Faktaboks

George Eastman
Uttale
ˈi:stmən
Født
12. juli 1854, Waterville, New York, USA
Død
14. mars 1932, Rochester, New York, USA
George Eastman på 3-cents frimerke, 1954.
George Eastman på 3-cents frimerke, 1954.
Av .

George Eastman

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

George Eastman var en amerikansk gründer, oppfinner, industrimann og filantrop, som med lanseringen av Kodak-kameraet åpnet for amatørfotografering i stor skala.

Oppvekst og unge år

George Eastman var den yngste av tre barn og eneste sønn av George Washington Eastman og Maria Kilbourn. Da han var fem år gammel flyttet familien fra husmannsplassen Eastman til Rochester. Husmannsplassen er senere flyttet til Genesee Country Museum i Mumford utenfor Rochester i delstaten New York. Faren hans døde tidlig og familien led stor økonomisk nød. Eastman fortsatte på skolen til han var fjorten år, men måtte da avbryte utdannelsen for å forsørge sin mor som var enke, og sine to søstre. Gutten var heller ansett for ikke å være spesielt begavet målt mot datidens akademiske standard.

Eastman begynte yrkeskarrieren som hjelpegutt i et forsikringsselskap. Lønnen var ikke god nok til å dekke familiens utgifter, så han studerte regnskap på fritiden for å kunne skaffe seg en bedre betalt jobb. Etter fem år i forsikring fikk han en langt bedre betalt jobb i Rochester Savings Bank. Eastmans evne til å overvinne økonomisk motgang, hans teft for ledelse og hans oppfinnsomhet gjorde ham til en suksessrik entreprenør allerede midt i tjueårene.

De første eksperimentene

Da Eastman var 24 år gammel, planla han en tur til Santo Domingo. En kollega av ham foreslo at han skulle dokumentere turen, så Eastman kjøpte et komplett sett med fotografisk utstyr. Kameraet brukte våtplater, var både stort og tungt og trengte et solid stativ for å stå i ro. Dessuten måtte han ha et mørkt telt der han kunne spre fotografisk emulsjon på glassplatene og eksponere dem før de tørket. Eastman tok aldri turen til Santo Domingo, men ble fullstendig slukt av fotografering og forsøkte å forenkle den kompliserte prosessen. I britiske magasiner leste han hvordan fotografer laget sine egne gelatinemulsjoner, en emulsjon som forble lysfølsom etter at den hadde tørket. Han brukte en av formlene fra et av magasinene og begynte å utvikle sin egen.

Eastman arbeidet i banken på dagtid og eksperimenterte på morens kjøkken om natten. Etter tre år med eksperimenter hadde han en formel som fungerte, og i 1880 hadde han ikke bare funnet opp en tørrplateformel, men også en maskin som kunne framstille platene i store mengder. Eastman skjønte at han kunne selge tørrplater til andre fotografer.

Et firma blir født

London var sentrum for fotografiet og dets forretningsverden, så Eastman dro dit i 1879 for å patentere maskinen som kunne framstille tørrplater. Patentet ble innvilget året etter, og leide han tredje etasje i en bygning på State Street i Rochester og startet opp produksjonen. Satsingen var suksessrik, og forretningsmannen Henry A. Strong var så imponert over Eastman at han investerte penger i de nye selskapet.

1. januar 1881 etablerte Eastman og Strong Eastman Dry Plate Company for fabrikasjon av tørre fotografiske plater. Eastman sa opp stillingen sin i banken senere samme år for å vie all sin tid og energi til den nye virksomheten. Han ledet aktivt alle sider av firmaets aktiviteter samtidig som han fortsatte forskningen for å gjøre fotografering enklere. I 1884 hadde partnerskapet mellom Eastman og Strong ført til etableringen av et nytt og større selskap, Eastman Dry Plate and Film Company, med fjorten aksjonærer.

Sammen med William H. Walker utviklet Eastman en rullholder for negativt papir i 1885, og dette ble begynnelsen til en revolusjon innen fotografi. Fra 1892 av het selskapet Eastman Kodak Company.

Kodaknavnet

I 1888 kom ordet Kodak til. Eastman mente at selskapet måtte ha et navn som ikke kunne assosieres med noe annet. Det skulle være kort og det skulle ikke være mulig å uttale det feil, på noe språk. Han hadde personlig en forkjærlighet for bokstaven K, og til tross for at det finnes mange spekulasjoner på hvordan navnet ble funnet på, tok Eastman det nærmest ut av luften ved å prøve forskjellige bokstavkombinasjoner som dannet ord som begynte på K.

Forretningsprinsipper

George Eastman bygget sin virksomhet på fire grunnleggende prinsipper:

  • Kundeorientering
  • Masseproduksjon med lave kostnader
  • Verdensomspennende distribusjon
  • Omfattende reklame

Eastman så på alle de fire prinsippene som nært beslektet. Han kunne ikke forsvare masseproduksjon uten bred distribusjon, og distribusjon trengte støtte fra reklame. Helt fra begynnelsen av var selskapets filosofi at oppfyllelse av kundenes behov og ønsker var veien til suksess.

Selskapet gikk nesten konkurs i begynnelsen, da det leverte ubrukelige tørrplater til forhandlerne og Estman måtte bruke den siste dollaren for å erstatte de ubrukelige produktene med nye, men de satt likevel tilbake med det viktigste – et godt rykte.

Fra glassplater til rullefilm

Gradvis gikk det opp for Eastman at firmaet ikke bare laget tørrplater, det begynte å gjøre fotografering til en hverdagslig sak. Målet hans var å gjøre kameraet like praktisk som blyanten, og de neste eksperimentene var konsentrert rundt å finne en lettere og mer fleksibel base enn glass. Hans første forsøk var å legge fotografisk emulsjon på papir og legge rullen i en kassett, men i 1883 overrasket han hele næringen ved å lansere rullefilm som kunne tilpasses nesten alle platekameraer på markedet. Imidlertid var ikke papiret et ideelt grunnlag å legge emulsjon på, fordi papirstrukturen gjerne ble gjengitt på det ferdige bildet.

Eastmans løsning var å først legge et vanlig lag med oppløselig gelatin på papiret og deretter et lag uoppløselig, lysfølsomt gelatin. Etter eksponeringen ble gelatinet som bar bildet fjernet fra papiret, overført til et ark med klar gelatin og til slutt lakkert med kollodion, som dermed dannet en sterk og fleksibel film. Eastman hadde forventet at alle som benyttet glassplater ville gå over til film, men det skjedde ikke. Antallet fotografer som gjorde det var faktisk ganske beskjedent, derfor måtte Eastman nå ut til allmenheten for å få bygget det store firmaet han ønsket.

Kodak-kameraet introduseres

George Eastman fotograferer med Kodak Brownie, 1890.

Eastmans aller første kamera fikk navnet Detective og solgte dårlig. Bare 50 eksemplarer ble laget, og i 1888 lanserte Eastman et langt bedre og mer vellykket kamera, Kodak, og samtidig lanserte han slagordet «Du trykker på knappen, vi gjør resten» (You press the button, we do the rest), som har blitt ikonisk. Kameraet hadde en rullefilm med 100 eksponeringer, bildene var sirkulære med en diameter på 6,35 centimeter. Når alle bildene var tatt sendte fotografen kameraet til Kodak i Rochester som fremkalte filmen, kopierte bildene, satte inn en ny film og returnerte kameraet. Kamera med film kostet 25 dollar, filmbytte og kopiering kostet 10. Eastman skrev selv bruksanvisningen etter at reklametekstforfatteren mislyktes fordi han ikke forsto enkelheten i kameraet. Modellen ble modifisert i 1889 og fikk navnet No.2 Kodak, og fra da av gikk det første under navnet No. 1 Kodak og har blitt et verdifullt samleobjekt.

George Eastman mente at kameraet hans tiltrakk seg to typer fotografer; den første var sanne amatører som var villige til å bruke både tid og penger på å lære seg kunsten å fotografere. Den andre var mennesker som bare ville ha fotografiet som et minne og ikke var interessert i alt det andre. Eastman bestemte seg for å annonsere mot begge målgruppene, men innså fort at den siste gruppen kunne utvides til praktisk talt hvert eneste menneske på kloden. Fotografering hadde fram til da vært mannsdominert, men med Kodak-kameraet begynte også kvinner å fotografere.

Kodak Brownie

No 2 Kodak Brownie
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kodak Brownie ble lansert i 1900 og var fra første stund en stor suksess. Det var bygget i papp og hadde et primitivt objektiv, men fotografering hadde aldri vært enklere. Kameraet var funnet opp av Frank A. Brownell og oppkalt etter en godlynt nisse i britiske folkeeventyr. Kameraet ble markedsført mot og med barn, men også viktige, seriøse fotografer tok Brownie-kameraet i bruk, for eksempel Henri Cartier-Bresson, Alice Seely Harris og Jacques Henri Lartigue. Det første året produserte selskapet mer enn 150 000 Brownie-kameraer, og fram til det siste kameraet ble laget i 1986 hadde mange millioner av dem funnet sin vei ut i markedet.

Sosial samvittighet

Eastman mente at de ansatte måtte ha mer enn bare god lønn og var langt forut for sin tid i dette synet. Han begynte tidlig å planlegge en utbytteutbetaling, og i 1899 ga han hver og en som jobbet for ham en gave av sine egne penger. Senere satte han opp et lønnssystem der de ansatte fikk en godtgjørelse knyttet til aksjeutbyttet. Han mente at selskapets tilstand og suksess ikke bare var avhengig av oppfinnelser og patenter, men også ansattes innstilling og lojalitet. I 1919 ga han en tredjedel av aksjene sine til ansatte, som den gangen hadde en verdi på 10 millioner dollar. Senere opprettet han også pensjons-, livsforsikrings- og uføreordninger.

Donasjoner

George Eastman er like kjent for sin filantropi som sitt banebrytende arbeid innen fotografering. Han var en stor beundrer av Massachusetts Institute of Technology fordi en del av hans beste assistenter hadde kommet nyutdannet derfra. Donasjonene dit ble gitt anonymt under navnet Mr. Smith.

Eastman mente at hvis et menneske eier rikdom, må han ta et valg når pengene hoper seg opp. Han kunne samle dem i en haug og overlate dem til arvingene etter at han var død, eller han kunne få satt dem i arbeid mens han fortsatt levde. Eastman valgte det siste. Han var genuint opptatt av utdannelse fordi han mente verdens fremgang nesten utelukkende beror på utdannelse.

George Eastman døde 77 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg