødelagt av det skarpe lyset, forutsatt at reflekser i optikk og innvendige konstruksjoner er dempet. På CMOS-brikker kan hvert enkelt punkt hentes frem direkte, slik at beregning av enkelte områder og tømming av brikken går raskere og med mindre energi enn ved CCD-teknologi.

Grunnen til at CMOS-brikker lenge ikke overtok for CCD-detektorer, er at de var mer utsatt for termisk og elektronisk støy ved svake signaler. Bilder i dårlig lys kan se ut som et TV-bilde med «snø», og de enkelte elementene varierer med hensyn til følsomhet og linearitet. Man legger inn en elektronisk «maske» som viser hvert enkelt elements egenskap for å kompensere, men dette gir seg utslag i kompleksitet og tid for hver eksponering. Den teknologiske utviklingen går imidlertid fort, og CMOS-brikker finner plass i stadig flere kameraer, for eksempel Hasselblad.